Sankt Anna Rotunda
Sankt Anna Rotunda var Christian IVs monumentalkirke fra 1640 i det nye København, nord for den gamle vollen. Kirken ble aldri ferdig og sønnen Frederik III fikk den revet i 1660.
Allerede i 1625 befalte Christian IV at det skulle avsettes tomt til en kirkegård og en ny kirke i forbindelse med planleggingen av den nye bydelen utenfor Østerport. Dette var området mellom det nåværende Gothersgade og Kastellet. Selve byggingen kom i gang først i 1640 og fortsatte til rundt årsskiftet 1643–44 da det ble stoppet på grunn av pengemangel forårsaket av Hannibalfeiden.
Kirken ble plassert mellom «Bådsmandboderne», dvs Nyboder og den nye vollen. Den skulle betjene sjøfolk, i hvertfall de som bodde i Nyboder og avlaste Holmens kirke. I begynnelsen ble den omtalt under forskjellige navn, blant annet Bådsmandskirken, kirken uden for byen eller Runde kirke. Det siste navnet skyldtes kirkens tolvkantede form. I 1641 fastslo kongen at kirken skulle hete Sankt Annæ kirke, men i de påfølgende århundrene ble den latiniserte formen Sankt Anna Rotunda dét navnet man kjenner kirken under.
Leonhard Blasius var byggmester for kirken, men dens kunstneriske utforming skyldes nok helst arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre.
Etter krigen ble ikke arbeidet på kirken tatt opp igjen, men den var fremdeles en del av de planene som ble fremlagt for den nye bydelen i 1649. I 1660 ga man imidlertid opp å fullføre prosjektet og kongen – Frederik III – ga sin tillatelse til at man kunne bruke bygningen som stenbrudd. I 1661 overtok Henrik Ruse rettighetene til kirken og fikk også skjøte på tomten, hvor han bygget et hus til seg selv av noe av materialene fra kirken. Resten ble formodentlig benyttet i byggingen av Kastellet, som Ruse sto for. Tårnets kraftige murer var det siste som ble revet ned (ved hjelp av fire tønner krutt fra Tøjhuset), og i 1664 var hele det store bygningsverket borte.
Selv om kirken aldri ble ferdig rakk den å få tildelt et sogn, Runde sogn, og i tillegg også en prest.
Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]
Kirken var bygget over et tolvkantet grunnplan med et kvadratisk tårn på vestsiden. Hver av de tolv murstykkene var delt opp i to fag med en støttepilar og det var støttepilarer ved overgangen mellom murstykkene. Tolvkantens tverrmål var 100 alen og murene var 25,5 alen høye. Tårnet var utformet med kraftigere murer enn resten av bygningen, noe som indikerer at det skulle ha vært høyere enn den øvrige bygning, men det ble ikke bygget ferdig. Hvordan taket på rotunden var tenkt utformet vet man ikke.
Det er ikke helt klart hvor lang en alen var på 1640-tallet ettersom man ikke hadde en fast standard. I Damarks Kirker regnes det med ca. 63 cm. Det innebærer at kirken var 63 m i diameter og hadde over 16 m høye murer. Det var altså en bygning av en anselig størrelse. Til sammenligning er Marmorkirkens rotunde knapt 45 m i diameter.
Funn av teglstensfragmenter på området hvor kirken lå tyder på at den var bygget av samme type gule hollandske teglsten med rødfarvede kortsider, som Trinitatis kirke og Rundetårn er oppført av. Det er derfor nærliggende å anta at Sankt Anna Rotunda også ble bygget med kryssforband, slik at murene ble gul- og rødstripede (som Oldenborgernes våpen).
Innvendig var kirken innredet som et amfiteater, med et gulv som skrånet opp mot yttermuren. Det var 48 søyler arrangert i tre konsentriske ringer med henholdsvis 24, 12 og 12 søyler, som sammen med 24 pilastre på yttermuren skulle bære loftshvelvingene. Gulv og søyler var understøttet av tønnehvelv båret av et system av radiale murer som skrånet inn mot midten. I 1641 bestemte kongen at de overhvelvede rommene som dermed oppsto under gulvet, skulle ha dører og vinduer i yttermuren. Tanken var antakelig at disse rommene kunne selges eller leies ut som gravkrypter og dermed gi kirken en viktig inntekt.
På hver side av tårnet var det et trappehus delvis bygget inn i muren. Den ene trappen gikk opp i tårnets fulle høyde, mens den andre stoppet ved andre etasje. Sistnevnte har formodentlig vært kongens egen trapp opp til kongestolen som var plassert i andre etasje. Man kan anta at kongestolen har vært plassert i kirkes vestside og koret på motsatte side, noe som er den tradisjonelle plasseringen. Sikkert vet man bare at alteret skulle plasseres 12,5 alen fra yttermuren; ved ytterste søylering.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Danmarks Kirker, København, bind 6: Sankt Anna Rotunda. s. 243-265 (Hæfte 33), Nationalmuseet 1987
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]