Sachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Saksen)
Gå til: navigasjon, søk
Freistaat Sachsen
Swobodny Stata Sakska
Fristaten Sachsen

Flagg

Våpen

Flagg Våpen

Kart over Freistaat SachsenSwobodny Stata Sakska

Land Tyskland Tyskland
Status Delstat
Hovedstad Dresden
Styreform
 – Regjeringssjef:
Republikk
Stanislaw Tillich (CDU)
Areal 18415.51
Befolkning 4 162 265 (28. februar 2010)
Bef.tetthet 226 innb./km²
Offisielle språk Tysk, sorbisk

Fristaten Sachsen (tysk Freistaat Sachsen, sorbisk Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland. Delstaten grenser i øst mot Schlesien i Polen, og i sør mot Bøhmen i den tsjekkiske republikk. I nord grenser den mot de tyske delstatene Thüringen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg og i vest mot Bayern.

Sachsen har en mer enn tusenårig historie, som begynner med Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (1260–1356) og Markgrevskapet Meißen (965–1423). Historien fortsetter med Kurfyrstedømmet Sachsen (1356–1806) og Kongeriket Sachsen (1806–1918). I 1918 ble Sachsen en fristat, som er det tyske ordet for republikk. I 1949 ble fristaten innlemmet i den tyske demokratiske republikk, hvor den ble oppløst i 1952. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble Fristaten Sachsen gjenopprettet.

Fristaten Sachsen har et areal på 18 415 km² og 4 151 000 millioner innbyggere per 30. november 2010.

Historie[rediger | rediger kilde]

Henrik Løve krones til hertug av Sachsen
Schloss Moritzburg, et av Sachsens mange vakre slott, hvor filmen Tre nøtter til Askepott ble spilt inn.
Kurfyrste Fredrik August II av Sachsen som polsk konge (August III)
Vår Frue kirke i Dresden er verdens største protestantiske katedral.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Sachsen har noen av de største av sentraleuropeiske, monumentale oldtidstempler som stammer fra det 5. årtusen f.Kr. Viktige arkeologiske funn ligger i Dresden og byen Aythra ved Leipzig.

Grunnleggelsen av den første saksiske staten[rediger | rediger kilde]

Sachsen er oppkalt etter sakserne. Sakserne var et germansk folkeslag, og ga opphav til en rekke statsdannelser og geo-politiske territorier. De kan ha vært identiske med folket Aviones som ble omtalt av Tacitus i året 98. Aviones var dyrkere av gudinnen Nerthus, og deres navn kan indikere at de bebodde den Jyllandske halvøya, og muligens de nordfrisiske øyene, i nærheten av anglerne.

I det andre århundre omtalte deretter historikeren Klaudios Ptolemaios de såkalte Saxones i området nord for den lavere delen av elven Elben. I dette kjerneområdet oppstod det som etterhvert ble kalt gamle Sachsen og som eksisterte frem til året 785. Mellom år 772 og 804 ble dette habitatet av saksere erobret av Karl den store og innlemmet i Frankerriket.

I året 804 oppstod den første saksiske statsdannelsen – stamhertugdømmet Sachsen, i den nordlige delen av dagens Tyskland, mellom elvene Rhinen og Unterelbe. Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og Saale i den vestlige delen av dagens Niedersachsen og i dagens Nordrhein-Westfalen, og strakte seg i nord til det meste av dagens Schleswig-Holstein. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i året 1260 og ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg som eksisterte fra 1260 til 1356.

I det 10. århundre, etter kroningen av Otto I til keiser i 962 var hertugene av Sachsen samtidig romerske konger og keisere (Det ottonianske eller det saksiske dynasti). På denne tiden mottok en saksisk adelsslekt, Billungene, omfattende len i Sachsen, og keiseren gav dem etter hvert tittelen hertug av Sachsen. Etter at slekten døde ut på sverdsiden tilfalt hertugdømmet til Lothar av Supplinburg, som også ble keiser for en kort tid.

