Sør-Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sør-Amerika

Kart over det Søramerikanske kontinentet

Landareal 17 461 112 km²[1]
Folkemengde 436 817 000[2]
Land 12
Territorier 3
Språk portugisisk, spansk med flere
Største byer
1. São Paulo
2. Buenos Aires
3. Rio de Janeiro
4. Bogota
5. Lima
6. Santiago de Chile
7. Belo Horizonte
8. Brasília
9. Recife

Sør-Amerika er en verdensdel som for det meste ligger på den sørlige halvkule. Det strekker seg fra grensen til Panama og de sørligste øyene i Karibia i nordvest og nesten helt til Antarktis i sør, og er det sørligste kontinentet bortsett fra selve Antarktis. Brasil er det klart største landet og er i folketall og areal omtrent like stort som øvrige land til sammen.[3]

Det grenser til Stillehavet i vest og Atlanterhavet i øst. Sør-Amerika er arealmessig den fjerde største verdensdelen på jorda, etter Asia, Afrika og Nord-Amerika. Befolkningsmessig ligger det på en femteplass etter Asia, Afrika, Europa og Nord-Amerika. Det finnes i alt 12 selvstendige stater i Sør-Amerika.

Som en del av Amerika, er Sør-Amerika oppkalt etter Amerigo Vespucci som var den første europeeren til å antyde at Amerika ikke var Øst-India, men en ny verden ukjent for europeerne. Latin-Amerika er et begrep som beskriver landområder som tidligere var kolonier til europeiske land hvor romanske språk ble benyttet, og Sør-Amerika inngår da i dette begrepet sammen med deler av Nord-Amerika.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene kom sannsynligvis til Sør-Amerika fra Russland over Beringstredet, ned gjennom Nord-Amerika, de var indianere. Mest kjent er nok inkaene.

Etter Columbus' ferd til Amerika i 1492 har europeerne strømmet til kontinentet i håp om rikdom, makt eller lykke. Alle land i Sør-Amerika har vært underlagt et europeisk land. Venezuela var det første landet som ble sett av europeerne i 1499.

De fleste av landene har vært kolonisert av Spania, mens Portugal overtok Brasil. Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland, Storbritannia og Frankrike i 1815. Landet som i dag er Guyana gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana, mens de andre delene ble kjent som Nederlandsk Guyana (i dag Surinam) og Fransk Guyana. De opprinnelige indianske språkene er mange steder utryddet. På 1800-tallet oppnådde de fleste av landene uavhengighet. Unntakene var Surinam og Guyana som begge ble selvstendig først i 1975, og Fransk Guyana som i dag en del av Frankrike. De påfølgende årene har generelt vært problematiske mange steder i Sør-Amerika, med borgerkrig, diktaturer, kriminalitet og fattigdom.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Patagonia (Argentina)

Sør-Amerika har et blandet landskap med store elver, regnskog, ørken og høye fjell. Klassifiseringen av Sør-Amerika som kontinent debatteres, da visse deler av verden ser Amerika som en stor verdensdel, og Nord-, Mellom- og Sør-Amerika som subkontinenter. I andre deler av verden klassifiseres Nord- og Sør-Amerika som kontinenter mens Amerika ses som et superkontinent. Å klassifisere Sør-Amerika som subkontinent, kontinent eller del av et superkontinent er helt basert på regionale preferanser.

Geologisk sett festet Sør-Amerika seg til Nord-Amerika relativt nylig, med Panamanesets formasjon for omtrent tre millioner år siden. Andes, som er en geologisk sett ung og seismologisk urolig fjellkjede, løper langs med kontinentens vestre kant. Høydene når helt opp til 6959 meter ved Aconcagua i Argentina[3] og ned til 105 meter under jordens overflate.[trenger referanse] Den 6570 km lange Amazonaselva løper gjennom Amazonasjungelen,[3] verdens største regnskog og det området i verden med størst artsrikdom. Elvebekkenet dekker et enormt område på 8 millioner km². Atacamaørkenen i Chile er det tørreste sted på kloden. Andesfjellene er så høye at det ligger snø også ved ekvator. Andesfjellene er med 7000 km verdens lengste fjellkjede. Andes har en bratt skråning mot vest og en slakkere skråning mot øst. Det er bosetning på flere tusen meters høyde i Andes og det kreves tilvenning for å oppholde seg i så tynn luft. Bolivia har verdens høyest beliggende hovedstad. Mange av toppene i Andes er vulkaner og Guallatiri nord i Chile er verdens høyeste aktive vulkan. Chile strekker seg over 4000 kilometer nord-sør. Sør i Chile er det kjølig regnskog; dette kjølige og fuktige klimaet skyldes pålandsvind fra Stillehavet hele året. De midtre delene av Chile har stort sett middelhavsklima med regn hovedsakelig om vinteren. Grensen mellom Chile og Argentina følger stort sett Andes. De store slettene i Argentina, pampas, er generelt nokså tørre. I nord er Argentina varmt og tørt; mens i sør er det tørt og kjølig.[3]

