Samuel Bugge (1605–1663)
| Samuel Bugge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1605[1][2] | ||
| Død | 21. aug. 1663 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Samuel Mandrup Hanssøn Bugge (født 25. september 1605 i Kambo, Etne, Hordaland, død 21. august 1663 på Eid, Sogn og Fjordane) var en norsk prost og forfatter. Han var sogneprest i Eid fra 1627 og ble senere også prost i Nordfjord.[3]
Han ble gift i 1626, og fikk 12 barn, hvorav kun to sønner. Den ene, Jens Samuelsen Bugge, ble gift med Christine Dorothea Skjelderup Bugge, datter av Jens Pedersen Skjelderup, biskop i Bergen. Jens Bugge ble sogneprest i Leikanger i 1658, 27 år gammel, og frem til han druknet i Sognefjorden på tjenestereise til Fresvik. Etter hans død tok sønnen Samuel Bugge over som sogneprest i Leikanger.[3]
Sommeren 1658 skal Bugge ha vitnet mot tiggeren Gjertrud Andersdotter Hunskår. Der fortalte han at hun hadde stått opp fra de døde to ganger. Den ene gangen skal hun ifølge presten våknet og sparket lokket av kisten, etter at den var plassert i kirken. Han viste også til at Gjertruds bestemor var brent for hekseri, og at det derfor «lå i slekten». Gjertrud ble halshugget for hekseri.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Samuel Hanssøn Bugge, Store norske leksikon-ID Samuel_Hanssøn_Bugge[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Samuel Hanssøn Bugge, Norsk biografisk leksikon ID Samuel_Bugge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b geni.com: Samuel Mandrup Hanssøn Bugge (1605-1663), hentet 18. mai 2011
- ^ nrk.no, fylkesleksikon: Halshoggen for hekseri, hentet 18. mai 2011