I 1137 kom Sachsen under det welfiske dynasti. Welferne nedstammet både fra Wulfhild Billung, datter av den siste Billung-hertugen, og fra Lothar av Supplinburgs datter. Hertugdømmet nådde sin storhetstid under hertug Henrik Løve, men etter hans død ble det i økende grad svekket. Henrik Løve hadde nektet å delta i sin lensherres (Fredrik Barbarossa) italienske kriger. Keiseren hevnet seg og sendte sine tropper for å avsette Henrik. I 1180 ble store deler av hertugdømmet vest for Weser avstått til fyrstbiskopen av Köln, men noen sentrale områder mellom Weser og Elbe forble under Welferne, og ble senere til hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg (det senere kongeriket Hannover). De gjenværende østlige landområdene, sammen med tittelen hertug av Sachsen, kom under det askaniske dynasti (som nedstammet fra Eilika Billung, Wulfhilds yngre søster) og ble delt i 1260 i de to små statene Sachsen-Lauenburg og Sachsen-Wittenberg. Sachsen-Lauenburg ble senere omdøpt til Lauenburg. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble anerkjent av keiseren på 1300-tallet som arving til tittelen som hertug av sakserne.

Grunnleggelsen av den andre saksiske staten[rediger | rediger kilde]

Sachsen-Wittenberg, som ligger i dagens Sachsen-Anhalt, kom under markgrevskapet Meissen og ble styrt av huset Wettin fra 1423. En ny mektig stat ble etablert, og omfattet store deler av dagens Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Selv om denne statens senter lå langt sydøst for det tidligere Sachsen, ble den referert til som Øvre Sachsen og senere simpelthen Sachsen. De tidligere saksiske territoriene ble kalt Nedersachsen.

I 1485 ble Sachsen delt da en yngre linje av Wettin-prinsene mottok landområder hovedsakelig i dagens Thüringen og grunnla en rekke små stater. En av disse linjene av Wettin-familien kom senere i besittelse av den britiske tronen. Den gjenværende saksiske staten derimot styrket sin makt betraktelig.

I 1517 innledet Martin Luther reformasjonen i Wittenberg, som da lå på saksisk territorium. Mellom 1648 og 1650 var enkelte deler av Sachsen okkupert av Sverige. Fra 1709 til 1710 bodde den svenske kongen Carl XII. i Altranstädt like ved Leipzig.

På 1700-tallet kom hertugen av Sachsen for en tid i besittelse av Polens krone, og Sachsen og Polen var dermed i personalunion. Fra denne tiden var Sachsen kjent for sitt fremragende kulturliv. Likevel var Sachsen underlegen både Preussen og Østerrike, som presset hertugdømmet fra hver sin side.

Sachsen i det 19. og 20. århundre[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kongeriket Sachsen

Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, ble Sachsen et kongerike, og kurfyrst Fredrik August III ble kong Fredrik August I. Kongen gjorde den feil å forbli lojal mot Napoleon for lenge, og ble tatt til fange og hans landområder beslaglagt av de allierte (Preussen, England, Russland m.v.) i 1813. Meningen var at Preussen skulle annektere Sachsen, men på grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved Wienerkongressen, men Sachsen måtte avstå den nordlige delen av kongeriket til Preussen. Disse områdene ble til den prøyssiske provinsen Sachsen (dagens Sachsen-Anhalt). Det gjenstående kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag.

I det 19. århundre var Sachsen en av de regioner som opplevde en rask industrialisering. Sachsen hadde en lang tradisjon innen arbeiderbevegelsen, og det sosialdemokratiske partiet SPDs forgjenger ADAV ble grunnlagt i Leipzig. Under revolusjonene i 1848-49 var Sachsen et viktig revolusjonært senter, og anarkister som Mikhail Bakunin og demokrater som Richard Wagner og Gottfried Semper deltok i mai-opprøret i Dresden i 1849.

Sachsen sluttet seg til det tyske keiserriket som ble dannet i 1871. I 1918 måtte Wettin-familien abdisere og Sachsen ble republikk under navnet Fristaten Sachsen. Sachsen ble okkupert av Sovjetunionens militære styrker ved den annen verdenskrigs slutt, og inkorporert i den sovjetiske klientstaten DDR. Sachsen som stat ble oppløst av okkupantene i 1952 og inndelt i tre distrikter. I 1989 begynte den demokratiske revolusjonen mot DDR-regimet i Leipzig med Montagsdemonstrationen (mandagsdemonstrasjoner). I 1990 ble fristaten Sachsen gjenopprettet. I tillegg til det tidligere territoriet ble enkelte schlesiske områder rundt byen Görlitz som hadde tilhørt Preussen innlemmet i Sachsen.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Sachsen er hovedsakelig etterkommere av sakserne og andre germanske stammer. Dessuten lever den største delen av det vestslaviske sorbiske folket i Sachsen, og sorbisk språk brukes som administrasjonsspråk sammen med tysk i noen områder.

