Saarloos wolfhond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saarloos wolfhond
Saarlooswolfhond, Saarloos ulvehund
Saarloos wolfhond
Hundetype Gjeterhund
Opprinnelse Nederland Nederland
Egenskaper Familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Stor (36-41 kg)
Passer for Erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 1 seksjon 1
AKC Anerkjennes ikke!
CKC Herding
KC Anerkjennes ikke!
UKC Herding dogs
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Saarloos wolfhond (FCI# 311) er en etablert hunderase med utspring fra Nederland. Rasen ble skapt av nederlenderen Leendert Saarloos (1884-1969) og startet som en krysning mellom schäferhund og ulv.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Nederlenderen Leendert Saarloos startet avlsarbeide med å skape saarloos wolfhond i 1921, gjennom å krysse en schäferhund-hann med en Mackenzie Valley ulvetispe. Avkommet ble senere paret tilbake med faren, slik at han fikk en populasjon med 25 prosent ulv som utgangspunkt for videre avl.

Saarloos mente at schäferen var blitt for domestisert, og ønsket skape en hund som var mer naturlig, immun mot valpesyke, den perfekte politihunden og en god arbeidshund.[1][2] Han lyktes på den måten at resultatet ble en stor og sterk hund, men typen har beholdt enkelte ulveaktige trekk, som at den er forsiktig og reservert, at den jevnt over mangler angrepsvilje, noe som ikke var blant egenskapene Saarloos ønsket seg. Også ønsket om å skape immunitet mot valpesyke feilet. Paradoksalt nok omkom dessuten nesten alle førstegenerasjonshybridene av nettopp valpesyke.[2]

Frem til Leendert Saarloos døde i 1969 hadde han full kontroll på avlsprogrammet, av det han selv kalte «europeisk ulvehund», og fra 1942 og framover prøvde han stadig på å få den anerkjent som egen rase av den nederlandske kennelklubben Raad van Beheer, men de avslo med begrunnelse at de anså den som for innavlet og sky.[3] Manglende anerkjennelse skyltes også at Saarloos selv insisterte på at han skulle ha full råderett over hundene han solgte, og bare han skulle kunne bruke dem i avl, noe som stred med reglene til kennelklubben.[1]

Etter Leendert Saarloos død tok andre over avlsprogrammet og fikk den anerkjent som egen rase i 1975 av Raad van Beheer, men rasenavnet ble endret til «saarloos wolfhond» for å gjøre ære på skaperen av rasen. Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente rasen i 1981,[2] og United Kennel Club (UKC) i 2006.[4]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Saarlos wolfond er en atletisk hund med medium kraftig benbygning og en stor og sterk kropp, og likner en ulv i utseende. Pelsen er grov og halvlang, og har fargenyanser av grå og brun viltfarge, ispedd hvitt og svart. Underullen er tykk, spesielt på vinteren, noe som gjør den egnet for lave temperaturer. Dens oppadstående ører er middels store, kjøttfulle, trekantede og med avrundet spiss. Øynene er mandelforme og som regel gule, men brune forekommer og aksepteres. Skallen er flat og bred, likt en ulv, og leppene er tettsluttende og stramme. Uttrykkene og gangen er ulveliknende. Benene er lange, uten at den ser spesielt langbent ut, og potene er muskuløse med kraftig utviklede tredeputer, mens mankehøyden ligger normalt på 65-75 cm hos hannhunder og 60-70 cm hos tisper.[3][5] Vekten varierer normalt fra 36 til 41 kg.[2]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av rasens levetid ble en del individer trent opp som førerhunder og redningshunder, men senere avl medførte en del endringer som gjorde at rasen ikke lenger er særlig egnet til dette.[1][2] I dag regnes den som en ren selskapshund, selv om den er kategorisert som gjeterhund av både FCI og UKC.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Saarloos wolfhond har en tendens til å være noe reservert, forsiktig og sky, og bør derfor sosialiseres mye og riktig fra tidlig alder. Den er ofte lederfokusert og flokkorientert, og er som regel meget følsom ovenfor andre hunders og menneskers kroppsspråk og signaler, samt tydelig i sine egne. Fluktinstinktet står sterkt, og å rømme fra ukjente situasjoner er rasetypisk. Har den ingen mulighet til å komme seg vekk fra en slik situasjon kan den gi inntrykk av å være nervøs. Rasen beskrives også som livlig, meget energisk og uavhengig, samtidig som den er lojal og trofast overfor eier, og noe mistenksom og reservert overfor fremmede.[3][5]

Annet[rediger | rediger kilde]

Saarloos wolfhond anbefales kun for erfarne hundeeiere med god kunnskap om rasen på grunn av dens størrelse, styrke, følsomhet for signaler og sosialiseringsbehov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Saarlooswolfhond – bilder, video eller lyd