Titicaca-sjøen, som ligger 3811 m.o.h., er største innsjø med over 8200 km2 og regnes som den høyestliggende seilbare innsjø i verden. Innsjøen har ikke avløp til havet og avløpet forsvinner i det tørre høyplatået.[3]

Større naturresurser inkluderer salpeter (Chile, utvinnes fra salt i inntørkede innsjøer),[3] bauxitt, kobber, jernmalm, tinn og petroleum.

Brasil er Sør-Amerikas største land, og dekker omtrent halvparten av arealet og har rundt halvparten av folkemengden.

Stater og territorier[rediger | rediger kilde]

Et satellittbilde av Sør-Amerika
Selvstendige søramerikanske stater:[4] Areal km² Folketall Hovedstad Offisielt språk
Brasils flagg Brasil 8 515 770 217 240 060 Brasília Portugisisk
Colombias flagg Colombia 1 138 910 49 059 221 Bogotá Spansk
Argentinas flagg Argentina 2 780 400 46 245 668 Buenos Aires Spansk
Perus flagg Peru 1 285 216 32 275 736 Lima Spansk
Venezuelas flagg Venezuela 912 050 29 789 730 Caracas Spansk
Chiles flagg Chile[5] 756 102 18 430 408 Santiago Spansk
Ecuadors flagg Ecuador 283 561 17 289 554 Quito Spansk
Bolivias flagg Bolivia 1 098 581 12 054 379 La Paz, Sucre[6] Spansk
Paraguays flagg Paraguay 406 752 7 356 409 Asunción Spansk
Uruguays flagg Uruguay 176 215 3 407 213 Montevideo Spansk
Guyanas flagg Guyana 214 969 789 683 Georgetown Engelsk
Surinams flagg Surinam 163 820 632 638 Paramaribo Nederlandsk
Andre områder:
Fransk Guyanas flagg Fransk Guyana[7] 83 846 294 436 Cayenne Fransk
Falklandsøyenes flagg Falklandsøyene[8] 12 173 3 198 Stanley Engelsk
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene[9] 3 903 Grytviken
Sum 17 832 268 434 868 333

Kommentarer:

  1. ^ FN: World Statistics Pocketbook 2021
  2. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  3. ^ a b c d e f Wright, David (1989). Barnas verdensatlas. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-18361-9. 
  4. ^ CIA World Factbook: Land i Sør-Amerika. Areal og folketall estimert for 2022.
  5. ^ Inkluderer Påskeøya i Stillehavet, et chilensk territorium ofte telt med i Oseania. Santiago er den administrative hovedstaden i Chile; Valparaíso har den lovgivende forsamlingen.
  6. ^ La Paz er den administrative hovedstaden i Bolivia; Sucre er det juridiske hovedsetet.
  7. ^ Fransk Guyana er et fransk oversjøisk departement og region på det sør-amerikanske fastlandet.
  8. ^ Falklandsøyene er et britisk oversjøisk territorium i det sørlige Atlanterhavet. Argentina gjør krav på øyene.
  9. ^ Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene er et ubebodd britisk oversjøisk territorium i det sørlige Atlanterhavet. Argentina gjør krav på øyene.

Kriger utkjempet i Sør-Amerika[rediger | rediger kilde]

Sør-Amerika har vært skuested for flere kriger, delvis på grunn av spenning mellom landene og delvis på grunn av brytekampen mellom de røde og de blå.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]