Sør-Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sør Korea)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 36°30′N 127°44′Ø

대한 민국
Daehan Minguk
Sør-Korea

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
널리 인간을 이롭게 하라
(Gi alt folk fordeler)

Kart over 대한 민국Daehan Minguk

Innbyggernavn Koreaner/koreansk eller sørkoreaner/sørkoreansk
Hovedstad Seoul
Tidssone UTC+9
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 108
98 480[a] km²
0,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 26
48 636 068[b]
Bef.tetthet 493,87 innb./km²
HDI 0,877 (rangert som nr. 12)
Styreform Republikk
President Lee Myung-bak
Statsminister Kim Hwang-sik
Offisielt språk Koreansk
Uavhengighet fra Japan
15. august 1945
Valuta won
Nasjonaldag 15. august
Nasjonalsang Aegukga
ISO 3166-kode KR
Toppnivådomene .kr
Kart over Sør-Korea
Kart over Sør-Korea

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), koreansk: Daehan-minguk) er et land som ligger på den sørlige halvdelen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Landet er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land. Sør-Korea grenser mot Nord-Korea i nord og var en del av Korea inntil 1945. Sør-Korea grenser til Kina og Japan på den andre siden av havområdene Gulehavet og Koreastredet.

Den første koreanske nasjonen, Gojoseon ble ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr., og riket varte til det ble erobret av Han-dynastiet i 180 f.Kr.. Arkeologiske utgravninger viser at koreanere bodde på halvøya i tidlig steinalder og bosetningene spredte seg både til dagens Kina og østre Russland. Koreas historie har vært turbulent og omskiftelig med stadig nye invasjoner fra nabolandene.

Siden den moderne republikken ble etablert i 1948 har landet på ulike måter kjempet med sin forhistorie; Japans kolonialisering (1910-1945) og Koreakrigen (1950-1953) har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Mens den sørkoreanske regjeringen fra starten av offisielt omfavnet det vestlige demokratiet, ble presidentvalgene gjennomført med større eller mindre grad av valgfusk. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være et folkelig opprør og påfølgende demonstrasjoner.

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960 og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største og er en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland referer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva» og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland og er medlem av G20.

Innhold

[rediger] Etymologi

I Norge er det mange som referer til Sør-Korea ved bruken av begrepet Korea. Sørkoreanere referer til hele den koreanske nasjonen (inkludert Nord-Korea) med kortformen Hanguk («Han-nasjonen», hangul: 한국) og til Sør-Korea som Namhan («Sør-Han», hangul: 남한), tilsvarende til Nord-Korea som Bukhan («Nord-Han», hangul: 북한).

[rediger] Historie

I 1910 ble Korea okkupert av Japan og holdt som koloni. På et møte i Kairo i 1943 bestemte de allierte at Japan skulle strippes for alle sine kolonier etter at landet ble beseiret. I august 1945 ble koreahalvøya midlertidig delt mellom de to seiersmaktene USA og Sovjetunionen, som besatte områdene henholdsvis sør og nord for en delelinje som ble satt til den 38. breddegrad. Forsøk i regi av Forente Nasjoner om å gjenforene Korea i tråd med Kairo-avtalenen lyktes ikke og høsten 1948 ble først republikken Sør-Korea proklamert, deretter folkerepublikken Nord-Korea.

I juni 1950 brøt Koreakrigen ut. FN med USA i spissen støttet den sørkoreanske regjeringen, mens det kommunistiske Nord-Korea fikk støtte fra det nyetablerte Kina og Sovjetunionen. De direkte kamphandlingene var over i løpet av ett år, men i ytterligere to år pågikk krigen fra skyttergravene. I juli 1953 ble en våpenhvileavtale signert. Dermed var den midlertidige delingen et faktum og de to koreanske nasjonene ble etter våpenhvileavtalen delt av en demilitarisert sone som lå svært nær den opprinnelige delelinjen.

