Ny verden
| Ny verden Hangul: 새누리당 Hanja: 새누리黨 RR: Saenuri-dang MR: Saenuri-tang |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land: | Sør-Korea | ||||
| Erklært ideologi: | Konservatisme[1] | ||||
| Grunnlagt: | 21. november 1997 | ||||
| Leder: | Hwang Woo-yea (2012) | ||||
| Gruppeleder: | Lee Hahn-koo (2012) | ||||
| Hovedkontor: | Yeouido-dong, Yeongdeungpo-gu, Seoul | ||||
| Farger: | Rød | ||||
| Tilknytting: | Den internasjonale demokratiske union | ||||
| Nettsted: | Nettsted | ||||
| Medlemstall: | 2 200 000 (2012)[2] | ||||
| Representanter: | |||||
| Nasjonalforsamlingen: |
149 / 300
|
||||
| Lokalforvaltning: |
1 623 / 3 893
|
||||
Ny verden (hangul: 새누리당, hanja: 새누리黨, revidert romanisering: Saenuri-dang, romanisering: Saenuri-tang) er et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som Det store nasjonalpartiet (한나라당) den 21. november 1997, og byttet navn den 13. februar 2012. Det koreanske saenuri betyr «ny verden».[4][5][6]
Partiet er tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med chaebolene, reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsker distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerer den tradisjonelt konservative sørkoreanske politiske eliten. Partiet henter støtte fra konservative velgere på landsbygden, og særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene er oftest løse koalisjoner i sørkoreansk politikk, og Ny verden er det eldste av dagens partier. I juni 2012 hadde partiet rundt 2,2 millioner registrerte medlemmer.[2]
Partiet fikk rent flertall ved parlamentsvalgene i Sør-Koreas nasjonalforsamling i 2008 og 2012, men har etter siste valg mistet egen majoritet etter tre utmeldinger. Lee Myung-bak fra Ny verden har vært landets president siden 2008. Nyvalgte Park Geun-hye blir innsatt som president i februar 2013. Partileder siden juni 2012 er Hwang Woo-yea.
Innhold |
Politisk plattform [rediger]
Partiet definerer seg selv som konservativt, og ønsker å utvikle landet på et fundament av liberalt demokrati, markedsøkonomi og rettsstat.[1] Det anser seg tillike som et sosialt reformparti.[1] Ny verden har en forholdsvis nyliberal økonomisk politikk, kombinert med en økonomisk konservativ tilnærming til offentlige utgifter. Partiet fremstår som mer konservativt i sosiale spørsmål, for eksempel i synet på kriminialitet og familieverdier.
I utenrikspolitikken ønsker partiet en større tilnærming til USA, Japan og Vesten forøvrig, i hovedsak gjennom militært og økonomisk samarbeid,[7] samtidig som landet skal distansere seg fra Russland og Kina. Ny verden har tradisjonelt støttet en hardere linje overfor Nord-Korea, og skarpt kritisert brudd på menneskerettighetene i landet, men inntok en tilsynelatende mer pragmatisk holdning i 2012. Forholdet mellom landene har kjølnet betydelig etter at president Lee la forgjengernes solskinnspolitikk til side. Partiet har som målsetning at landene skal leve i fredelig sameksistens inntil koreansk gjenforening finner sted, og ønsker å vektlegge nasjonal sikkerhet gjennom økt profesjonalisering i forsvaret.[1][7] Partiet ønsker å videreføre humanitær bistand til nabolandet, men også stanse Nord-Koreas atom- og rakettprogram.[7] Ny verdens proamerikanske og antikommunistiske linje gjør det ofte til en skyteskive for angrep fra de statskontrollerte nordkoreanske mediene og den politiske venstresiden i Sør-Korea.
Historie [rediger]
Deler av partiet kan knyttes til Det demokratisk-republikanske parti og Park Chung-hees diktatur i 1960- og 1970-årene, men disse delene er betydelig utvannet etter flere partifusjoner. I 1990 ble flere mindre høyrepartier, hvorav det største og mest fremtredende var Det demokratiske rettferdighetsparti, slått sammen til Det demokratisk-liberale parti med Park Tae-joon som leder. Partiet skiftet navn til Nytt Korea-parti i 1995, og etter nye sammenslåinger ble Det store nasjonalpartiet (한나라당, Hannara-dang) etablert den 21. november 1997. Han(nara) kan oversettes både til «stor» og «en(het)».
Partiet var størst etter parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 med 53 prosents oppslutning og 147 av 271 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet ble imidlertid sittende i opposisjon i ti år. Lee Hoi-chang var partileder fra 1998 til 2002, og tapte presidentvalget i både 1997 og 2002 etter en rekke skandaler og anklager. Partiet tapte parlamentsvalget i 2004 trolig grunnet beskyldninger mot president Roh Moo-hyun. Opinionen mente at partiet stod bak riksrettssaken mot presidenten. Valget endte med nederlag, og for første gang ble ikke partiet eller et av dets forgjengere største parti i nasjonalforsamlingen. Suppleringsvalget i 2005 gav imidlertid partiet med samarbeidspartnere flertall i nasjonalforsamlingen.
