Sandnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sandnes kommune)
Gå til: navigasjon, søk
Sandnes

Våpen

Kart over Sandnes

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Innbyggernavn Sandnesgauk
Adm. senter Sandnes
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&304.47&304,47 km²
3&502&285.8&285,8 km²
3&501&18.67&18,67 km²
Befolkning 3&504&71 900&71 900[a]
Kommunenr. 1102
Målform Nøytral
Nynorskandel 3,06% (2012)
Internettside www.sandnes.kommune.no
Politikk
Ordfører Stanley Wirak (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sandnes

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sandnes er en by og kommune i Rogaland. Kommunen grenser til Gjesdal, Time, Stavanger, Klepp og Sola og ligger innerst i Gandsfjorden. Sandnes kommune er med sine 72 410 innbyggere Norges syvende største by og åttende største kommune. Om man regner med det sammenhengende storbyområdet som går på tvers av kommunegrensene, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg (10 484), Sola (25 450), Sandnes (72 789) og Stavanger ( 131 371) er dette det tredje største storbyområdet i landet med 240 094 innbyggere ( per 2. kvartal 2014). Byen ligger i hjertet av Jær-regionen drøye 14 kilometer sør for Stavanger. Byene er vokst sammen og er etter SSB`s definisjon å regne som et tettsted og utgjør en del av Stavangerregionen, en region med en samlet befolkning på 328 644 innbyggere. Sandnes regnes i dag som landets hurtigst voksende by med en vekst på rett under 2,5%. Byen er relativ ung og feiret sitt 150 års jubileum i 2010.

Sandnes var opprinnelig mest kjent for sin tegelverk- og pottemakerindustri, mens produksjonen av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i nyere tid. Næringslivet er i dag preget av mye olje- og gassrelatert virksomhet som følger av å ha oljehovedstaden Stavanger som nabo. Byen har historisk sett hatt en nær tilknytning til sykkel ettersom Den Beste Sykkel (DBS) startet sin produksjon av sykler her. Dette har følgelig gjort at Sandnes er å regne som Norges sykkelby og sykkelrittet Nordsjørittet har sin målgang i byen. Hver sommer arrangeres Blinkfestivalen i sentrum hvor verdenseliten i ski og skiskyting samles. Fotballaget Sandnes Ulf holder til i idrettsparken på Trones og spiller per 2014 i eliteserien. Byen huser også Vitensenteret, et museum som blant annet formidler kunnskap om naturvitenskap og teknologi gjennom ulike utstillinger. Sandnes er også Rogalands tredje største landbrukskommune og dermed også en av Norges største.

NS Krums kart over Sandnes fra 1900.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen tilhører i øst det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2]

I vest tilhører kommunen nedre og midtre skyvedekker av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av glimmerskifer og fyllitt, mens det midtre dekket llengst vest langs kysten består av granitt og øyegneis fra midtre og nyere proterozoikum.

Sandnes ligger innerst i Gandsfjorden – bysenteret ligger like vest for fjordenden Vågen og tettbebyggelsen omkranser fjorden og dalen i fortsettelsen, Ganddal, med hovedtyngden på vestsiden, mens kommunen har størst areal på østsiden. Topografisk utgjør Gandsfjorden og Ganddalen et markert skille mellom slettelandskapet Lav-Jæren i vest og det kuperte heilandskapet mot Høgsfjorden og Høg-Jæren i øst. Kommunens høyeste punkt er Bynuten (671 moh.).

Historie[rediger | rediger kilde]

Sandnes fra Sentrum mot nord.

Sandnes (Høyland) sin bosetningshistorie kan spores tilbake hele 6 000–7 000 år. Fra 1300-tallet er det mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå Høyland kirke, samt Høyland prestegard.[3] Fra 1400-tallet omtales aktivitet ved sentrumsnære Hana og Austrått, mens ved strandstedet, som var Sandnes kommune inntil 1965 (1 km2), ligger nå Sandnes sentrum. Her er det ikke dokumentert bebyggelse før i 1664. I matrikkelen av 1668 nevnes åtte strandsittere under gården Nedre Trones, som driver fiske og båtskyss over fjorden. I matrikkelen av 1723 har stedet fått navnet Sandnæs, etter et nes ved fjorden. Stedet vokste fram på Norestraen, og det var også her stedet Sandnæs ble grunnlag (1 kvadrat kilometer) som var da en liten del av Høyland-Kommune, da Christian VII i 1782 signerte privilegiet som tillatte etableringen av Sandnes Teglværk (Gamlaværket).

