Ny verden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Saenuri-partiet)
Gå til: navigasjon, søk
Ny verden
Hangul: 새누리당
Hanja: 새누리黨
RR: Saenuri-dang
MR: Saenuri-tang
Land Sør-Korea
Erklært ideologi Konservatisme[1]
Grunnlagt 21. november 1997
Leder Hwang Woo-yea (2012)
Gruppeleder Lee Hahn-koo (2012)
Hovedkontor Yeouido-dong, Yeongdeungpo-gu, Seoul
Farger      Rød
Tilknytting Den internasjonale demokratiske union
Nettsted Nettsted
Medlemstall 2 200 000 (2012)[2]
Representanter:
Nasjonalforsamlingen
149 / 300
(2012[3])
Lokalforvaltning
1 623 / 3 893
(2010)

Ny verden (hangul: 새누리당, hanja: 새누리黨, revidert romanisering: Saenuri-dang, romanisering: Saenuri-tang) er et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som Det store nasjonalpartiet (한나라당) den 21. november 1997, og byttet navn den 13. februar 2012. Det koreanske saenuri betyr «ny verden».[4][5][6]

Partiet er tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med chaebolene, reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsker distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerer Sør-Koreas politiske elite, som tradisjonelt er konservativ. Partiet henter støtte fra konservative velgere på landsbygden, særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene er oftest løse koalisjoner i sørkoreansk politikk, og Ny verden er det eldste av dagens partier. I juni 2012 hadde partiet rundt 2,2 millioner registrerte medlemmer.[2]

Partiet fikk rent flertall ved parlamentsvalgene i Sør-Koreas nasjonalforsamling i 2008 og 2012, men har etter siste valg mistet egen majoritet etter tre utmeldinger. Park Geun-hye fra Ny verden har vært landets president siden februar 2013. Hennes forgjenger i perioden 2008–2013 var Lee Myung-bak. Partileder siden juni 2012 er Hwang Woo-yea.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Partiet definerer seg selv som konservativt, og ønsker å utvikle landet på et fundament av liberalt demokrati, markedsøkonomi og rettsstat.[1] Det anser seg tillike som et sosialt reformparti.[1] Ny verden har en forholdsvis nyliberal økonomisk politikk, kombinert med en økonomisk konservativ tilnærming til offentlige utgifter. Partiet fremstår som mer konservativt i sosiale spørsmål, for eksempel i synet på kriminialitet og familieverdier.

I utenrikspolitikken ønsker partiet en større tilnærming til USA, Japan og Vesten forøvrig, i hovedsak gjennom militært og økonomisk samarbeid,[7] samtidig som landet skal distansere seg fra Russland og Kina. Ny verden har tradisjonelt støttet en hardere linje overfor Nord-Korea, og skarpt kritisert brudd på menneskerettighetene i landet, men inntok en tilsynelatende mer pragmatisk holdning i 2012. Forholdet mellom landene har kjølnet betydelig etter at president Lee la forgjengernes solskinnspolitikk til side. Partiet har som målsetning at landene skal leve i fredelig sameksistens inntil koreansk gjenforening finner sted, og ønsker å vektlegge nasjonal sikkerhet gjennom økt profesjonalisering i forsvaret.[1][7] Partiet ønsker å videreføre humanitær bistand til nabolandet, men også stanse Nord-Koreas atom- og rakettprogram.[7] Ny verdens proamerikanske og antikommunistiske linje gjør det ofte til en skyteskive for angrep fra de statskontrollerte nordkoreanske mediene og den politiske venstresiden i Sør-Korea.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lee Myung-bak fra Ny verden, Sør-Koreas president 2008–2013.

Deler av partiet kan knyttes til Det demokratisk-republikanske parti og Park Chung-hees diktatur i 1960- og 1970-årene, men disse delene er betydelig utvannet etter flere partifusjoner. I 1990 ble flere mindre høyrepartier, hvorav det største og mest fremtredende var Det demokratiske rettferdighetsparti, slått sammen til Det demokratisk-liberale parti med Park Tae-joon som leder. Partiet skiftet navn til Nytt Korea-parti i 1995, og etter nye sammenslåinger ble Det store nasjonalpartiet (한나라당, Hannara-dang) etablert den 21. november 1997. Han(nara) kan oversettes både til «stor» og «en(het)».

Partiet var størst etter parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 med 53 prosents oppslutning og 147 av 271 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet ble imidlertid sittende i opposisjon i ti år. Lee Hoi-chang var partileder fra 1998 til 2002, og tapte presidentvalget i både 1997 og 2002 etter en rekke skandaler og anklager. Partiet tapte parlamentsvalget i 2004 trolig grunnet beskyldninger mot president Roh Moo-hyun. Opinionen mente at partiet stod bak riksrettssaken mot presidenten. Valget endte med nederlag, og for første gang ble ikke partiet eller et av dets forgjengere største parti i nasjonalforsamlingen. Suppleringsvalget i 2005 gav imidlertid partiet med samarbeidspartnere flertall i nasjonalforsamlingen.