Naturgeografiske regioner[rediger | rediger kilde]

Leipziger Tieflandsbucht[rediger | rediger kilde]

Det vidstrakte låglandet omkring Leipzig, som strekker seg sørover mot Altenburg, sank inn i løpet av tertiær, og ble oversvømt av Nordsjøen. Etter at havet trakk seg tilbake, ble mye av området omdanna til myrer og våtmarker, som igjen har gitt opphav til brunkullagene i regionen. De største istidene i kvartær strekte seg så langt sør som til Leipzig – den sørligste endemorenen fra kvartærtida ligger ved Rückmarsdorf. Foruten tallrike moreneavsetninger preges regionen av elvesletter. Elveslettene er stedvis dekt av blandingsskog; ellers er regionen særs skogfattig.

Gjennom de siste 150 årene har dagdrift etter brunkull satt sitt preg på store områder. I dag ligger mange av dagbruddene forlatt, eller de er forsøkt tilbakeført til skog- eller jordbruksdrift.

Nedenfor Grimma er Muldas elveslette et rikt våtmarksområde med meandere og kroksjøer. Øst for Mulda stiger landet mot de karrige og sandige Dübener Heide og Dahlener Heide.

Erzgebirgforlandet[rediger | rediger kilde]

Sør for Leipziger Tieflandsbucht stiger landskapet mot Erzgebirgsvorland, som er et platå på 300-350 moh. Området ligger mellom Zwickau i vest og Flöha i øst. Platået gjennomskæres av dalførene til Zwickauer og Freiberger Mulde, Flöha og Zschopau, mange steder med bratte, skogkledde dalsider. Platået er dekt med løssleire, og er for en stor del oppdyrka og har et heller ensformig preg.

Erzgebirge[rediger | rediger kilde]

Erzgebirge ved i Altenberg om vinteren

Erzgebirge er den sørligste og mest fjellrike delen av Sachsen. Erzgebirge stiger i vest fra Vogtland uten noen skarp grense, og faller i nordøst like udramatisk mot Elbedalsonen. Området framstår som ei høgslette med til dels dypt nedskårne elvedaler. Høgeste punkt i Erzgebirge – og i hele Sachsen – er Fichtelberg på grensa til Tsjekkia (1215 moh.)

Erzgebirge er et resultat av platebevegelser som fant sted i tertiær for ca. 30 mill. år sia, da hele området ble heva mer enn 1000 m og skråstilt mot nordvest. Gjennom de siste 1-2 mill. år har elvene som renner mot nord over dette skråstilte platået skåret seg dypt ned i underlaget. Særlig markert er Flöhadalen, som deler Erzgebirge i en østlig og en vestlig del. Virkelig fjellkjedepreg har området der erosjonen har etterlatt kun smale høyderygger mellom nabodaler.

Dalsidene er skogkledd, mens platået for det meste er oppdyrka til åker eller beite, særlig i øst.

Vogtland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vogtland

Vogtland på grensa mot Thüringen og Bayern er – som Erzgebirge – et platå som er heva mest i sør og danner ei slak helling mot nord. Weisse Elster, Trieb og Göltzsch har erodert djupe daler i platået. Den naturlige blandingsskogen er i nyere tid erstatta med gran. I grensetraktene mot Thüringen kjennetegnes landskapet av rask veksling mellom skog og åpent land.

Niederlausitz[rediger | rediger kilde]

Landskapsbildet i Niederlausitz er lite markant. Høgdedrag av hardere bergarter, som Schwarze Berg (413 m) og Hutberg (293 m) stikker opp over de flate omgivelsene. Jorda er utvaska og lite fruktbar, og skogbildet domineres av furu. Den sterke utnyttelsen av brunkulleiene har endra områdets karakter betraktelig, særlig omkring Hoyerswerda.

Oberlausitz[rediger | rediger kilde]

Oberlausitz byr på et særdeles avvekslende landskapsbilde. Berggrunnen er overveiende granitt, som har gitt opphav til vidt bølgende høydedrag mellom Dresden, Görlitz og Zittau. Selv de høyeste toppene – Faltenberg på 587 m og Czorneboh på 554 m – er prega av rolige overflateformer. Det moderate relieffet og fraværet av djupe daler har bidratt til en sterk jordbruksmessig utnyttelse, og granskog av noe omfang finnes bare i vest og på bergryggene i det indre av området. Den eldre berggrunnen er gjennomsatt av basaltkjegler som står opp som enkeltstående høgdedrag (Burgberg Stolpen, Löbauer Berg og Landeskrone Görlitz). På den mer næringsrike jorda her vokser lauvskog.

