Samboerskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Samboerskap (tidligere konkubinat) er ugift samliv i ekteskapslignende former mellom to personer. Samboerskap/konkubinat var ikke tillatt i Norge frem til 1972, da den såkalte konkubinatparagrafen, straffeloven § 379, ble opphevet ved lov 21. april 1972 nr. 18 (ikrafttredelse straks). I dag er samboerskap en svært vanlig samlivsform,[1] men betraktes av enkelte som en alternativ samlivsform.

[rediger] Juridisk

[rediger] Norge

Reglene om samboerskap har utviklet seg gjennom praksis og lovgivning de siste 25 år. De lover som mest uttrykker noe om denne samlivsformen er folketrygdloven og skattelovene.

Man regner med at mer enn 600.000 personer lever i forpliktende samboerforhold.[trenger referanse] Andelen som inngår formelle avtaler antas å være 20 %.[trenger referanse] Manglende avtaler fører til rettslige konflikter hvor advokathonorarer blir en vesentlig utgiftspost, ofte mer enn det partene vinner ved å føre konflikten frem.

Hovedregelen om at hver part disponerer like mye av et sameie som det vedkommende har eierrett til. Hustandsfellesskapsloven regulerer i en viss grad hva som skal skje med sameiernes bolig dersom samboerskapet oppløses. Det finnes i rettspraksis eksempler på at 17 års faktisk samliv likevel ikke gir noen økonomisk rett ved samlivsbrudd, og eksempler på at 3–5 års fullintegrert økonomi, gir rettigheter (ofte som restitusjonskrav) selv om den ene part er formell eier av bl.a. bolig.[trenger referanse]

Samboende med felles barn har en del begunstigelser som avgiftsfritak ved den enes død og lik rett som gifte ved pensjon og trygderettigheter etter folketrygdloven. Et ømt og vanskelig punkt for varige samboende er løsning av spørsmålet om rettigeter til arv. Et høringsforslag fra Justisdepartementet våren 2007 foreslår at fem års samberskap skal gi 4 x G som arv uten testament.[2] Odelstingsproposisjonen ventes fremmet for Stortinget april 2008.[3]

En stor norsk utredning som ble gjort i 2000[4] har konkludert med at man ikke skal lage en egen samboerlov. Lovgivningen skal tilpasses. De fleste samboere tenker og ordner det slik som ekteskapsloven fastsetter.[trenger referanse]

[rediger] Referanser

  1. ^ Noack, Turid og Seierstad, Ane (26. mars 2003). Samboerskap ved tusenårsskiftet: Dagligdags og uutforsket. Statistisk Sentralbyrå. Besøkt 11. november 2006.
  2. ^ Høring – Forslag om endringer i arveloven – rett til arv og uskifte for samboere (Justis- og politidepartementet, 22.01.2007)
  3. ^ Saksopplysninger
  4. ^ Det siktes kanskje til NOU 1999: 25 Samboere og samfunnet[1]? Fulgt opp av St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (saksopplysninger)
Personlige verktøy
Opprett en bok