I 1860 ble Sandnes skilt ut av Høyland kommune og fikk status som ladested og egen bykommune, og hadde med det 150-årsjubileum i 2010.

Som en konsekvens av Schei-komitéens innstilling om kommunesammenslåing hvor utgangspunktet var 680 kommuner i Norge ble det foreslått flere hundre kommunesammenslåinger for å oppnå stordriftsfordeler og effektiv drift. I 1965 ble de mindre kommunene Sandnes og Høle (unntatt Oltesvik krets), samt storkommunene Høyland og Hetland slått sammen til en kommune. Av Hetland kommune, ble Sandnes tildelt Riska sokn og Dale krets. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Den nye storkommunen fikk nå 27 000 innbyggere, hvorav Sandnes kommune pr 31. desember 1964 var i underkant av 4 000 før kommunesammenslåingen. Derav er og plassen Sandnes den opprinnelige bykommunen Sandnes, hvor en fremdeles kan finne gamle grensestener mot gamle Høyland-Kommune.

Sandnes var mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri. Byen ligger innerst i Gandsfjorden, og leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er Gann, Graveren og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglænd og Pioneer satte sitt preg på byen. Kleskjeden Cubus og pizzakjeden Dolly Dimples ble også startet i Sandnes.

Jonas Øglænd etablerte i 1892 Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til Den Beste Sykkel (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkurransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen). I dag er det olje, forskning, data, handel og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Sandnes

Stanley Wirak (Arbeiderpartiet) har vært ordfører siden 25. oktober 2011, og Pål Morten Borgli (Frp) er varaordfører. Byen styres gjennom et valgteknisk samarbeid bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet.

Kommunen har 13 bydelsutvalg som bl.a. fungerer som høringsorgan.

Sandnes har vennskapsbyforbindelse med Dubrovnik (Kroatia), Mariestad (Sverige), Nyborg (Danmark) og Bjärnå (Finland). .

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsning innenfor kulturområdet. Kommunen var tidlig ute med etablering av musikkskole, og har lenge hatt et bredt frivillig kulturliv. Ved tusenårsskiftet ble Sandnes kulturhus åpnet. Sandnes museum er en del av Jærmuséet, og fikk i 2008 et nytt regionalt vitensenter, Vitenfabrikken. Etablering av ny kino er et annet nytt tilskudd til kulturlivet i Sandnes. Sandnes var partner i Stavanger2008 sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune da Stavangerregionen hadde status som Europeisk kulturhovedstad i 2008.

Sandnes bibliotek ligger i Sandnes kulturhus, og er et populært tilbud til hele byens befolkning.

Rådhusteateret ble bygd om til en formidlingsinstitusjon for bildende kunst og film og åpnet våren 2009.

Byens sentrale fotballag er Sandnes Ulf, som spiller i eliteserien fra 2012. Laget spiller sine hjemmekamper på Sandnes idrettspark. Klubben har også den største barne- og ungdomsavdelingen i kommunen.

I 2002 og 2010 ble friidretts-NM arrangert i Sandnes, Sandnes Idrettslag stod som arrangør.

Medier[rediger | rediger kilde]

Stavanger Aftenblad har avdelingskontor i byen og dekker Sandnes på lik linje med Stavanger. Avisens trykkeri ligger på Forus, i den del som tilhører Sandnes kommune. Sandnesposten er imidlertid Sandnes-byens lokalavis og kommer ut to ganger i uka.

Sandnesavisen er ei gratis byavis med et opplag på 20 000, og dekker hele Sandnes kommune. Også Rogalands Avis dekker nyheter i Sandnes.