Gyeongbokgung-palasset

Syngman Rhee sitt autoritære regime var upopulært og etter krigen økte motstanden mot hans styre og det ble styrtet etter et studentopprør. Landet opplevde en kort periode med demokratisk styre i 1960. Etter en kortvarig fred tok general Park Chung-hee makten i et kupp som førte til at landet i stor grad ble styrt som et diktatur de neste 18 årene. Tross det opplevde nasjonen en sterk økonomisk vekst i denne perioden, med Japan som forbilde. Park ble drept i et attentat i 1979 og en annen general, Chun Doo-hwan, tok makten i et nytt kupp. Store studentdemonstrasjoner i 1980 førte til at militære styrker reagerte i det som senere er kalt for Gwangju-massakren. Etter det kunne ikke militærstyret fortsette og demokratiske reformer ble satt i gang og utviklet under de tre presidentene Roh Tae-woo, Kim Young-sam og Kim Dae-jung.

Den økonomiske veksten landet hadde opplevd førte til at Sør-Korea ble en av verdens største økonomier på 1990-tallet og landet ble medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Asiakrisen i 1998 rammet landet hard en periode. Sør-Korea fremstår i dag som en moderne demokrati, dog med mindre mangler, men er et av Asias og verdens mest velstående og teknologisk avanserte land.

En av de viktigste politiske sakene i sørkoreansk politikk er forholdet til Nord-Korea. Fremdeles er ikke våpenhvileavtalen fra 1953 erstattet av en permanent fredsavtale. De to statene er derfor fremdeles teknisk sett i krig med hverandre. Mange håpet at toppmøtet mellom de to koreanske lederne i Pyongyang i 2000, som kom i stand som et resultat av den sørkoreanske solskinnspolitikken, skulle føre til en permanent bedring av forholdene på den koreanske halvøy. På kort sikt ble forholdene bedre ved at det ble organisert langt flere familiegjenforeninger mellom familier som ble splittet som følge av Koreakrigen, samt økt kulturell og økonomisk kontakt, blant annet ved etablering av der felles-koreanske Kaesong industrialpark.

Forholdene ble imidlertid forverret da det konservative partiet, som hadde stilt seg kritisk til presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyuns politikk overfor Nord-Korea fikk politisk flertall i Sør-Korea, først ved seier i presidentvalget i Sør-Korea 2007 da Lee Myung-bak ble valgt til sørkoreansk president, samt i nasjonalfortsamlingen året etter. Partiet og Lee Myung-bak går inn for en tøffere politisk holdning overfor Nord-Korea, og har blant annet stanset uoppfordret hunanitær hjelp.

Senkningen av den sørkoreanske korvetten Cheonan 26. mars 2010, som Sør-Korea mener Nord-Korea stod bak, har ført til et svært anstrengt forhold mellom de to koreanske statene.

[rediger] Geografi

Teplanter i Boseong

Utdypende artikkel: Sør-Koreas geografi

Topografisk kart over Sør-Korea

Sør-Korea utgjør den sørlige delen av Koreahalvøya, som strekker noen rundt 1100 km ut fra det asiatiske fastlandet. Halvøya omgis av av Vesthavet i vest, og Østhavet i øst. I sør ligger Østkinahavet og Koreastredet som skiller Sør-Korea fra Japan.

Landet, inkludert alle øyer, ligger mellom 33. og 39. breddegrad nord, og 124. og 130. lengdegrad øst. Det totale arealet er Mal:Formatnum km²[1]

Sør-Korea kan deles grovt inn i fire regioner: et østlig område med høye fjellkjeder og trange kystsletter, en vestlig region med brede kystsletter, vassdrag og rullende åser, en sørvestlig region dominert av fjell og daler, og en sørøstlig region dominert av det brede nedslagsfeltet til Nakdongelva[2].

Sør-Koreas terreng består mye av fjellandskap, hvorav det meste ikke er dyrkbart. Lavlandet, hovedsakelig i vest og sørøst, utgjør bare 30% av det totale landarealet.

Omkring tre tusen øyer, de fleste små og ubebodde, ligger utenfor den vestlige og sørlige kysten av Sør-Korea. Jeju-do ligger ca 100 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sør-Korea. Det er landets største øy, med et areal på 1845 kvadratkilometer. Jeju er også stedet for Sør-Koreas høyeste punkt: Hallasan, en utdødd vulkan på 1950 meter over havet. De østligste øyene i Sør-Korea er Ulleungdo og Dokdo, mens Marado og Socotrarevet er de sørligste øyene.[2]

Sør-Korea har 20 nasjonalparker. Den største, Jirifjellet nasjonalpark i sørvest, var også landets første nasjonalpark, opprettet i 1967.

