Saarloos wolfhond
| Saarloos wolfhond | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Saarlooswolfhond, Saarloos ulvehund | |||||
 |
|||||
|
|
|||||
| Hundetype | Gjeterhund | ||||
| Opprinnelse |  Nederland |
||||
| Egenskaper | Familiehund | ||||
| Forventet livsløp | 10-12 | ||||
| Størrelse | Stor (36-41 kg) | ||||
| Passer for | Erfarne | ||||
| Anerkjennelser | |||||
| FCI | Gr. 1 seksjon 1 | ||||
| AKC | Anerkjennes ikke! | ||||
| CKC | Herding | ||||
| KC | Anerkjennes ikke! | ||||
| UKC | Herding dogs | ||||
| Andre hunderaser | |||||
| Alfabetisk raseliste | |||||
| Gruppevis raseliste | |||||
Saarloos wolfhond (FCI# 311) er en etablert hunderase med utspring fra Nederland. Rasen ble skapt av nederlenderen Leendert Saarloos (1884-1969) og startet som en krysning mellom schäferhund og ulv.
Innhold |
Opprinnelse og alder [rediger]
Nederlenderen Leendert Saarloos begynte grunnlaget for saarloos wolfhond-rasen i 1921 med å krysse en schäferhund-hann med en Mackenzie Valley ulvetispe. Avkommet ble paret tilbake med faren, slik at han fikk en populasjon med 25 prosent ulv som utgangspunkt for videre avl. Saarloos mente schäferen var blitt for domestisert, og han ville skape en hund som var mer naturlig, immun mot valpesyke og var den perfekte politihunden og en god arbeidshund.[1][2] Han lyktes på den måten at resultatet ble en stor og sterk hund, men den beholdt samtidig enkelte ulveaktige trekk som at den er forsiktig og reservert, samt at den jevnt over mangler angrepsvilje, noe som ikke var blant egenskapene Saarloos siktet etter. Forsøket på å skape immunitet mot valpesyke feilet også, og nesten alle førstegenerasjonshybridene omkom av nettopp valpesyke.[2] Frem til Leendert Saarloos døde i 1969 hadde han den fulle kontroll på avlsprogrammet av det han kalte sin «europeiske ulvehund», og fra 1942 og frem til sin død prøvde han stadig å få den anerkjent av den nederlandske kennelklubben Raad van Beheer, men de avslo dette med begrunnelse i at de anså den som for innavlet og sky.[3] Avslagene hadde også årsak i at Saarloos insisterte på at hundene han solgte fortsatt skulle være i hans eget eierskap og at bare han selv skulle få bruke de til avl, noe som stred med reglene.[1] Etter hans død tok andre over avlsprogrammet og fikk den anerkjent av Raad van Beheer i 1975, med en endring av navnet til «saarloos wolfhond» for å gjøre ære på rasens skaper. Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente rasen i 1981,[2] og United Kennel Club (UKC) anerkjente den i 2006.[4]
Utseende, anatomi og fysikk [rediger]
Saarlos wolfond er en atletisk hund med medium kraftig benbygning og en stor og sterk kropp, og likner en ulv i utseende. Pelsen er grov og halvlang, og har fargenyanser av grå og brun viltfarge, ispedd hvitt og svart. Underullen er tykk, spesielt på vinteren, noe som gjør den egnet for lave temperaturer. Dens oppadstående ører er middels store, kjøttfulle, trekantede og med avrundet spiss. Øynene er mandelforme og som regel gule, men brune forekommer og aksepteres. Skallen er flat og bred, likt en ulv, og leppene er tettsluttende og stramme. Uttrykkene og gangen er ulveliknende. Benene er lange, uten at den ser spesielt langbent ut, og potene er muskuløse med kraftig utviklede tredeputer, mens mankehøyden ligger normalt på 65-75 cm hos hannhunder og 60-70 cm hos tisper.[3][5] Vekten varierer normalt fra 36 til 41 kg.[2]
Bruksområde [rediger]
I begynnelsen av rasens levetid ble en del individer trent opp som førerhunder og redningshunder, men senere avl medførte en del endringer som gjorde at rasen ikke lenger er særlig egnet til dette.[1][2] I dag regnes den som en ren selskapshund, selv om den er kategorisert som gjeterhund av både FCI og UKC.
Lynne og væremåte [rediger]
Saarloos wolfhond har en tendens til å være noe reservert, forsiktig og sky, og bør derfor sosialiseres mye og riktig fra tidlig alder. Den er ofte lederfokusert og flokkorientert, og er som regel meget følsom ovenfor andre hunders og menneskers kroppsspråk og signaler, samt tydelig i sine egne. Fluktinstinktet står sterkt, og å rømme fra ukjente situasjoner er rasetypisk. Har den ingen mulighet til å komme seg vekk fra en slik situasjon kan den gi inntrykk av å være nervøs. Rasen beskrives også som livlig, meget energisk og uavhengig, samtidig som den er lojal og trofast overfor eier, og noe mistenksom og reservert overfor fremmede.[3][5]
Annet [rediger]
Saarloos wolfhond anbefales kun for erfarne hundeeiere med god kunnskap om rasen på grunn av dens størrelse, styrke, følsomhet for signaler og sosialiseringsbehov.
Referanser [rediger]
- ^ a b c . "Saarlooswolfhond, The Creation of Leendert Saarlos" (PDF). The Canine Chronicle.
- ^ a b c d e Saarlooswolfhond på PetDig.com.
- ^ a b c FCI-Standard No 311, Saarlooswolfhond (DOC).
- ^ Official UKC Breed Standard, Saarloosewolfdog.
- ^ a b Norsk Kennel Klubs rasestandard for Sarlooswolfhond (PDF).
Lenker [rediger]
 |
Commons: Saarlooswolfhond – bilder, video eller lyd |
