Søren Steen-Johnsen
| Søren Steen-Johnsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. okt. 1903[1][2][3][4] | ||
| Død | 27. okt. 1979[2][3] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Søren Steen-Johnsen (født 7. oktober 1903 i Trondheim, død 27. oktober 1979 i Nice) var en norsk maler og grafiker kjent for sin tolkning av fargene og lyset.
I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[5]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Søren Steen-Johnsen studerte fra 1921 til 1924 ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, der han var elev av Eivind Engebretsen og Wilhelm Krogh-Fladmark. Deretter ble han elev av Axel Revold (1924-25 Revolds private malerskole), Per Krohg (1925-26 i Paris) og Revold og Wilhelm Rasmussen (1929-30 Kunstakademiet).
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
Han er representert med 9 malerier i Nasjonalgalleriet. Også representert i Trondheims kunstsamlinger, Stavanger faste galleri, Bergen Kunstmuseum, Atenum Helsingfors, Utenriksdepartementet (generalkonsulens bolig i New York og ambassadene i Stockholm og Beograd), Nasjonalgalleriet Berlin (bildet entartet og fjernet i nazitiden og en rekke lokale kunstsamlinger.
Steen-Johnsen deltok 31 ganger på Statens Høstutstilling, første gang i 1927, siste gang i 1970, og han var formann i Den fase Jury 1939-40, 1946 og 1960-64. Styremedlem i Kunstnerforbundet 1946-1962, hvorav nestformann i 20 år. Kunstanmelder i Aftenposten 1967-72. Vikarprofessor for Axel Revold på Kunstakademiet 1945-56.
Motiver[rediger | rediger kilde]
Steen-Johnsen var i 1920- og 1930-årene preget av sosialrealismen med mange motiver fra arbeidslivet i byen og på bygda. I en serie malerier med sterke og ofte mørke farger skildret han landsbygda, bryllup, gravferd, hesing, vedsjau og pløying -i hovedsak med motiver fra Nord-Østerdal (Holøydalen, Tolga, der han hadde røtter). Arbeidslivet i byen – på trelastlageret, havna, jernbanestasjonen og veiarbeid inngår i denne fasen, som også inneholdt rene naturskildringer fra øvre Telemark og fra Østerdalen. Denne første hovedfasen i hans kunstnerliv ble avsluttet med hans store separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1941 som også kan betegnes som hans virkelige gjennombrudd.
Etter utstillingen flyttet Steen-Johnsen i eksil og bodde med sin unge familie i en tømmerhytte på fjellet (Holøydalen, Tolga) resten av krigen. Det var her, i sin barndoms rike, og tett på høyfjellsnaturen gjennom alle årstider at han stilmessig tok en ny retning. Målet var å male bilder som gjør at den som ser dem på opplever lyset, været og temperaturen på kroppen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Søren Steen Johnsen, Benezit-ID B00174764[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Søren_Steen-Johnsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7ea965a5-aab0-4532-9552-9aeb79fb5364, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finnish National Gallery artist ID 64AD325A-4DAE-4943-A21D-29D56423BE27, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]