Sørkappøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørkappøya
Sørkappøya sett fra vest, sent i april.
Geografi
ØygruppeSvalbard
Areal 7 km²
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
Posisjon
Kart
Sørkappøya
76°29′N 16°34′Ø

Sørkappøya er ei øy like sør for Spitsbergen, på Svalbard. Øya har Svalbards sørligste punkt – Sørkapp – og er atskilt fra Spitsbergen av et 7 km bredt sund – Sommerfeldtbukta. Arealet av øya er om lag 7 km², og den er ca 7 km lang. Det er flere innsjøer og laguner på øya, størst er Sørkapplaguna i nord. Spissen av øya mot sør utgjør selve Sørkapp, men små holmer rundt øya ligger enda lengre sør.

Det er en fyrlykt på vestsiden av øya.

I 1973 ble området innlemmet i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Sørkappøya og de øvrige øyene, holmene og skjærene sørvest for ØyrlandetSørkapp Land er vernet som fuglefredningsområde under Sørkapp fuglereservat. Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973 og omfatter et areal på 35 986 dekar. Området er et viktig hekkeområde for hvitkinngås og ærfugl. Sørkapp fuglereservat ligger innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hvalfangsten på 1600- og 1700-tallet etablerte seg ikke så langt sør som Sørkapp Land, Hornsund var sørligste hvalfangststasjon. Russiske pomorer drev fangst ved Sørkapp, og senest i 1818 overvintret antakelig to fangstmenn og fanget 1.200 hvalross og 1.200 kvithval.[1] Det er funnet russiske hustufter og graver tilbake til 1700-tallet helt sør på øya, ved Sørkappvatnet.

I den norske fangstperioden på 1900-tallet var området en del av Fangstfelt nummer 1 (Sørkapp). I 1908 opprettet Petter Trondsen sin ekspedisjon en hovedstasjon («Hagerups Hus») langt nordøst på Sørkappøya ved det som senere heter Trondsenneset, som ble til bistasjon da ny hovedstasjon («Trondsenhuset») ble bygd ved Kistefjellet ved innløpet til Sommerfeldtbukta. Hytta på Sørkappøya var forfallen allerede på 1930-tallet og var da brukt av Johan Hagerup.[2] Det er også funnet en rekke fangstinnretninger over deler av øya.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 32.
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 32-33.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]