Sankt Elms ild
- For den amerikanske ungdomsfilmen fra 1985, se St. Elmo's Fire (film)
Sankt Elms ild (også corpo santo) er en svak duskformet elektrisk utladning fra oppstikkende gjenstander som fjelltopper, tårnspir, lynavledere og mastetopper. Den syns i mørket som et svakt lysende, oppadrettet lysskinn rundt disse gjenstandene – ofte sammen med et sprakende lyd for den som befinner seg tilstrekkelig nær. Fenomenet forekommer når den elektriske feltstyrken, for eksempel på grunn av en nærliggende tordensky, er tilstrekkelig høy.
Sankt Elms ild har i folketroen blitt sett som et forvarsel – i blant om gode ting, i blant om forestående ulykker. Til sjøs er Sankt Elms ild ganske vanlig fra mastetopper og metallgjenstander i riggen, og det fins flere gamle myter om opprinnelsen. En er at de napolitanske sjømennenes skytshelgen Sankt Erasmus, som på flere andre språk kalles Elmo, omkom under en storm til sjøs og i sitt dødsøyeblikk lovet at han med lys skulle lede sjøfarende ut av farlige situasjoner (corpo santo: «helgenens kropp»). En annen er at Sankt Erasmus i en storm tente et lys som tross uværet brant med klar flamme. En tredje er at helgenen ble reddet fra å drukne av en sjømann, og lovet å i fremtiden advare sjøfarende mot dårlig vær.
I 1982 oppstod Sankt Elms ild på flykroppen da en Boeing 747 fra British Airways fløy inn i en sky av vulkansk aske.
Les mer: British Airways Flight 9
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Sankt Elms ild – bilder, video eller lyd |
