Søren H. H. Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Søren H. H. Larsen
Født9. juni 1920[1]Rediger på Wikidata
Død30. aug. 1997[1]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.real. (1950) (utdannet ved: Universitetet i Oslo)[2]
ph.d. (1958) (utdannet ved: University of Oxford)[2]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (–1950) (akademisk grad: cand.real.)[2]
University of Oxford (–1958) (akademisk grad: ph.d.)[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtBryn kirkegård[1]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1993)[3]

Søren H. Hagerup Larsen (født 9. juni 1920 i Kristiania, død 30. august 1997) var en norsk fysiker som arbeidet med måling av ozonlaget.[4]

Etter Einar Tønsberg og Kaare Langlo sine målinger med Dobson-instrument over Tromsø i 1937, og Sigurd Einbu og sønnen Per sine over Dombås fra 1940-46, ble Larsen den tredje[5] ozonmåler i landet da han i 1948 målte over Longyearbyen,[6] og arbeidet (under veiledning av Kaare Langlo) med ytterligere måling over Tromsø, ga Larsen en cand.real. 1950 fra Universitetet i Oslo. Larsens målinger fra Svalbard i 1951 varierte annerledes enn de andre gjorde på Antarktis noen år senere. Han fortsatte like godt med en dr.philos. 1958 på avhandlingen A study of atmospheric ozone, men under ozonpionér[7] Gordon M. B. Dobson ved Oxford University, selv om han var amanuensis ved Nordlysobservatoriet i 1955, etterfulgt av et stipendiat fra NAVF som muliggjorde oppholdet i Oxford. Med doktorgraden i lomma var han universitetslektor og førsteamanuensis i Oslo fra 1959 til 1987, dog avbrutt da han dro til USA for å oppholde seg ved University of Chicago 1962-63, der han studerte ozonmåling ved hjelp av satellitt. Året efter var han ved National Center for Atmospheric Research i Boulder 1963-64.

I 1968 gjorde han de første forsøk med ballong. For nevnte NAVF var han seniorforsker fra 1987 til 1990. Larsen mottok diplom på Ozonsymposiet i Göttingen 1988, og vant sågar Framkomiteens Nansenbelønning på 15 000 kroner i 1989. I 1993 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Ikke uventet ble han medlem av den internasjonale ozonkommisjon i 1970 og satt der til 1976.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Søren Hagerup Larsen, (09.juni 1920 - 30.august 1997).»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Store norske leksikon-ID Søren_H._H._Larsen, besøkt 21. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Søren H. H. Larsen». Store norske leksikon. 
  5. ^ Thormod Henriksen. «Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo. En historisk oversikt» (PDF). 
  6. ^ Thormod Henriksen, Ellen K. Henriksen og Tove Svendby (1997). «Ozonlag, UV-stråling, Drivhuseffekt» (PDF). Fysisk institutt (UiO). 
  7. ^ Thormod Henriksen (9.9.1997). «Søren H. H. Larsen, nekrolog». Aftenposten.