Saigontraktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Saigontraktaten er betegnelse på to traktater som overførte store deler av kontrollen og suvereniteten over særlig Annam til Frankrike og disse sikret fransk kontroll over Indokina.

Den første Saigontraktaten 1862[rediger | rediger kilde]

Den første Saigontraktaten ble undertegnet 5. juni 1862 mellom representanter for Det franske koloniriket og den siste uavhengige keiseren fra Nguyen-dynastiet, keiser Tự Đức. I denne traktaten avsto keiser Tự Đức både Saigon, øya Poulo Condor og de tre sørligste provinsene til det som skulle bli Cochinkina (Bien Hoa, Gia Dinh og Dinh Tuong) til Frankrike. Traktaten ble bekreftet av Huétraktaten som ble undertegnet 14. april 1863.

Den andre Saigontraktaten 1874[rediger | rediger kilde]

Den andre Saigontraktaten ble undertegnet 15. mars 1874 og var en bekreftelse av den tidligere traktaten. Vietnam anerkjente Frankrikes fulle suverenitet over de tre provinsene som admiral La Grandière hadde erobret 1867. Den røde elv (Song Hong) ble åpnet for handel, sammen med havnene i Hanoi, Haiphong og Qui Nhon. Selv om Frankrike tilbakeleverte Hanoi, den vietnamesiske keiseren var tilbakeholden med å ta imot hjelp fra Kina. Dette førte til at både Frankrike og Kina hevdet suverenitet over Vietnam. I mars 1882 hevdet den første sivile guvernøren i Cochinkina, Le Myre de Vilers at traktaten fra 1874 ikke var oppfylt og Hanoi ble igjen okkupert 27. appril 1882.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]