I 2007 ble ikke Lee renominert som presidentkandidat for partiet, og han stiftet derfor et eget parti i protest. Tidligere partileder Park Geun-hye, datter av tidligere president Park Chung-hee, var lenge antatt å bli nominert. Tette familiebånd anses av mange som tegn på at partiet styres av en aldrende elite. Park tapte imidlertid mot daværende borgermester i Seoul, Lee Myung-bak. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redusere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Lee vant presidentvalget den 19. desember med 48,7 prosent av stemmene, og året etter fikk partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen. I lokalvalgene i 2010 fikk partiet en kraftig tilbakegang.[8]

I 2011 ble partiet rammet av flere kriser og skandaler. I oktober tapte partiets kandidat kampen om landets viktigste politiske verv utenfor regjeringen, borgermesteren i Seoul. Etter flere dataangrep under suppleringsvalgene i 2011 som kunne knyttes til partiets ledelse, gikk denne i realiteten i oppløsning.[9] Partileder Hong Jun-pyo trakk seg offisielt den 9. desember, den 17. desember opprettet partiet et interimstyre under ledelse av Park Geun-hye. Hennes viktigste oppgave ble å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012.[10] Parks eget parti, Allianse for fremtidshåp, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i det konservative partiets politiske spekter, skulle innfusjoneres i partiet.[11] Det ble diskutert om partiet skulle stryke ordet «konservativ» fra sitt program, men dette avviste Park.[12][13] På landsmøtet den 13. februar 2012 ble Allianse for fremtidshåp innfusjonert, den politiske plattformen revidert, logoen endret, og navnet endret til Ny verden, i et håp om at det skal gi partiet et nytt løft og lokke gamle velgere tilbake.[14][15][16][17]

Høsten 2012 nominerte Ny verden tidligere partileder Park Geun-hye som sin presidentkandidat. I valget i desember vant hun med 51,6 % av stemmene, og blir således innsatt som Sør-Koreas første kvinnelige president i februar 2013.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Våpen
Sør-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Sør-Korea




Partileder Tiltrådte Fratrådte Merknad
Cho Soon 21. november 1997 28. november 1997
Lee Han-dong 29. november 1997 30. august 1998 Fungerende
Lee Hoi-chang 31. august 1998 12. mai 2002
Park Kwan-yong 13. mai 2002 14. mai 2002 Fungerende
Seo Cheong-won 14. mai 2002 25. mai 2003
Choi Byeong-yul 26. mai 2003 22. mars 2004
Park Geun-hye 23. mars 2004 10. juli 2006
Kang Jae-sup 11. juli 2006 3. juli 2008
Park Hee-tae 4. juli 2008 7. september 2009
Chung Mong-joon 7. september 2009 14. juli 2010
Ahn Sang-soo 14. juli 2010 8. mai 2011
Jeong Ui-hwa 9. mai 2011 4. juli 2011 Fungerende
Hong Jun-pyo 4. juli 2011 16. desember 2011
Park Geun-hye 17. desember 2011 15. mai 2012 Interimstyre
Hwang Woo-yea 15. mai 2012

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg 2000–2012

Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
2000 7 365 359 39,0 133 +13
2004 7 613 660 35,8 121 −24
2008 6 421 654 37,4 153 +41
2012 9 129 226 42,8 152 −24
 

Presidentvalg 1997–2007

Valg Stemmer Kandidat
#  %
1997 9 935 718 38,7 Lee Hoi-chang
2002 11 443 297 46,6 Lee Hoi-chang
2007 11 492 389 48,7 Lee Myung-bak Valgt
2012 15 773 128 51,6 Park Geun-hye Valgt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Platform. Pledge to the People (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
  2. ^ a b Ser Myo-ja (21. juni 2012). Saenuri membership roster leaked to primary hopefuls (engelsk). JoongAng Ilbo. Besøkt 7. juli 2012.
  3. ^ Medlemmer i Sør-Koreas nasjonalforsamling etter partigruppe
  4. ^ Saenuri Party (engelsk). Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. mai 2012.
  5. ^ Ruling party changes name to “Saenuri” (engelsk). The Korea Times (2. februar 2012). Besøkt 28. mai 2012.
  6. ^ Choe Sang-hun (9. februar 2012). South Korea’s Assembly Speaker Resigns Over Bribery Scandal (engelsk). The New York Times. Besøkt 28. mai 2012.
  7. ^ a b c Platform. Basic Policy (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
  8. ^ BBC: Setback for South Korea's president in local elections
  9. ^ Kim Beom-hyeon (3. desember 2011). 與, '선관위 홈피공격' 악재에 대책 부심 (koreansk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  10. ^ Kim Eun-jung (19. desember 2012). Park Geun-hye takes helms of struggling ruling party (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  11. ^ Merger of GNP, splinter party imminent (engelsk). The Korea Times (1. februar 2012).
  12. ^ Kim Eun-jung (5. januar 2012). Ruling party considers shifting away from core conservative values (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  13. ^ Chung Min-uck (5. januar 2012). Ruling party to shed 'conservatism' (engelsk). The Korea Times. Besøkt 17. januar 2012.
  14. ^ GNP to Change Name after 15 Years (engelsk). Korean Broadcasting System (26. januar 2012).
  15. ^ Parties use facelift to woo voters (engelsk). The Korea Times (27. januar 2012).
  16. ^ GNP Overhauls Platform, Policies Ahead of General Elections (engelsk). Korean Broadcasting System (30. januar 2012).
  17. ^ Ruling Party Approves New Name, Platform (engelsk). Korean Broadcasting System (13. februar 2012).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]