Sago

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sago er et stivelsesrikt næringsmiddel. Ekte sago blir fremstilt av margen av sagopalmen, særlig arter av slekten Metroxylon som vokser i Indonesia, av sukkerpalmen og av visse konglepalmer. Sago er en del av basismaten for folk fra Ny Guinea. Lages nå i stor utstrekning av potetstivelse eller maniokplanten (tapiokagryn).

I Norge er sagogryn potetstivelse i kuleform. I Finland kaller man sagogryn for perlegryn, da de ser ut som hvite små kuler. Sagogryn var tidligere en del av norsk hverdagskost og ble solgt i flere farger, men bruken er i dag svært fallende. På 1700-tallet ble det importert flere tonn med sago, da det var et utmerket materiale for å frakte sarte produkter som porselen og te. I dag er Hoff den eneste produsenten og leverandøren av sagogryn. Innholdet av potetstivelse gjør sagogrynet rikt på karohydrater og er ellers ganske næringsfattig. Sagogryn er fint å bruke i velling, suppe, grøt, krem, pannekaker og pudding. Sagogryn er naturlig fritt for gluten og andre alergener, og kan fint brukes i stedet for ris og havregryn i grøt og suppe.

matstubbDenne matrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.