Sagaen om Isfolket

Sagaen om Isfolket er en bokserie av Margit Sandemo, utgitt i perioden 1982–1989. Bokserien er en slektssaga som starter på 1500-tallet og ender i 1961. Den består av 47 bøker, alle på ca. 250 sider, som samlet er utgitt i et opplag på over 6 millioner eksemplarer i Norge. Serien er skrevet på svensk fra begynnelsen og oversatt til dansk, norsk, islandsk, finsk, polsk, ungarsk, tysk og engelsk.

Sandemo fikk ideen til serien da hun i en avis fikk se et kirkemaleri fra Småland, hvor en djevel sto bak en kvinne. På bare et kvarter hadde hun de tre første bøkene i serien klart for seg. Opprinnelig hadde hun tenkt seg at det bare skulle bli seks bøker totalt. Da satanismen i Norge på begynnelsen av 90-tallet fikk mye oppmerksomhet, ble Sagaen om Isfolket beskyldt for å ha en betydelig del av ansvaret.^[1]

Historien begynner i Trondheim i 1581, med historien om Silje Arngrimsdatter, og hvordan hun kommer i kontakt med Isfolket, et lite samfunn som lever i en isolert fjelldal. Derfra følger serien historien om Isfolket opp gjennom århundrene, både i Skandinavia og på reiser i Europa og Asia.

Isfolket lever under en slektsforbannelse som begynte med forfaderen Tengel den Onde. Forbannelsen gjør at én person i hver generasjon – en "rammet" – vil tjene det onde. De rammede individene kjennetegnes av gule katteaktige øyne, og mange har også misformede skulderblad som ender med en spiss oppover, og fremtredende mongolske trekk. Andre igjen er usedvanlig vakre. De har alle magiske evner, men også potensialet for bunnløs ondskap. Noen av de rammede velger å kjempe mot ondskapen inni seg, mens andre omfavner den.

Hver bok forteller en separat historie, og det er historien til en eller noen få medlemmer av slekten. Veldig ofte er hovedpersonen en kvinne, noen ganger et medlem av Isfolket, men noen ganger en som gifter seg inn i slekten senere. Mange av bøkene er også fokusert på de forbannede individene av slekten, deres kamp mot eller for sin egen ondskap, og også om hvordan de bruker kreftene sine, enten det er til godt eller ondt.

Legenden[rediger | rediger kilde]

På første siden i hver bok står legenden om Tengel den Onde. Den forandrer seg mange ganger opp igjennom serien, etterhvert som Isfolket finner ut mer om hva som egentlig hendte med Tengel den Onde. Dette er legenden som står i femte bok, Dødssynden, den første boka som legenden står i:

Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle besitte trolldomskrefter. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig makt enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten inntil det stedet ble funnet, der Tengel den onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram mørkets fyrste. Så sier legenden. Om den er sann, vet ingen. Men en gang på 1500-tallet ble det født en rammet ætling av Isfolket. Han forsøkte å vende det onde til godt i stedet, og ble derfor kalt Tengel den Gode. Det er om hans familie denne sagaen handler. Eller kanskje handler den mest av alt om kvinnene i hans slekt

Mens i bok 41, Demonenes Fjell, som er den siste boka legenden står i, har legenden forandret seg til denne:

Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle besitte trolldomskrefter. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig makt enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten inntil det stedet ble funnet, der Tengel den Onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram mørkets fyrste. Så sier legenden. Den var nesten, men ikke helt sann. Det som egentlig skjedde, var at Tengel den onde oppsøkte livets kilder og drakk av ondskapens vann. Han ble lovet evig liv og makt over menneskeheten, mot at han solgte sine etterkommere til den onde makten. Men tiden var dårlig, og han lot seg falle i dvale til det ville bli bedre tider for ham på jorden. Den gryten det ble hvisket om, var krukken med ondskapens vann, som han hadde latt grave ned. Nå ventet han imidlertid selv utålmodig på signalet som skulle vekke ham. Men en gang på 1500-tallet ble det født en rammet ætling av Isfolket. Han forsøkte å vende det onde til godt i stedet, og ble derfor kalt Tengel den Gode. Det er om hans familie denne sagaen handler, eller kanskje den først og fremst forteller om kvinnene i hans ætt. En av ætlingene, Shira, klarte i året 1742 å nå livets kilder og hente det klare vannet som opphever virkningen av ondskapens vann. Men ingen har ennå funnet den nedgravde krukken. Og i bakgrunnen lurer angsten for at Tengel den Onde skal våkne før dette skjer. Man vet nå at han skjuler seg et eller annet sted i Sør-Europa, og at det er en trollstemt fløyte som kan vekke ham. Derfor er fløyter Isfolkets store skrekk.

Medlemmer av Isfolket[rediger | rediger kilde]

Her er alle etterkommerne av Tengel den Gode. Mange medlemmer av Isfolket har giftet seg med hverandre, så det er mange navn som går igjen.

Sunniva Den Eldre av Isfolket (?-1581)
- Sol Angelica av Isfolket (1579–1602)
  - Sunniva av Isfolket (1601–1621)
    - Kolgrim Meiden (1621–1635)

Tengel den Gode av Isfolket (1548–1621)
- Liv Hanna av Isfolket (1583–1668)
  - Tarald Meiden (1601–1660)
    - Kolgrim Meiden (1621–1635)
    - Mattias Meiden (1624–1695)
      - Irmelin Meiden (1655–1713)
        Alv Lind av Isfolket (1677–1742)
        Ingrid Lind av Isfolket (1698–1789)
        Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
        Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
        Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
        Eskil Lind av Isfolket (1797–1858)
        Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
        Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
        Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
        André Brink av Isfolket (1892–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
        
        Ingela Lind av Isfolket (1752–1830)
        Ola Olovsson av Isfolket (1773–1813)
        Anna Maria Olsdotter av Isfolket (1796–1860)
        Saga Simon av Isfolket (1836–1861)
        Ulvar av Isfolket (1861–1883)
        Linde-Lou av Isfolket (1879–1897)
        
        Vanja Lind av Isfolket (1884–1910)
        Christa Lind av Isfolket (1910–)
        Nataniel Gard av Isfolket (1933–)
  - Cecilie Meiden (1602–1693)
    - Tancred Paladin (1628–1678)
      - Lene Paladin (1652–1724)
        Christiana Stege (1677–1756)
        Vendel Grip av Isfolket (1694–1775)
        Shira (1716–1790)
        
        Örjan Grip av Isfolket (1723–1780)
        Arv Grip av Isfolket (1748–1832)
        Christer Grip (Havgrim) av Isfolket (1774–1853)
        Dorotea Havrimsdotter (1800–1860)
        Emma av Isfolket (1825–1880)
        Knut Skogsrud av Isfolket (1850–1899)
        Erling Skogsrud av Isfolket (1884–1960)
        Knut Skogsrud av Isfolket (1909–)
        Ellen Skogsrud av Isfolket (1938–)
        
        Petra Eriksdatter Nordlade av Isfolket (1829–1870)
        Gerd Svensdatter av Isfolket (1855–1888)
        Petra Olsdatter av Isfolket (1880–1899)
        Mali av Isfolket (1894–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
        
        Peter (1881–1897)
        
        Gunilla Grip (Anna Maria) av Isfolket (1775–1847)
        Tula Backe av Isfolket (1800–1848)
        Christer Thomasson av Isfolket (1818–1893)
        Malin Christersdatter av Isfolket (1842–1916)
        Christoffer Volden av Isfolket (1874–1946)
        Vetle Volden av Isfolket (1902–)
        Mari Volden av Isfolket (1922–)
        Christel av Isfolket (1942–)
        
        Mariana av Isfolket (1943–)
        
        Jörgen av Isfolket (1944–)
        
        Mads av Isfolket (1945–)
        