[rediger] Klima

Selv om det meste av Øst-Asia har et tropisk monsunklima, minner klimaet i Sør-Korea mer om et temperert klima med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5° C, i juli er middeltemperaturen ca 22,5° til 25° C.[trenger referanse] På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5° C i januar til 25° C i juli.[trenger referanse]

Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750 mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000 mm årlig.[trenger referanse] Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den risproduserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september.

Sør-Korea er mindre sårbar for tyfoner enn Japan, Taiwan, østkysten av Kina, eller Filippinene. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade. I september 1984 tok rekordflommer 190 menneskeliv og etterlot 200 000 hjemløse.[trenger referanse] Denne katastrofen førte til at den nordkoreanske regjeringen kom med et enestående tilbud om humanitær hjelp i form av ris, medisin, klær og byggematerialer. Sør-Korea aksepterte disse bidragene og distribuerte dem til flomofre.

[rediger] Næringsliv

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960 og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største. Mange utviklingsland referer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva» og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er både på CIA World Factbook og IMF sin liste over de mest avanserte økonomiene og er i dag regnet som et høyinntektsland. I tillegg er landet medlem av Next Eleven som har etablert G20.

Sør-Korea er et av verdens teknologisk mest utviklede land og er så langt det eneste landet i verden med et nasjonalt infrastruktur bestående av 100Mbps Broadband Internet Access, Full HDTV Broadcasting, DMB, WiBro og 3rd Generation HSDPA. Landet er også det mest oppkoblede landet i verden med 90 prosent av alle hjem knyttet til billig bredbånds Internett.

Sør-Korea er ledende innenfor elektronikk, datamaskiner, digital displays, elektroniske komponenters, mobiltelefoner og hightech gadgets.[3] Utviklingen er drevet av de to industrikonsern; Samsung og LG. Landet er verdens tredje største produsent av stål og verdens femte største bilprodusent med Hyundai Kia Automotive Group i spissen. Landet er en av verdens største skipsbyggingsnasjoner ledet av flere industrikonsern, blant annet Hyundai Heavy Industries og Samsung Heavy Industries. Andre viktige industrier er roboter og bioteknologi med verdens andre humanoid-robot, EveR-1 og verdens første klonede hund, Snuppy.

Økon nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 888,0 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 5,2% Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 11,2% Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 3,0% Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 5,34% Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -2,3% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 3,2% Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 19,7 mrd US$ Oct 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 8,1 mrd US$ 0,4% Aug 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp 6,17 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse 0,4% 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 16.472 US$ 2005, UNDP Database

[rediger] Største byer

Sør-Koreas største byer

Seoul
Seoul

Busan
Incheon
Incheon

Navn Provins Innbyggere Navn Provins Innbyggere


Daegu

Daejeon

Gwangju

1 Seoul Seoul 10,464,051   11 Goyang Gyeonggi 951,001
2 Busan Busan 3,574,340   12 Bucheon Gyeonggi 884,976
3 Incheon Incheon 2,758,431   13 Yongin Gyeonggi 854,054
4 Daegu Daegu 2,509,187   14 Ansan Gyeonggi 739,493
5 Daejeon Daejeon 1,498,665   15 Cheongju Nord-Chungcheong 648,598
6 Gwangju Gwangju 1,445,828   16 Jeonju Nord-Jeolla 639,922
7 Ulsan Ulsan 1,129,827   17 Anyang Gyeonggi 623,511
8 Suwon Gyeonggi 1,098,449   18 Cheonan Sør-Chungcheong 551,423
9 Changwon Sør-Gyeongsang 1,092,671   19 Namyangju Gyeonggi 530,699
10 Seongnam Gyeonggi 979,035   20 Hwaseong Gyeonggi 515,162


[rediger] Samfunn

[rediger] Helse

Det offentlige trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd og yrkesskadetrygd. Lege- og sykehusdekningen er dårligere enn i Nord-Korea, med en lege per 855 innbyggere, og en sengsykehuset per 268 innbyggere, men kvaliteten er langt bedre i sør. Middellevealderen er blant de høyeste i verden, med 68 år for menn og 76 år for kvinner. Hjerte-sykdommer og kreft er de viktigste dødsårsakene.

