Saltomortale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Salto»)
«Salto» omdirigeres hit. For andre betydninger av ordet se salto (andre betydninger).
En animasjon av en saltomortale

En saltomortale (salto) – av ital. salto, "hopp", og mortale, "dødelig" – er et hopp med minst 270 graders rotasjon enten framover, bakover eller sidelengs. I løpet av utførelsen vil alltid føttene peke oppover. Som regel er satsen fra stående til stående, men variasjoner av sats og landing finnes innenfor flere idretter.

  • I stuping lander man som regel med hendene først i vannet
  • trampoline har man i tillegg til sats og landing fra stående også sats og landing fra mage og rygg
  • Innenfor turn kan enkelte saltoer lande i en rulle

Begrepet salto blir brukt i blant annet stuping, trampoline, turn, freestyle, mens i enkelte av de nyere idrettene som Snøbrettkjøring, jibbing, freerunning, parkour og tricking bruker begrepene frontflip og backflip som er synonymer med forlengs salto og baklengs salto.

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Uansett hva slags idrett man utfører en salto innenfor, er de biomekaniske prinsippene de samme. Rotasjonen må bli skapt før føttene har forlatt underlaget. Den rotasjonen man har når man har forlatt bakken vil være den samme helt til man lander igjen. Man kan øke og senke rotasjonshastigheten ved å gjøre kroppen henholdsvis kortere eller lengre.

Sats[rediger | rediger kilde]

For å skape rotasjon i satsen må man påvirke kroppen med et dreiemoment, en kraft som virker på siden av omdreiningsaksen. For forlengs og baklengs salto er aksen tverraksen, for sidelengs salto sagitalaksen. Punktene under beskriver måter å skape rotasjon når satsen er ifra føttene.

  • Ved å knekke eller svaie i hoften, flytter man tyngelinjen foran eller bak angrepspunktet fra underlaget slik at rotasjon oppstår.
  • Ved å sparke ifra på skrått framover, bakover eller sidelengs endrer man vinkelen på angrepsvektoren ifra underlaget, og rotasjon oppstår. Dette sparket kan utføres ved hjelp av å bøye/strekke knærne, eller ved å bøye/strekke anklene.
  • Ved å lene seg framover eller bakover vil tyngdelinjen være til siden for angrepspunktet fra underlaget, og rotasjon vil oppstå. Dette vil i tillegg til rotasjon også medføre at saltoen beveger seg framover/bakover.
  • Ved å svinge armene kraftig framover eller bakover vil kroppen reagere ved å rotere den andre veien, som i sin tur vil bli motvirket av en motkraft fra underlaget. Denne kraften ifra underlaget virker på siden av omdreiningsaksen og rotasjon vil oppstå.
  • Hvis underlaget ikke er fast, som på ski, snowboard og skateboard, kan man hvis man bruker ski som eksempel lene seg kraftig bakover i det man farer utfor en hoppkant sette igang en rotasjon, som fortsetter idet man forlater underlaget.

Innenfor idretter hvor klassisk stil er en viktig del av utførelsen som stup, trampoline, turn og aerials er kroppen som regel helt strak i satsen, og rotasjon blir skap enten ved lening, spark med vristene, kraftig armbruk eller en kombinasjon. For idretter hvor klassisk stil har liten betydning som snowboard, freerunning, parkour, skateboard o.l. er hoften og knærne som regel bøyd i satsen, og en kombinasjon av lening, skrått spark med knærne, og gjerne også armbruk brukes for å skape rotasjon.

Svev[rediger | rediger kilde]

Ved å øke treghetsmomentet kan man senke rotasjonshastigheten, og motsatt. For stilidretter gjøres dette med å benytte seg av de fire kroppstillingene kroppert, pikert, puck og strak, og man har en tidlig utstrekning, gjerne når saltoen er halvveis ferdig. For andre idretter er det ingen definerte regler for hvordan kroppstillingen skal være, men gjøres som regel ved å bøye hoften og knærne mer eller mindre.

Landing[rediger | rediger kilde]

For å lande til full stopp er det viktig man svikter i hoften og knærne ved landingen både for å dempe kreftene fra underlaget, og å stanse rotasjonen. For stilidretter er det også viktig at man blir stående, og ikke mister balansen eller landingen. For saltoer hvor hoppet beveger seg framover eller bakover, og man ikke skal stoppe, kan det være en fordel å lande med en fot foran den andre. Denne utførelsen ser man innenfor tumbling, parkour, freerunning og andre. For tumbling spesielt når det gjelder baklengs så svikter man som regel ikke i landingen, for å overføre mest mulig av kreftene til neste hopp.

Variasjoner av enkel salto[rediger | rediger kilde]

Siden en enkel salto kan gjøres på forskjellige måter har de fleste idretter gitt de forskjellige variantene forskjellige navn. Stilidrettene har stort sett den samme benevningen, mens de nyere idrettene har egne varianter med egne navn. Mange av de nyere idrettene promoterer saltoer hvor rotasjonen går om en skrå akse istedenfor tverraksen.

Navn Idrett Teknisk beskrivelse
Kroppert/pikert/strak forlengs/baklengs salto Stilidrett Sats fra føttene, kroppert/pikert/strak stilling, 360 graders rotasjon forover/bakover om tverraksen, landing på føttene
Barani Turn forlengs salto med 1/2 skru
Ballout Trampoline Sats fra ryggen, kroppert/pikert stilling, 450 graders rotasjon forover om tverraksen, landing på føttene
Lazy back Trampoline Sats fra føttene, strak stilling, 270 graders rotasjon bakover om tverraksen, landing på magen
Crash dive Trampoline Sats fra føttene, strak stilling, 270 graders rotasjon forover om tverraksen, landing på ryggen
Cody Trampoline Sats fra magen, kroppert/pikert/strak stilling, 450 graders rotasjon bakover om tverraksen, landing på føttene
backflip/frontflip Alle nyere idretter En forlengs eller baklengs salto, kroppstilling uviktig.
Misty Snowboard forlengs salto med 1/2 skru
Rodeo Snowboard baklengs salto med 1/2 skru
Cork Snowboard En salto hvor lengdeaksen på kroppen er 60 grader i forhold til horisontalen.
Mollberger Stup En salto der bevegelsesretningen er motsatt av det rotasjonsretningen normalt tilsier; for eksempel i stup, dersom man gjør forlengs sats og baklengs rotasjon, eller omvendt.