Elbedalsonen[rediger | rediger kilde]

Den saksiske delen av Elbedalen strekker seg fra Riesa i nordvest over Meissen og Dresden mot Bad Schandau i sørøst. Elbedalen skiller seg klart fra platålandskapet på begge sider av dalen. I de sørvendte dalsidene mellom Pillnitz og Meissen er både lokalklima og jordsmonn svært godt, og her finnes Sachsens eneste vinområde av betydning.

Den mest særprega delen av Elbedalen og et av Sachsens vakreste landskap er Elbesandsteinsbergene (Elbsandsteingebirge) mellom Pirna og grensa mot Tsjekkia – også kalt «Sachsens Sveits» (Sächsische Schweitz). Her har Elben med sideelver arbeidet seg ned i løsere sandsteinslag overlagret av mer motstandsdyktige lag, og på den måten etterlatt et labyrintisk byggverk av mer enn hundre meter høge, loddrette sandsteinsvegger over et område på flere hundre km².

Vegetasjonen i Elbesandsteinsbergene er like omskiftelig som landskapet. Varmekrevende bestand av vintereik kjennetegner områdene nærmest Elben. Oppe på de gjenstående partiene av den gamle overflata byr den porøse sandsteinen på halvørkenaktige vekstvilkår med furuskog. I de høgereliggende østlige områdene finnes bøkeblandingsskog.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

De 3 Direktionsbezirke i Sachsen, med inndelingen i kretsfrie byer (rødt) og Landkreise i henholdsvis grønt, blått og gult for Direktionsbezirk Chemnitz, Dresden og Leipzig.
Dresden
Kretskart over Sachsen
Rådhuset i Leipzig

Fristaten Sachsen er et av de få forbundslanda som har en mangehundreårig historie som suveren stat. I 1952 ble staten Sachsen oppløst av myndighetene i DDR, og erstattet av de tre distriktene Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (Chemnitz) og Bezirk Dresden. Deler av Thüringen (omkring Altenburg), Sachsen-Anhalt (vest og nord for Leipzig) og Brandenburg (mellom Torgau og Görlitz) ble lagt til disse distriktene, og dette ble også videreført etter Tysklands samling med virkning fra 1. januar 1991, under betegnelsen Direktionsbezirk, en forvaltningsorganisasjon lik de vest-tyske Regieringsbezirke og på et nivå over Landkreise (fylkene). Etter den siste forvaltningsreformen av 28. januar 2008 føres også de tre regionene videre.[1]

Ved Tysklands gjenforening og nyordningen av forvaltningen i 1990, ble fristaten gjenopprettet ved en sammenføyning av distriktene Leipzig, Chemnitz og Dresden. Området omkring Altenburg ble igjen overført til Thüringen, mens områder omkring Hoyerswerda og Weisswasser ble lagt til Sachsen. Landshovedstad ble Dresden. Her ligger parlament og regjeringskontorer såvel som de fleste av landets viktige administrative organer.

Etter 1990 har Sachsen gjennomgått to større administrative omstruktureringer. Under kretsreformene i 1994 og 1996 ble 48 kretser erstattet av 22 nye kretser (Landkreise), og antallet kretsfrie byer ble økt fra 6 til 7. Under kretsreformen i 2008 ble deretter 22 kretser gjennom sammenslåinger redusert til 10 kretser, og antallet kretsfrie byer redusert fra 7 til 3.

Kretser[rediger | rediger kilde]

Kretsfrie byer[rediger | rediger kilde]

Byer og forsamlinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Byer og kommuner i Sachsen

Sachsen består pr 1. september 2010 av til sammen 485 politisk sjølstendige byer og forsamlinger (Gemeinden). Disse fordeler seg som følger: 178 byer, herav 3 kretsfrie byer og 50 store kretsbyer (Große Kreisstädte), og 125 mindre byer, og 307 øvrige kretstilhørige forsamlinger. Interkommunalt samarbeid er utbredt: Mange byer og forsamlinger har opprettet felles administrasjoner i form av forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund.

