Skt. Clara kloster
Skt. Clara kloster var et nonnekloster av fransiskanerordenen i Roskilde på Sjælland.
Klosteret lå i Roskildes nordlige del ved den nåværende Sankt Clarasvej. Det ble grunnlagt i 1256 av grevinne Ingerd (Jakobsdatter) av Regenstein (ca. 1200–1258), og ble befolket med kvinner fra Mellomeuropa.[1] Klosterets rikholdige arkiv oppbevares i dag i Det Arnamagnæanske institut, og heri kan ses at det i 1475 hadde 44 søstre av både adelige og borgerlige familier,[2] og derfor har hatt en anselig størrelse.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Etter Ingerds død kom klosteret flere ganger i økonomisk nød, og drømmen om en ferdig kirkebygning, ble ikke innfridd før på 1300-tallet. I arkivet finnes opplysninger om gods og drift; Klosteret har tilsynelatende fungert som en slags bank hvor nonnene utlånte penger mot pant i eiendom og løsøre. Klosterbygningene ble også brukt som oppbevaringssteder for privatfolks verdigjenstander.[3] I 1302 brant bygningene og det ble inngått en avtale med Klaus Teglbrænder om brenning av sten til gjenoppbygging av klosteret – en prosess som endte i langvarig strid mellom partene.[4]
Reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Ved reformasjonen hadde klosteret – foruten klosterbygningene – haver, mølle, tegleverk, ladegård samt flere gårder. Klostergodset ble forlent til flere personer – derblant til kansler Andreas von Barby (1508–1559) – og i 1561 ble en stor del av godset makeskiftet til Universitetet, og resten til kronen. I forbindelse med nedrivning av bygningene, solgtes i 1572 store mengder sten til Jakob Ulfeldts byggeri i Bavelse, og senere til herregården Selsø i Horns Herred.[2]
Det står i dag intet igjen av klosterbygningene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ingerd Jakobsdatter, Dansk kvindebiografisk leksikon
- ^ a b Jørgensen, Jens Anker et al.: Gyldendals bog om danske klostre, København, 2004
- ^ Skt. Clara Kloster, roskildehistorie.dk. Besøkt 14. oktober 2013
- ^ Klaus Teglbrænder og bygningskunsten, Danmarkshistorien, Den store danske