Sancho VI av Navarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sancho VI Garcés (ca. 1133 – 27. juni 1194), også kalt for «den vise» – el Sabio, var konge av Navarra fra 1150 og fram til han døde i 1194.

Han var sønn av kong García Ramírez og Marguerite de l'Aigle, og han var den første som tok tittelen «konge av Navarra» som den eneste betegnelsen for sitt kongedømme ved å utelate Pamplona.

Hans regime var preget av stridigheter med kongedømmene Castilla og Aragón. Han grunnla klostre og mange arkitektoniske bedrifter er datert til hans regime. Han var også ansvarlig for å bringe sitt kongedømme innenfor Europas politiske stridigheter.

Han forsøkte å forbedre kongedømmets grenser som hadde blitt redusert ved traktatene i Tudellén og Carrión som han hadde blitt tvunget til å signere med Castilla og Aragón tidlig i sitt regime. Ved overenskomsten i Soria ble Castilla til slutt tvunget til gi tilbake de erobrede områdene. Han var en fiende av Raymond Berengar IV av Aragón, men dennes sønn Alfonso II av Aragón delte landområdene som ble tatt fra Murcia med ham ved traktaten i Cazorla i 1179. I 1179 signerte de to naboene igjen en pakt i Borja om gjensidig beskyttelse mot Castillas aggresjon.

Han bygget også en allianse med den engelske kongen, og var hans allierte mot den franske kongen. Denne alliansen ble sikret med et dynastisk ekteskap ved at hans datter ble gift med Rikard Løvehjerte.

Sancho VI giftet seg med Sancha av Castilla i år 1157 og de fikk følgende barn:

Sancho Vi døde den 27. juni i år 1194 i Pamplona.



Forgjenger:
 García VI Ramírez 
Konge av Navarra
Etterfølger:
 Sancho VII av Navarra