TV Vest er lokal tv-kanal for Sør-Rogaland.

Radio Sandnes drives av JærRadioGruppen AS, som er Norges største lokalradiokonsern og har hovedkontor i Sandnes.

Sandnesgauken[rediger | rediger kilde]

Sandnesgauken er hovedelementet i byvåpenet

Byvåpenet er en sølvfarget Sandnesgauk på grønn bakgrunn. En sandnesgauk er en leirgauk, som kan brukes som et instrument eller bare til pynt. Ved å blåse i en sandnesgauk kan en lage fire forskjellige toner, og gaukegalen er særskilt lett å få til. Spesielt for Sandnesgauken er at den holder hodet under vingen. Gaukene ble brukt som reklameprodukt for å skape blest om Sandnes' leirproduksjon.

Dagens byvåpen ble vedtatt i bystyret i 1972 og godkjent ved kongelig resolusjon i 1974. Fra 1951 og fram til da ble et uoffisielt våpen med den samme leirgauken stående inne i et tannhjul brukt. Regler for bruk av byvåpen og byflagg ble vedtatt av bystyret i 1977. Byvåpenet er utformet av Johannes Haukland.[4]

En person som er fra det opprinnelige ladestedet Sandnes blir ofte omtalt som en Sandnesgauk.[5]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er plaketten «Tusenårslogoen» på jernbanestasjonen og Tusenårsparken, som er Sandvedparken sør.

«Tusenårslogoen» er laget av Stein Emanuel Simonsen og ble avduket 1. januar 2000. Logoen fremstillinger dans og fyrverkeri rundt Sandnesgauken. Motivet er også brukt som logo på ulikt materiell fra kommunen i forbindelse med jubileet.

I Tusenårsparken står kommunens tusenårstre.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Sandnes kommune består av tretten bydeler. Bydeler med folketall pr. 1. januar 2014:

Lura 8 468 innb.
Trones og Sentrum 7 889 innb.
Stangeland 7 577 innb.
Malmheim og Soma 1 574 innb.
Sandved 5 815 innb.
Ganddal 7 117 innb.
Figgjo 2 130 innb.
Austrått 7 843 innb.
Bogafjell 6 235 innb.
Sviland 1 003 innb.
Hana 7 959 innb.
Høle 1 035 innb.
Riska 7 017 innb.
Ukjent 238 innb.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Sandnes ligger sentralt i knutepunktet mellom Nord-Jæren, Jæren og Høg-Jæren, i tillegg til fjorden som gir god tilgang til havet. Jobbreiser har en stor bilandel og dette kombinert med den sentrale beliggenheten og underdimensjonert veinett skaper ineffektiv transportflyt.[6] I tillegg til jernbane- og busstilbudet legges det planer for bybane på eksisterende jernbanespor og på spor i eksisterende og nye kollektivtraséer i Stavanger/Sandnes. Begge kommunene har ambisjoner om lavere bilandel og har også startet planlegging for en «sykkelmotorvei» mellom byene.[7]

Sjøfart[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sandnes Havn

Skipsfarten i Sandnes startet rundt 1800 og innebar det første halve århundret for det meste sildefiske. I 1875 fikk Sandnes sin første havnekommisjon og havnedistriktet ble fastlagt. Grensen gikk ved «en ret Linje trukken ud fra Ladestedets nordligste Grænse ved Somanæsset over Fjorden til den nordligste Kant af Kostøet ved Laberget paa Østsiden af Fjorden». I 1878 fikk byen sin første sjøalmenning og denne ble utvidet frem til 1890 da den første kommunale kai åpnet. I 1894 ble havnekommisjonen omgjort til havnestyre. Før årehundreskiftet toppet seilskipaktiviteten seg med flere titalls skip, og dampskipsselskapene begynte å ta over. Ruteselskaper med passasjertrafikk, hovedsakelig til Bergen, ble opprettet.