I 2007 ble ikke Lee renominert som presidentkandidat for partiet, og han stiftet derfor et eget parti i protest. Tidligere partileder Park Geun-hye, datter av tidligere president Park Chung-hee, var lenge antatt å bli nominert. Tette familiebånd anses av mange som tegn på at partiet styres av en aldrende elite. Park tapte imidlertid mot daværende borgermester i Seoul, Lee Myung-bak. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redusere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Lee vant presidentvalget den 19. desember med 48,7 prosent av stemmene, og året etter fikk partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen. I lokalvalgene i 2010 fikk partiet en kraftig tilbakegang.[8]
I 2011 ble partiet rammet av flere kriser og skandaler. I oktober tapte partiets kandidat kampen om landets viktigste politiske verv utenfor regjeringen, borgermesteren i Seoul. Etter flere dataangrep under suppleringsvalgene i 2011 som kunne knyttes til partiets ledelse, gikk denne i realiteten i oppløsning.[9] Partileder Hong Jun-pyo trakk seg offisielt den 9. desember, den 17. desember opprettet partiet et interimstyre under ledelse av Park Geun-hye. Hennes viktigste oppgave ble å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012.[10] Parks eget parti, Allianse for fremtidshåp, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i det konservative partiets politiske spekter, skulle innfusjoneres i partiet.[11] Det ble diskutert om partiet skulle stryke ordet «konservativ» fra sitt program, men dette avviste Park.[12][13] På landsmøtet den 13. februar 2012 ble Allianse for fremtidshåp innfusjonert, den politiske plattformen revidert, logoen endret, og navnet endret til Ny verden, i et håp om at det skal gi partiet et nytt løft og lokke gamle velgere tilbake.[14][15][16][17]
Høsten 2012 nominerte Ny verden tidligere partileder Park Geun-hye som sin presidentkandidat. I valget i desember vant hun med 51,6 % av stemmene, og blir således innsatt som Sør-Koreas første kvinnelige president i februar 2013.
Ledere [rediger]
 |
| Sør-Korea En artikkel i serien Politikk i Sør-Korea |
|
| Partileder | Tiltrådte | Fratrådte | Merknad |
|---|---|---|---|
| Cho Soon | 21. november 1997 | 28. november 1997 | |
| Lee Han-dong | 29. november 1997 | 30. august 1998 | Fungerende |
| Lee Hoi-chang | 31. august 1998 | 12. mai 2002 | |
| Park Kwan-yong | 13. mai 2002 | 14. mai 2002 | Fungerende |
| Seo Cheong-won | 14. mai 2002 | 25. mai 2003 | |
| Choi Byeong-yul | 26. mai 2003 | 22. mars 2004 | |
| Park Geun-hye | 23. mars 2004 | 10. juli 2006 | |
| Kang Jae-sup | 11. juli 2006 | 3. juli 2008 | |
| Park Hee-tae | 4. juli 2008 | 7. september 2009 | |
| Chung Mong-joon | 7. september 2009 | 14. juli 2010 | |
| Ahn Sang-soo | 14. juli 2010 | 8. mai 2011 | |
| Jeong Ui-hwa | 9. mai 2011 | 4. juli 2011 | Fungerende |
| Hong Jun-pyo | 4. juli 2011 | 16. desember 2011 | |
| Park Geun-hye | 17. desember 2011 | 15. mai 2012 | Interimstyre |
| Hwang Woo-yea | 15. mai 2012 |
Valghistorikk [rediger]
|
Parlamentsvalg 2000–2012
|
Presidentvalg 1997–2007
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser [rediger]
- ^ a b c d Platform. Pledge to the People (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
- ^ a b (21. juni 2012). Saenuri membership roster leaked to primary hopefuls (engelsk). JoongAng Ilbo. Besøkt 7. juli 2012.
- ^ Medlemmer i Sør-Koreas nasjonalforsamling etter partigruppe
- ^ Saenuri Party (engelsk). Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. mai 2012.
- ^ Ruling party changes name to “Saenuri” (engelsk). The Korea Times (2. februar 2012). Besøkt 28. mai 2012.
- ^ (9. februar 2012). South Korea’s Assembly Speaker Resigns Over Bribery Scandal (engelsk). The New York Times. Besøkt 28. mai 2012.
- ^ a b c Platform. Basic Policy (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
- ^ BBC: Setback for South Korea's president in local elections
- ^ (3. desember 2011). 與, '선관위 홈피공격' 악재에 대책 부심 (koreansk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
- ^ (19. desember 2012). Park Geun-hye takes helms of struggling ruling party (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
- ^ Merger of GNP, splinter party imminent (engelsk). The Korea Times (1. februar 2012).
- ^ (5. januar 2012). Ruling party considers shifting away from core conservative values (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
- ^ (5. januar 2012). Ruling party to shed 'conservatism' (engelsk). The Korea Times. Besøkt 17. januar 2012.
- ^ GNP to Change Name after 15 Years (engelsk). Korean Broadcasting System (26. januar 2012).
- ^ Parties use facelift to woo voters (engelsk). The Korea Times (27. januar 2012).
- ^ GNP Overhauls Platform, Policies Ahead of General Elections (engelsk). Korean Broadcasting System (30. januar 2012).
- ^ Ruling Party Approves New Name, Platform (engelsk). Korean Broadcasting System (13. februar 2012).
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||
