Søterot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Søterot
Søterot i fjellandskap
Søterot i fjellandskap
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gentiana purpurea
L., 1753
Norsk(e) navn: søterot
Hører til: søterotfamilien,
Gentianales,
Asteridae
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Søterot (Gentiana purpurea) er en flerårig urt med en tykk og grov, ofte krypende rot. Stengelen er stiv. Den kan bli opp til en halv meter høy, og bladene er elliptiske. Hele planten er glatt og uten hår. Blomstene sitter tett samlet på toppen av planten. De er spesielle, for de åpner seg aldri helt, og kronbladene vikler seg om hverandre. Fargen på blomsten er mørk brunrød og den har en god duft.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Søterot er en europeisk fjellplante. Hovedutbredelsen er i fjelltraktene i Mellom-Europa. I Norge finnes den fra Åseral til Trøndelag og den er kommuneblomst for Bykle. Søterot vokser på gammel beitemark i fjellbjørkeskog og vierkratt

I Sverige blir planten kalt baggsöta. Den ble første gang funnet der på 1970-tallet og er fredet. Navnet der kommer nok av samme ord som «norrbaggar», et nedsettende ord for nordmenn, og viser at den tidligere ble innført fra Norge.

Medisinplante og krydderplante[rediger | rediger kilde]

Søterot har blitt benyttet innen medisinen og homøopatien ved lever- og gallesykdommer, mot appetittløshet og ved lav magesaftsekresjon.

Rota benyttes også som krydder i brennevin. Den er svært bitter og smaken sitter lenge på tunga. Søterot er også brukt som apetittvekker. Navnet har den antakelig fått for at den helsebringende «ånden» ikke skal fornærmes (veldig bitter).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søterot er omtalt i Reier Gjellebøl: Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift fra 1781.
  • Birger Aase: Søterot i Årbok 1998-1999: Skien-Telemark turistforening 1999 – S.89 ISBN 82-91264-03-1 (h

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gentiana purpurea – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Gentiana purpurea – detaljert artsinformasjon