        Odd av Isfolket (1946–)
        
        Jonathan Volden av Isfolket (1924–)
        Finn av Isfolket (1946–)
        
        Ole av Isfolket (1947–)
        
        Gro av Isfolket (1948–)
        
        Karine Volden av Isfolket (1926–)
        Gabriel Gard av Isfolket (1948–)
      - Tristan Paladin (1658–1741)
        Ulvhedin Paladin av Isfolket (1674–1771)
        Jon Paladin av Isfolket (1696–1768)
        Ulf Paladin av Isfolket (1725–1788)
        Elisabeth Paladin av Isfolket (1750–1791)
        Vinga Tark av Isfolket (1777–1848)
        Eskil Lind av Isfolket (1797–1858)
        Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
        Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
        Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
        André Brink av Isfolket (1892–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
    - Gabriella Paladin (1628-1712)
      - Villemo Kalebsdatter av isfolket (1656 - 1730)
        Tengel III av Isfolket (1677–1760)
        Dan Lind av Isfolket (1697–1769)
        Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
        Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
        Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
        Eskil Lind av Isfolket (1797–1858)
        Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
        Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
        Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
        André Brink av Isfolket (1892–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
Are av Isfolket (1586–1660)
- - Tarjei Lind av Isfolket (1607–1635)
    - Mikael Lind av Isfolket (1635–1708)
      - Dominic Lind av Isfolket (1652–1730)
        Tengel III av Isfolket (1677–1760)
        Dan Lind av Isfolket (1697–1769)
        Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
        Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
        Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
        Eskil Lind av Isfolket (1797–1858)
        Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
        Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
        Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
        André Brink av Isfolket (1892–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
  - Trond av Isfolket (1608–1625)
  - Brand av Isfolket (1609–1688)
    - Andreas Lind av Isfolket (1627–1711)
      - Niklas Lind av Isfolket (1655–1713)
        Alv Lind av Isfolket (1677–1742)
        Ingrid Lind av Isfolket (1698–1789)
        Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
        Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
        Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
        Eskil Lind av Isfolket (1797–1858)
        Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
        Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
        Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
        André Brink av Isfolket (1892–)
        Rikard Brink av Isfolket (1913–)
        Tova Brink av Isfolket (1937–)
        
        Ingela Lind av Isfolket (1752–1830)
        Ola Olovsson av Isfolket (1773–1813)
        Anna Maria Olsdotter av Isfolket (1796–1860)
        Saga Simon av Isfolket (1836–1861)
        Marco av isfolket(1861–)
        
        Ulvar av Isfolket (1861–1883)
        Linde-Lou av Isfolket (1879–1897)
        
        Vanja Lind av Isfolket (1884–1910)
        Christa Lind av Isfolket (1910–)
        Nataniel Gard av Isfolket (1933–)

Tan-Ghil[rediger | rediger kilde]

Tan-Ghil er den onde stamfaren som isfolket prøver å motkjempe. Fordi han kjøpslo med døden, noe som endte med at minst en i hvert slektsledd ble en rammet, som skulle gå i dødens tjeneste, og være i besittelse av trolldomskrefter. Tan-Ghil blir ofte omtalt som Tengel, eller Tengel Den Onde.

De 47 bøkene i Sagaen om Isfolket er som følger

(Bøkene merket med * er utgitt på lydbok av Aller Forlag 2008.^[2])

Foreninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes opptil flere interesseforeninger for Margit Sandemos forfatterskap, ofte med særlig fokus på Sagaen om Isfolket. I Finland har de hatt foreningen Fiff, I Sverige er Sviff (Svenska Isfolketföreningen) og NMSS (Nordic Margit Sandemo Society) verdt å nevne, og i Norge var Niff (Norsk isfolketforening) den første som startet opp tidlig på nitti-tallet, fulgt av nifs (nordisk Isfolket-samfunn) i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

[1] Serieromanens historie i Norge

[2] Sagaen om isfolket på lydbok^{[død lenke]}

[1]

[2]