Sankt-Peterburgskije vedomosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vedomosti, 28. juni 1711.

Vedomosti (russisk: «Вѣдомости») var den første avis trykket i Russland. Den ble startet ved Peter den stores ukaz datert 16. desember 1702. Første nummer utkom 2. januar 1703.

Peters Vedomosti[rediger | rediger kilde]

Mye som 1600-tallets håndskrevne Kuranty, inneholdt Peters avis lite annet enn rapporter om militære seier og diplomatiske forbindelser og hendelser, enten sammensatt av tsaren selv eller stykker han hadde utvalgt oversatt fra nederlandske aviser.

Opprinnelig ble avisen publlister fra trykkerigården i Kitai-gorod i Moskva. I 1710 begynte man å dekorere avisen med graveringer. De var vanligvis av Peter-Paulus-festningen eller elven Neva, og understreket dermed Sankt Petersburgs voksende betydning i riket. Fra 1711 ble de fleste utgaverf så trykket der, i den nordlige hovedstad.

Peters Vedomosti utkom nokså uregelmessig, ettersom viktige nyheter kom — noen ganger var det så meget som 70 utgaver i året, andre ganger bare én. Opplaget kunne fluktuere mellom flere dusin eksemplarer og fire tusen. I 1719 hadde avisen 22 sider. Disse tidlige utgaver av Vedomosti — av hvilke bare et fåtall har overlevd — ble opptrykt på nytt i 1855.

Akademiske Vedomosti[rediger | rediger kilde]

Ved Peters død i 1725 mistet avisen sin viktigste bidragsyter. Ettersom Russland ikke hadde utviklet noe journalistkollegium som kunne videreføre hans prosjekt, ble eierskapet overført til det russiske vitenskapsakademi, som gav den som nytt navn Sankt-Peterburgskie Vedomosti ( «С.-Петербургскія Вѣдомости», det vil si Sankt Petersburg-nyheter) i 1727.

I løpet av 1700-tallet utgav akademikere avisen to ganger ukentlig, blant annet med bidrag med lange lærde «kommentarer». Blant redaktørene var Gerhardt Friedrich Müller, Mikhail Lomonosov, og Ippolit Bogdanovitsj. Fra 1800 ble Sankt-Peterburgskie Vedomosti dagsavis.

1900- og 1900-tallene[rediger | rediger kilde]

Avisen var under redaksjonell ledelse av den liberale journalist Jevgenij Korsj fra 1863. Da ble Vedomosti mer fremtredende i nasjonens politiske liv. Den gikk inn for europeiserende reformer og gikk imot de konservative synspunkter målbåret av den halvoffisielle Moskovskie Vedomosti. Korsj hadde sammenstør med sensuren på grunn av sine liberale synspunkter, og i 1875 ble han fjernet fra redaqksjone. Avisen ble overtatt av det keiserlige undervisningsministerium.

Etter dette avtom avisens opplag og innflytelse, og den inntok redaksjonelt oktobristiske standpunkter. Den russiske revolusjon i 1917 førte til at avisen, som siden 1914 skrev seg «Петроградскія Вѣдомости», gikk inn.

Det var ikke før i 1991 at det tidligere kommunistpartiets dagsavis Leningradskaja Pravda ble omdøpt og presentert som den gjenopplivede Sankt-Peterburgskie Vedomosti (Санкт-Петербургские ведомости). Første nummer av den nye Sankt-Peterburgskie Vedomosti utkom 1. september 1991. Den publiseres fem gannger ukentlig med et opplag på 190.000. Det finnes også en finansavis, Vedomosti, som ble opprettet i 1999 og som utkommer daglig.

Den moderne avisen[rediger | rediger kilde]

Den 25. desember 1995 ble avisen reorganisert av borgermesterens kontor i Sankt Petersburg, og ble aksjeselskap. Den tilhører mediehuset JSC Sankt-Peterburgskie Vedomosti. Vladimir Putin var første formann for avisens rådgivende styre frem til juni 1997. [1][2]

I 2005 sikret Bank Rossija, som var en av grunnleggerne av JSC og til da hadde eid 20% av avisaksjene [3][4], seg en blokkerende andel på 35 prosent.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Томсинский С. М. Первая печатная газета России, Пермь, 1959.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ av Anna Pusjkarskaja, Kommersant, 6. mai 2005 (russisk).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]