Salomo og Saturn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Salomo og Saturn er et angelsaksisk diskusjonsdikt som er bevart i en rekke tekstfragmenter. Saturn er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong Salomo.

Diktet er fremstilt i form av en dialog preget av gåter og hvor Salomo, den klokeste kongen av gamletestamentes Israel, og Saturn, den eldste av de eldre gudene i den romerske mytologien, skjønt identifisert i diktet som en prins av Kaldea (et område i det sydlige Mesopotamia). De utspør hverandre om bibelske emner og annet kunnskap fra middelalderen. Hele diktet er konkurranse i gåter mellom to gråskjeggede figurer, tilsvarende de norrøne diktene Vaftrudnesmål og Alvismål, og andre tilsvarende kvad i Den eldre Edda. I Salomo og Saturn er det kristen kunnskap som er kilden for gåtene, bildene er tatt fra en eksotisk gruppe, falne engler og benytter seg av Fader vår som en kampvelsignelse.

Verket eksisterer i tre versjoner: en prosaversjon i Vercelliboken, og to poetiske versjoner med bokstavrim, den ene (i Corpus Christi College ved University of Cambridge, manuskript «MS 422») har blitt innflettet i prosa.

En poetisk utgave benytter runer som en form for gåtefull stenografi og hvor runebokstavene står for ord i angelsaksisk som navngir dem. Fra dette vet vi noen av navnene til det utvidede settet med runer som ble brukt for å skrive angelsaksisk. Prosaversjonen har en gåte som følger: «Hvem oppfant bokstavene? Kjempene Mercurius» som er Odin. Angelsakserne identifiserte Merkur som tilsvarende med Odin ved at de begge hersket over onsdagen.[1]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ryan, J. S.: Othin in England: Evidence from the Poetry for a Cult of Woden in Anglo-Saxon England Folklore, Vol. 74, No. 3. (Autumn, 1963), sidene 460-480. Se side 476.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]