I 1896 ble det bygget kai lengre inne i Vågen, ved dagens Havnegata og jernbanen. Kaiene forble oppdelt og uten evne til å ta imot store skip frem til 1927, da kommunen eksproprierte ni eiendommer og bygget tre større kaier av stein og tre. Disse ble opparbeidet med jernbanespor og svingkraner. I femtiårene skjøt utbyggingen fart og i 1960 startet utfyllingen av strandområdene fra Jernbanekaien til vågsbunnen innerst i byen. Sammen med en utvidelse i 1974 skapte dette en sammenhengende kai fra den første ved Nordre Sjøalmenning til Indre Vågen, som da kunne benyttes til oljeindustri. Utover 70- og 80-årene ble havnen kontinuerlig utvidet med kraner, bygg og lager.

Mot slutten av 80-årene ble det bygget gjestehavn for småbåter innerst i Vågen samtidig som Norestraen og Luravika ble bygget ut til offentlig havn, hvorav nordre del småbåthavn. De siste tiår har havnen vært i stadig vekst, og gjentatte forsøk på en samlet interkommunal havn for Nord-Jæren har feilet. Per 2007 er havnen i en prosess med å flytte all aktivitet ut av sentrum og til havna på Norestraen for å spare bykjernen for industri og trafikk, og begrenset seilingshøyde i Indre Havn ved en fremtidig Gandsfjord bru. Områdene skal bygges om til friareal, kontor-, bolig- og offentlige bygg samt sjøpromenade langs hele Vågen.

Vei[rediger | rediger kilde]

Sandnes om natta. Bildet viser E39 på veg inn mot byen.

Europavei 39 går gjennom byen som motorvei og motortrafikkvei, nordover til Stavanger og sørover til Gjesdal. Riksvei 44 går vest for byen som firefelts avkjørselsfri landevei og motorvei, og gjennom næringsområdet Lura som bygate nordover til Stavanger. Sørover fra tettbebyggelsen ved Skjæveland er den tofelts landevei til Klepp. Riksvei 505 går fra rv. 44 ved Lura, sørover gjennom byens sentrum til Ganddal, der den dreier sør-østover mot Orstad i Klepp. Riksvei 509 går fra Sandnes sentrum via Sola flyplass til Stavanger. Riksvei 13 forlater E39 ved Hove og er avkjørselsfri med planskilte kryss ut av tettbebyggelsen hvor den fortsetter til fergekai i Lauvik ved Høle med ferge på Høgsfjordsambandet til Forsand og Ryfylke. Hovedtrasé fra Hana til Høle følger fylkesvei 316 og riksvei 508 da riksvei 13 er svært smal over flere strekninger.

Veinettet i Sandnes er sterkt overbelastet i perioder av døgnet og blant vedtak og planer for å lette på problemene finnes forskjellige planer og vedtak, som sykkelsatsing, utbygging av kollektivtraseer, og utvidelse og utbygging av dobbelt ringveinett.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn, Sola ligger omtrent 12 km fra Sandnes sentrum. Rutebusser og hotellekspresser trafikkerer strekninger mellom flyplassen, sentrale hoteller og byen. Den nå nedlagte Forus flyplass lå delvis i kommunen.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Jærbanen går tvers gjennom byen og dens sentrum på fylling og viadukt. Stasjonen Sandnes sentrum ligger midt i byen og ved Rutebilstasjonen, knutepunktet for busstrafikk. Stasjoner som bare har lokaltrafikk er Ganddal stasjon på Ganddal, og Sandnes holdeplass sør i sentrum. Sistnevnte er gammel hovedstasjon og ligger ved godsterminalen Brueland som tidligere var byens godsterminal. Dagens godsterminal ligger ved Ganddal. I november 2009 var dobbeltsporet til Stavanger ferdigstilt og det har gitt hyppigere avganger (hvert kvarter) med lokaltog mellom de to byene, men ikke kortere reisetid.

Buss[rediger | rediger kilde]

Bybusser under merkenavnet Kolumbus trafikkerer sentrum og bydeler samt hele byområdet Stavanger/Sandnes. Det går også ruter sørover til Ålgård og Jæren. Ekspressbusser til Bergen, Egersund og Kristiansand og skibusser til Sirdalsområdet.

