Sankt Elms ild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den amerikanske ungdomsfilmen fra 1985, se St. Elmo's Fire (film)
Sankt Elms ild på et skip til sjøs

Sankt Elms ild (også corpo santo) er en svak duskformet elektrisk utladning fra oppstikkende gjenstander som fjelltopper, tårnspir, lynavledere og mastetopper. Den syns i mørket som et svakt lysende, oppadrettet lysskinn rundt disse gjenstandene – ofte sammen med et sprakende lyd for den som befinner seg tilstrekkelig nær. Fenomenet forekommer når den elektriske feltstyrken, for eksempel på grunn av en nærliggende tordensky, er tilstrekkelig høy.

Sankt Elms ild har i folketroen blitt sett som et forvarsel – i blant om gode ting, i blant om forestående ulykker. Til sjøs er Sankt Elms ild ganske vanlig fra mastetopper og metallgjenstander i riggen, og det fins flere gamle myter om opprinnelsen. En er at de napolitanske sjømennenes skytshelgen Sankt Erasmus, som på flere andre språk kalles Elmo, omkom under en storm til sjøs og i sitt dødsøyeblikk lovet at han med lys skulle lede sjøfarende ut av farlige situasjoner (corpo santo: «helgenens kropp»). En annen er at Sankt Erasmus i en storm tente et lys som tross uværet brant med klar flamme. En tredje er at helgenen ble reddet fra å drukne av en sjømann, og lovet å i fremtiden advare sjøfarende mot dårlig vær.

Illustrasjon av «City of Edinburgh»

I 1982 rapporterte både passasjerer og mannskap på en Boeing 747 fra British Airways at de hadde observert Sankt Elms ild på flykroppen da maskinen fløy inn i en sky av vulkansk aske. Fenomenet viste seg likevel å ikke være Sankt Elms ild, men i stedet å komme av glødende askepartikler etter sammenstøt med flyet.

Les mer: British Airways Flight 9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sankt Elms ild – bilder, video eller lyd