SI-systemet

De sju grunnenhetene i SI-systemet: K, s, m, kg, cd, mol og A.

SI-systemet (etter den franske definisjonen Système International d'Unités) er et internasjonalt system for måling av fysiske enheter. Det bygger på det metriske målesystem (fra Meterkonvensjonen av 20. mai 1875) og er en videreføring av dette. SI-systemet er basert på syv grunnenheter og er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Systemet definerer måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, og ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI.

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike. SI-systemet ble så innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

I Norge er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt.

Historie

Metersystemet ble utformet av en gruppe forskere, blant andre Antoine Lavoisier, som er kjent som «den moderne kjemiens far». Disse forskerne hadde fått i oppdrag av Ludvig XVI av Frankrike å skape et enhetlig og rasjonelt system av målemetoder. Systemet ble vedtatt av den nye regjeringen etter den franske revolusjon. Den 1. august 1793 antog nasjonalkonventet den nye enheten meter med en foreløpig lengde, samt andre enheter med midlertidige definisjoner og vilkår. Den 7. april 1795 (loi du 18 germinal, en III) erstattet uttrykkene gram og kilo de tidligere termene gravet (mer korrekt milligrave) og grave. Metersystemet ble endelig tatt i bruk i Frankrike den 10. desember 1799, en måned etter Napoleons statskupp.

Den første meteren. Av de seksten standardene som ble satt opp i Paris i tidsrommet 1796 til 1797 er dette den eneste gjenværende som fortsatt er på sin opprinnelige plass, Rue de Vaugirard.

Historien om metersystemet inneholder flere ulike varianter som hadde spredt seg rundt om i verden for å erstatte mange tradisjonelle målesystemer. Ved slutten av andre verdenskrig var flere forskjellige systemer for måling fortsatt i bruk rundt om i verden. Noen av dem var variasjoner av metersystemet, mens andre bygget på tradisjonelle systemer. Det viste seg at ytterligere endringer var nødvendig for å fremme ett globalt målesystem. Som et resultat av den niende Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) 1948, bestilte Det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM) en internasjonal studie av behovet for måling innen de vitenskapelige og tekniske miljøene, samt i utdanningsinstitusjoner.

Basert på resultatene av denne studien ble det besluttet under den tiende CGPM i 1954 at et internasjonalt system skulle utledes fra seks basenheter for å muliggjøre måling av temperatur og optisk stråling i tillegg til mekaniske og elektromagnetiske mengder. De seks basisenhetene som ble anbefalt var meter, kilogram, sekund, ampere, grad Kelvin (senere omdøpt til kelvin) og candela. I 1960 døpte den 11. CGPM systemet til «the Internasjonal System of Units» (det internasjonale systemet av enheter), forkortet SI fra det franske navnet, «Le Système internasjonal d'unités». En sjuende basisenhet, mol, ble lagt til i 1971 av den 14. CGPM.

SI-systemet har blitt innført i land etter land. Kun USA, Burma og Liberia har offisielt ikke innført det ennå. I Storbritannia sier et EU-direktiv (2009/3/EC) at de gamle enhetene kan brukes parallelt med SI-enhetene inntil videre, i alle fall for handelsvarer. Langs veiene i Storbritannia skiltes det bare med engelske enheter, men SI-enheter har blitt innført i Irland. SI-systemet ble innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

Siden 1. januar 2010 må man ifølge EU-direktiv 80/181/EEC alltid benytte SI-enheter og visse andre godkjente enheter som minutt, time, liter og tonn. Dette EU-direktivet tok lang tid å innføre på grunn av motstand fra Storbritannia.

Enheter

Grunnenheter

De følgende enhetene er de grunnleggende. Alle andre enheter er avledet fra disse.

