Sancai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sancaiglasert hest, Tangdynastiet, 7.-8. århundre.

Sancai (kinesisk: 三彩; pinyin: Sāncǎi, = «tre farger») er en i utgangspunktet glaseringsmetode der tre farger benyttes for dekorere keramikken/porselenet.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Blyglasert sancai keramikkrukke, Tangdynastiet, 700-tallet.

Grunnlaget for sancaiglasert keramikk er av hvitt leirgods. Det glaseres og brennes ved temperaturer på rundt 800 grader Celsius. Sancai var en form for bly-glasur: Blyoksyd var glasurens hovedflux, ofte iblandet kvarts i blandingsforholdet 3:1.[1] Den polykrome effekt oppnås ved bruk av kobber (som blir grønn), jern (som får brungul farge), og av og til mangan og kobolt (som blir blå).[1]

Forløperformer, tidlig sancai[rediger | rediger kilde]

Sancai påfølger historisk grønnglasert steintøy, som var særlig vanlig under Handynastiets siste fase (25-220 e.Kr.).[1]

Man kan se ansatser til sancai også i noen keramikkarbeider fra det nordlige Qis tid (550-577). I Nordlig Qi-graver er det blitt funnet forseggjorte porselensartefakter med grønt design av et slag som man tidligere antok ført ble utviklet under Tang-dynastiet.[2] Nevnes kan en slik farget krukke funnet i en Nordlig Qi-grav som ble lukket i 576 e.Kr.[3]

Tang-sancai[rediger | rediger kilde]

Den fullt utviklede sancaiteknikken ble utviklet på Tangdynastiets tid. Man skal ikke ta ordet san («tre») helt bokstavelig, for det kunne kunne til tider være flere enn tre farger benyttet. I Vesten ble av og til sancaiporselen omtalt som egg-and-spinach, for hyppig brukte farger var grønt, gult og hvitt (skjønt de siste to fargene kanskje kunne beskrives bedre som rav og off-white eller kremfarget).

Sancai var vanlig i Kinas nordlige halvdel. Det ble benyttet hvit og gulbrun-brent sekundærkaoliner og ildfast leire.[4]

Blant de mest kjente produksjonssteder i nord kan nevnes Tongchuan i Shaanxi, Neiqui i Hebei og Gongxian (Gongyi yaozhi, 巩义窑址) i Henan,[4].

Sancaiinspirert porselen utenfor Kina[rediger | rediger kilde]

Sancaiglasert porselen fant veien blant annet langs silkeveien til Midtøsten og Europa, og inspirerte mange etterligninger opp gjennom århundrene i for eksempel Syria og Italia. Den fikk også etterligninger i Japan.

Billedgalleri kinesisk sancai[rediger | rediger kilde]

Billedgalleri vestlige etterligninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cécile et Michel Beurdeley: La Céramique chinoise - Le Guide du connaisseur, Office du livre, Fribourg - Éditions Vilo, Paris, 1974
  • Nigel Wood: Chinese Glazes, A.C. Black, London, 1999 ISBN 0-7136-3837-0
  • Tang Sancai, Alliance Francaise de Singapour, 2010, ISBN 9789810837709

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sancai – bilder, video eller lyd