Største byer[rediger | rediger kilde]

By Krets Folketall pr.
31.12.2008
Leipzig kretsfri 515.469
Dresden kretsfri 512.234
Chemnitz kretsfri 243.880
Zwickau Zwickau 94.887
Plauen Vogtlandkreis 66.870
Görlitz / Zhorjelc Görlitz 56.461
Freiberg Mittelsachsen 41.823
Bautzen / Budyšin Bautzen 41.161
Hoyerswerda / Wojerecy Bautzen 39.214
Pirna Osterzgebirge-Sächsische Schweiz 39.132
Freital Osterzgebirge-Sächsische Schweiz 39.037
Riesa Meißen 34.777
Radebeul Meißen 33.387
Zittau Görlitz 28.906
Meißen Meißen 27.736
Delitzsch Nordachsen 26.958
Limbach-Oberfrohna Zwickau 25.957
Glauchau Zwickau 24.991
Markkleeberg Leipzig 24.020
Werdau Zwickau 23.146
Annaberg-Buchholz Erzgebirgskreis 22.248
Coswig Meißen 21.853
Crimmitschau Zwickau 21.392
Borna Leipzig 21.211
Reichenbach im Vogtland Vogtlandkreis 20.746
Döbeln Mittelsachsen 20.527
Auerbach Vogtlandkreis 22.629
Torgau Nordsachsen 20.015
Weißwasser / Běła Woda Görlitz 19.927

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

År Innbyggere
1905 4.508.601
1946 5.558.566
1950 5.682.802
1964 5.463.571
1970 5.419.187
1981 5.152.857
1990 4.764.301
1995 4.566.603
2000 4.425.581
År Innbyggere
2001 4.384.192
2002 4.349.659
2003 4.321.437
2004 4.296.284
2005 4.273.754
2006 4.249.774
2007 4.220.200
2008 4.192.800
2009 4.168.732

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sachsens statsministre

Semperoperaen under flommen i Elbe

Sachsen er en forholdsvis konservativ delstat. CDU er absolutt største parti. Landdagen er Sachsens parlament og har 124 seter. Ved delstatsvalget 19. september 2004 ble følgende partier representert i parlamentet:

  • CDU (55 seter)
  • PDS (31 seter)
  • SPD (12 seter)
  • NPD (12 seter)
  • FDP (7 seter)

Neste valg er høsten 2009. Sachsen har 4 stemmer i Forbundsrådet.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Siden 28. mai 2008 er Stanislaw Tillich statsminister i Sachsen. Han leder en koalisjonsregjering av CDU og SPD og hans kabinett består av

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

I Sachsen utvikla det seg allerede i middelalderen en stor, alternativ næringsveg til det vanlige sjølforsyningsjordbruket. De rike malmforekostene i Erzgebirge har fra 1100-tallet og langt opp mot vår egen tid vært en grunnpillar i Sachsens næringsliv. Som en følge av gruvedrifta oppsto ulike handverk og handel, og på 1400-tallet var Leipzig blitt et handelssentrum av europeisk rang. I perioder med nedgang i bergverkene falt befolkninga tilbake på ulike former for spesialiserte handverk, og den dag i dag sysselsetter leketøysproduksjon, kniplingsbroderi, veving og instrumentbygging et betydelig antall i småbedrifter eller som hjemmeproduksjon.

1800-tallet brakte industrialisering i stor stil til Sachsen. Tekstil- og maskinindustri, seinere finmekanikk, elektroindustri og – for Dresdens vedkommende – grafisk industri fikk et slikt oppsving at Sachsen før 2. verdenskrig var en førende industriregion i Tyskland med stor innovasjonsgrad. I Sachsen så speilreflekskameraet, reiseskrivemaskinen og det første moderne kondom dagens lys.

I DDR-perioden endra industrimønsteret seg lite. Sachsen sto for hele 40% av industriproduksjonen i Øst-Tyskland, og hovedvekten lå på tekstilindustri, bilproduksjon (Trabant) og annen mekanisk industri. Før Berlin-murens fall og Tysklands gjenforening («die Wende») var over halvparten av de yrkesaktive sysselsatt i industrien.

Omstilling etter 1990[rediger | rediger kilde]

Efter Tysklands samling blev det raskt klart at store deler af den saksiske industrien var lite konkurransedyktig. Mange virksomheter hadde vært nesten utelukkende retta mot det sovjetiske og østeuropeiske markedet, og da dette falt sammen, fikk mange bedrifter store problemer. I perioden 1989 til 2004 falt tallet på industriarbeidsplasser fra 1,5 millioner til 550 000. Likeledes falt sysselsettinga i jordbruket kraftig, og sjøl om det er skapt 100 000 nye arbeidsplasser i tjenestesektoren, har Sachsen i åra etter gjenforeningen tapt nesten 1 million arbeidsplasser.