Størrelse	Enhet
	Navn	Symbol	Definert som
lengde	meter	m	lengden lys reiser i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.
masse	kilogram	kg	massen av «Den internasjonale kilogramprototypen» (en platina-iridium sylinder hos BIPM, Sèvres, Paris).
tid	sekund	s	varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra 133Cs-atomet ved overgang mellom grunntilstandens to hyperfinstruktur-nivåer.
elektrisk strøm	ampere	A	styrken av en konstant strøm, som når den løper i to parallelle, uendelig lange ledere med forsvinnende lite sirkulært tverrsnitt, som har en innbyrdes avstand på én meter vakuum, fører til at den ene lederen påvirker den andre med en kraft lik 2 · 10−7 N/m.
termodynamisk temperatur	kelvin	K	brøkdelen 1/273,16 av VSMOW-vanns trippelpunkts termodynamiske temperatur.
stoffmengde	mol	mol	en mengde lik antall atomer i 0,012 kg 12C, altså Avogadros tall (6,022 · 1023).
lysstyrke	candela	cd	lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 · 1012 Hz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt pr. steradian.

Avledede, dimensjonsløse enheter

Følgende SI-enheter er avledet fra grunnenheter og er dimensjonsløse.

Navn	Symbol	Størrelse
radian	rad	vinkel
steradian	sr	romvinkel

Avledede enheter med spesielle navn

Grunnenheter kan settes sammen til avledede enheter som mål for andre størrelser. Noen av disse har fått egne navn.

Størrelse	Enhet
	navn	Symbol	Uttrykt i grunnenheter	Uttrykt i andre enheter
frekvens	hertz	Hz	s−1
kraft	newton	N	kg m s −2
energi	joule	J	kg m² s−2	N m
effekt	watt	W	kg m² s−3	J/s
trykk	pascal	Pa	kg m −1 s−2	N/m²
lysfluks	lumen	lm	cd sr
belysningsstyrke	lux	lx	cd sr m−2
elektrisk ladning	coulomb	C	A s
elektrisk potensial	volt	V	kg m² A−1 s−3	J/C
resistans (elektrisk motstand)	ohm	Ω	kg m² A−2 s−3	V/A
kapasitans	farad	F	Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2
magnetisk fluks	weber	Wb	kg m² s−2 A−1
magnetisk flukstetthet	tesla	T	Wb/m² = kg s−2 A−1
induktans	henry	H	kg m² A−2 s−2	Ω s
konduktans (elektrisk ledningsevne)	siemens	S	kg−1 m−2 A2 s3	Ω−1
termodynamisk temperatur	grad Celsius	°C	K - 273,15
radioaktivitet	becquerel	Bq	s−1
absorbert strålingsdose (av ioniserende stråling)	gray	Gy	m² s−2	J/kg
ekvivalentdose (av ioniserende stråling)	sievert	Sv	m² s−2	J/kg
katalytisk aktivitet	katal	kat	mol s−1	mol/s

SI-prefikser

Utdypende artikkel: SI-prefiks

For å lettere å få oversikt, inneholder SI-systemet prefikser som forteller hvilken tierpotens man må gange måletallet med.

10n	Prefiks	Symbol	Navn	Desimaltall
1024	yotta	Y	Kvadrillion	1 000 000 000 000 000 000 000 000
1021	zetta	Z	Trilliard	1 000 000 000 000 000 000 000
1018	exa	E	Trillion	1 000 000 000 000 000 000
1015	peta	P	Billiard	1 000 000 000 000 000
1012	tera	T	Billion	1 000 000 000 000
109	giga	G	Milliard	1 000 000 000
106	mega	M	Million	1 000 000
103	kilo	k	Tusen	1 000
102	hekto	h	Hundre	100
101	deka	da	Ti	10
10−1	desi	d	Tidel	0,1
10−2	centi	c	Hundredel	0,01
10−3	milli	m	Tusendel	0,001
10−6	mikro	µ	Milliondel	0,000 001
10−9	nano	n	Milliarddel	0,000 000 001
10−12	piko	p	Billiondel	0,000 000 000 001
10−15	femto	f	Billiarddel	0,000 000 000 000 001
10−18	atto	a	Trilliondel	0,000 000 000 000 000 001
10−21	zepto	z	Trilliarddel	0,000 000 000 000 000 000 001
10−24	yokto	y	Kvadrilliondel	0,000 000 000 000 000 000 000 001

Se også

• Meterkonvensjonen
• ISO 31
• Fysisk størrelse
• Stortingets raskeste vedtak

Eksterne lenker

• Forskrift om målenheter og måling
• Det internasjonale byrået for mål og vekt, fransk; Bureau International des Poids et Mesures (BIPM)
• SI brosjyre fra BIPM