Sātavāhanariket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sātavāhanariket eller Sātavāhanadynastiet (telugu: శాతవాహన సామ్రాజ్యము, pre-marathi: सातवाहन), også kalt Andhradynastiet, var en stat i oldtidens India, som strakk seg fra Dharanikota eller Amaravati, fra Andhra Pradesh til Junnar i sør, fra Prathisthan (Paithan) i Maharashtra, og over det sørlige og sentrale India. Staten oppstod omkring 230 f.Kr. og et liberalt estimat sier at den varte i omkring 450 år, frem til omkring 220 e.Kr. Sātavāhanadynastiet krediteres for å ha etablert fred i landet, og beskyttet det mot invaderende fiender etter Mauryarikets fall.

Liste over herskere[rediger | rediger kilde]

  • Simuka (Sindhuka) (230–207 f.Kr.)
  • Krishna (Kanha) (207–189 f.Kr.)
  • Sātakarnī I. (Srimallakarna) (180–170 f.Kr.)
  • (?)Satisiri (Sakhkumara)
  • Purnotsanga (Paurnamasa)
  • Skandhasvati I.
  • Satakarni II. (152–96 f.Kr.)
  • Lambodara
  • Apilaka (Apitaka, Chivilaka)
  • Meghasvati (Sangha, Saudasa)
  • Svati (Satasvati)
  • Skandhasvati II.
  • Mrigendra Svatikarna
  • Kuntala Svatikarna
  • Svatisena Svatikarna
  • Pulomavi I. (Pulamayi, Patumat u. a.)
  • Arishtakarna (Arishtakarman, Gaurakrishna u. a.)
  • Hāla (20–24 e.Kr.)
  • Mandalaka (Pattalaka)
  • Purindra Sena (Pravilasena)
  • Sundara Svatikarna
  • Chakora Svatikarna
  • Sivasvhati
  • Gautamiputra Sātakarni (106–130)
  • Vashishtiputra Pulumāyi II. (130–158)
  • Sivasri Pulumayi III.
  • Sivaskandha Satakarni
  • Sri Yajna Sātakarni III. (170–199)
  • Vijaya
  • Chandasri Satakarni
  • Pulomavi IV.