Sachsen har hatt en viss suksess med å trekke til seg store internasjonale selskaper i seinere år. Volkswagen har overtatt bilproduksjonen i Zwickau, og har åpna sin «glassfabrikk» i Dresden. I Eilenburg har det finsk-svenske skogindustriselskapet Stora Enso reist en av Europas største og mest moderne papirfabrikker (Sachsen Mill). Svenske Vattenfall har kjøpt seg tungt inn i energiproduksjonen, og driver flere moderne varmekraftverk øst i landet. Som et eksempel på nyetablering i tjenestesektoren kan nevnes postordrefirmaet Quelles gigantanlegg for pakking og vareforsendelse i Leipzig.

I forhold til de andre nye statene i det tidligere Øst-Tyskland innehar Sachsen fortsatt en ledende stilling, og den årlige veksten i Sachsens andel av bruttonasjonalproduktet har siden 1991 ligget på nærmere 5%.

Industri[rediger | rediger kilde]

Transportmidler og anden mekanisk industri er stadig en vigtig bransje i Sachsens industri, sjøl om den i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz-Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutvikla stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter gjenforeningen.

For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler.

Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før krigen i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene (Altenberg og Ehrenfriedershof) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytinga av uranholdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet Wismut. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene.

Boxberg kraftverk i Sachsen slapp ut 15,5 millioner tonn CO2 i 2007, med fyring på brunkull (lignitt).

Sachsens viktigste energikilde er som før brunkullet. I dag er produksjonen konsentrert til tre store anlegg, og det offentlige har påtatt seg store utgifter med å rehabilitere nedlagte brunkullfelt. Det er en rekke små og store kullkraftverk i delstaten, og de største har følgende produksjonseffekt og årlige utslipp i 2008:[2]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Det saksiske jordbruket har siden 1945 gjennomgått to store strukturomlegginger. Under DDR-tida ble nesten alt jordbruk nasjonalisert og organisert gjennom ca. 800 store landbrukskollektiver (LPG-er). Etter oppløsninga av DDR er disse dels omgjort til ca. 650 agrarforetak, dels til ca. 8000 private gardsbruk. Samtidig er jordbruket blitt kraftig effektivisert. Hovedproduktene fra det saksiske landbruket er korn, ost og frukt – særlig epler. I husdyrholdet har det vært ei omlegging fra svinehold til fedrift, men husdyrtallet er gått kraftig tilbake etter 1990.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Sachsen har på grunn av sine naturskjønnheter et stort potensial for turisme. Naturlig nok er reiselivsnæringa ennå ung, men det har vært en fordobling i antall besøkende til Sachsen i siste tiårsperiode. Med opprettelsen av turistruter som Sächsische Silberstrasse og Sächsische Weinstrasse og utbygging av sykkelvegnettet håper en at tilstrømninga skal fortsette å øke i de kommende åra.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År. kilde
BNP 88,71 mrd EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 4,0% 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 17,0% 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt 31.788 EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Språk og kultur[rediger | rediger kilde]

Språket som brukes i Sachsen, hovedsakelig meissiske og lausitzske dialekter, hører til den østmiddeltyske dialektgruppen. Det eksisterer også vogtlandske og erzgebirgske dialekter som blandingsformer med østfrankisk og nordbayersk.

Religion[rediger | rediger kilde]

Sachsen er overveiende protestantisk (evangelisk-luthersk), og andelen katolikker er forholdsvis liten. Andre religioner som islam og jødedom er også representert. Som følge av 40 års kommunisme er imidlertid større deler av befolkningen i vesentlig grad sekularisert, og kirkesøkningen er betydelig mindre enn i det vestlige Tyskland.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Arkitekter med tilknytning til Sachsen: George Bähr.

Bildende kunstnere med tilknytning til Sachsen: Caspar David Friedrich, Max Klinger, Ernst Ludwig Kirchner, Oskar Kokoschka, Otto Dix.

Forfattere med tilknytning til Sachsen: Erich Kästner, Gotthold Ephraim Lessing, Karl May, Stefan Heym. Familien Tolkien (bl.a. J.R.R. Tolkien) stammet fra Sachsen.

Komponister med tilknytning til Sachsen: Johann Sebastian Bach, Robert Schumann, Heinrich Schütz, Richard Wagner, Felix Mendelssohn-Bartholdy.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sachsens forvaltningsreform av 28. januar 2008 – Sächsisches Gesetz- und Verordnungsblatt, nummer 3 2008.
  2. ^ EU – liste over CO2-utslipp per installasjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]