Handel og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Byen har fra starten av vært kjent for gode handlemuligheter, og vokste frem som havn og handelssted for Jæren. På grunn av vanskelige veiforhold mellom Jæren og Stavanger ble det på tross av manglende privilegier i økende grad valgt å drive handel og transport fra Sandnes fra 1600- og 1700-tallet. Store leirforekomster gjorde at teglverksindustri vokste frem fra slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for byens vekst gjennom 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble betydelig ullvare-, trevare og mølleindustri og dampskipsrederier etablert, og i første halvdel av 1900-tallet sykkelproduksjon og hermetikkindustri. Videre gjennom 1900-tallet vokste industrien og flere Sandnes-bedrifter ble blant de ledende i sine bransjer, bl.a. Sandnes Uldvarefabrik (ullvare), Figgjo Fajanse (keramikk), Øglænd (sykler) og bedriftsmiljøer innen trevare/ferdighus og havremøller. Fra 1950 til kommunesammenslåingen i 1965 var det midlertidig ingen befolkningsvekst i Sandnes Kommune. Innbyggertallet lå rundt 4 000 i denne perioden.

Ved kommunesammenslåingen med Høyland, Høle og Hetland i 1965 fikk byen store jordbruks og ikke minst nye industri områder innenfor sine grenser. Fra 1970-årene har petroleumsaktiviteten i Nordsjøen hatt stadig økende innflytelse på byens økonomi, med sin etterspørsel av mekanisk industri, havnetjenester og administrative og økonomiske tjenester. En annen trend som startet samme tiår var at den tradisjonelle industrien la ned eller flyttet ut av bysenteret, og det ble etablert kjøpesentre i fabrikkbygningene. Det ble etablert nye industriområder på Kvål, Foss-Eikeland, Lura og Stokka. I og nær bysenteret opplevde Sandnes en bølge av nye kjøpesentre i 1980-årene, som bidro til å underbygge byens funksjon og rykte som viktig handels- og servicesenter på Jæren. Spesielt kjent er Sandnes for en av Norges lengste gågater, Langgata, og det som lenge var Norges største kjøpesenter, Kvadrat.

I 2000-årene er de viktigste næringsområdene varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift (spesielt verkstedindustri) og offentlig forvaltning og tjenesteyting.[8] Bedriftene med høyest omsetning i 2007 og forretningsadresse i Sandnes var Esso Norge (50,3 mrd.), Eni Norge (17,6 mrd.), Sandnes Sparebank (2,2 mrd.), Gaz de France Norge (1,7 mrd.) og BIS Industrier (1,5 mrd.).[9] Blant andre viktige bedrifter er Statoil, som ikke har forretningsadresse i Sandnes. Flere av Statoils kontorlokaliteter ligger i Sandnes og bedriften er en viktig arbeidsgiver for innbyggerne i Sandnes.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Grunnskole[rediger | rediger kilde]

Grunnskolen i Sandnes består av 28 kommunale barne- og ungdomsskoler samt tre private. Utdypende om skolene:

Videregående skole[rediger | rediger kilde]

Sandnes har fire offentlige videregående skoler samt en privat.

Høyere utdanning[rediger | rediger kilde]

Norges Veterinærhøgskole (avdeling Sandnes), Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Den sosialpedagogiske høgskolen holder til i Sandnes.

Kjente sandnesgauker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ Jærmuseet (avd. Vitenfabrikken) (2007). Sandnes, hva hendte - og når?. s. 9. ISBN 82-90929-24-2. 
  4. ^ Arne Hove: «Johannes Haukland – kunstneren bak frimerker og byvåpenet», Sandnes historie- og ættesogelag, Årbok nr. 6, 2003, s. 103–108.
  5. ^ sandnesposten.no: Nå er vi 70 000 sandnesgauker
  6. ^ Sandnesposten om problematisk trafikkavvikling
  7. ^ Stavanger kommune: Saksfremlegg sykkelbane
  8. ^ Sandnes kommune: Fakta om næringslivet i Sandnes
  9. ^ Norges Største Bedrifter: Rangeringsliste for Rogaland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 58°50′52″N 005°43′42″Ø