Saltøya
| Saltøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Fættenfjorden | ||
| Areal | 0,3 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Posisjon | |||
 Saltøya 63°33′10″N 10°52′58″Ø | |||
Saltøya er en øy i Fættenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Saltøya ligger ved Langstein i Skatval sogn i Stjørdal kommune. I sjøen ved Saltøya grenser den til Åsen i Levanger kommune. Saltøya er den største øya langs Skatvalslandet og i hele Stjørdal kommune. Den 300 dekar store Saltøya har 36 dekar innmark. Det eneste gårdsbruket på Saltøya har gårdsnummer 1 i Stjørdal kommune. Det er ingen fastboende på Saltøya. Øya er åpen for fri ferdsel, men er bare tilgjengelig med båt.
På sørspissen av øya står Saltøy fyrlykt, som er i bruk enkelte deler av året.
[rediger | rediger kilde]
Navnet har to mulige forklaringer. Enten kan det dreie seg om saltkoking, som man vet har foregått der, eller at fjorden tidligere kan ha blitt kalt Salten.[1] I eldre kilder er øya nevnt som Saltøyne (1440), Saltønn (1559) og Saltøen (1626, 1664 og 1723).[2] Skrivemåten Saltøya ble godkjent av Statens kartverk i 1969.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gårdsbruket på Saltøya nevnes i Aslak Bolts jordebok på 1400-tallet som eiendom under kirkegodset på Fløan.[2] Den første brukeren på Saltøya som man vet navnet på, er Ola fra tidsrommet 1557–1559. Gården har opp gjennom tiden hatt mange ulike eiere.
I 1730 bygslet Ola Eriksen gården av Henrik Beck. Gården ble siden solgt til Ingebrigt Ivarsen Berg i 1748, og til Arnt Johnsen fra Frosta i 1750. Arnt Johnsen hadde seks barn med Marit Pedersen, hvorav fire nådde voksen alder. Gården gikk videre til sønnen John Arntsen, og siden til dennes sønn Arnt Johnsen Saltøy i 1823. Hans eneste sønn, Peder, døde i en ulykke 9 år gammel i 1842. Datteren Malena Arntsdatter Saltøy giftet seg med Ola Johnsen Skjervold, og de overtok gården. Ved folketellingen i 1875 var det registrert en bebodd husmannsplass på sørsiden av Saltøya, Vika. Her bodde jekteskipper Sivert Torleifson med familie.
John Olsen Saltøy, sønn av forrige eier, overtok gården Saltøy i 1891. Han fikk ti barn med Anne Olsdatter Forbord, hvorav ett døde som spedbarn, mens fem emigrerte til Amerika. De øvrige barna flyttet til andre steder i Trøndelag. John solgte gården til Trondhjem Sanitetsforening i 1911, og kjøpte selv en plass under Øyan i Stjørdal.
Saltøya var feriekoloni for blant andre barn med tuberkulose mens den var i sanitetsforeningens eie.[3] Videre ble den solgt til Ranheim Arbeidsmannsforening, senere en del av Fellesforbundet, i 1949/1950.[4] Den ble blant annet brukt til leirskole. I 2013 ble øya solgt til private eiere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Per Agnar Auran: Skatval : Vår historiske arv, bind V (2007), s. 27.
- ^ a b Olav Røkke: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, band IV (1954), s. 9
- ^ «Sanitetsforeningens barnehjem på Saltøya». Kildenett. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ «Saltøya». Ranheim Arbeidsmannsforening/Fellesforbundet.[død lenke]