[rediger] Arbeidsliv

Arbeidsuken er på 40 timer for faste medarbeidere i bedrifter med minst 300 ansatte, disse har fri annenhver lørdag. Rundt 60 % av alle arbeidstakere har fremdeles en seks-dagers arbeidsuke på minst 48 timer. Gjennomsnittslønn i maskinindustrien er på 1860 $, og i kjemiindustrien 2640 $. Landet har en minstelønn på 450.

[rediger] Kultur

[rediger] Musikk

Sør-Korea has siden slutten av 1990 kommet frem som et popkulturelt knutepunkt i Asia. Musikkstilen trot dominerte musikkulturen til Sør-Korea helt fram til 1980-tallet, da Cho Yong Pil introduserte Koreanere til nyere musikk, med bruk av for eksempel synthesizer. Seo Taiji And The Boys var den frøste gruppen som nådde ikonstatus i hjemlandet, og var med på å inspirere mange artister som virkelig ville få fart på Koreas popkultur senere. Mest kjent blant disse gruppene ble H.O.T., som har kreditert Seo Taiji spesielt som en inspirerende figur innenfor musikk da de var barn. H.O.T. skulle vise seg å dominere listene i Sør-Korea, og spredte seg raskt til andre land i Asia som Kina og spesielt Japan. Etter at de brøt gruppen opp i år 2001, har andre grupper som DBSK og Wonder Girls tatt over jobben, og har fortsatt med å spre Sør-Koreansk popkultur internasjonalt. Bemerkelsesverdige artister; H.O.T. DBSK Super Junior Wonder Girls Girls' Generation Se7en Bi Lee Hyori

[rediger] TV-Drama

I samme tid som musikken virkelig fikk en økt popularitet, fikk TV-dramaene også en gigantisk økning i popularitet. Ingen spesifikk drama har fått æren av dette, men flere og flere mennesker fikk med seg TV-seriene som begynte å gå. Dette har på ingen måte stoppet, og Koreanske TV-dramaer regnes i dag som et gigantisk marked. Koreansk TV-Drama følger alltid et bestemt oppsett, men sjangeren og innhold kan variere mye. I de senere årene har det blitt mer og mer normalt å blande sammen musikkartister og TV-dramaer, som vi ser bevis på i for eksempel kjempehitten Boys Before Flowers, som viste artister fra SS501 og T-Max i hovedroller. Eksporten og populariteten i utlandet har bare økt de siste årene, og man regner DVDer med disse dramaene på som noen av de største eksportvarene Sør-Korea har. Bemerkelsesverdige TV-dramaer; Attic Cat 1st Shop Of The Coffee Prince Boys Before Flowers Delightful Girl, Choon Hyang Winter Sonata Iljimae

[rediger] Innflytelse i Japan

Japan er landet som har blitt påvirket mest av Sør-Koreansk popkultur. Artister som DBSK har fått flere "Årets Artist" priser på Japanske premieutdelinger, og setter stadig nye rekorder som artist i Japan. Dette har bekymret Japanske myndigheter, som har vedtatt forskjellige lover mot at utenlandske artister skal ta over populariteten til sin egne. Blant annet har Koreanske artister bare lov til å opptre offentlig et visst antall ganger i løpet av et år, og fremvisningen skal bare foregå på Japansk. Dette hjelper lite, ettersom det viser seg at populariteten stadig vokser. Mange Japanske tenåringer drømmer om å studere i Sør-Korea og lære seg Koreansk, og språkkurs i Korea har de siste årene opplevd en kraftig økning med studenter, både internasjonalt sett og fra Japan. Når det kommer til Koreanske TV-serier har ikke myndighetene slått like ned hardt på disse, men fortsetter en streng dubbing til Japansk. Koreanske serier kan heller ikke sendes før etter et bestemt klokkeslett om kvelden, for at påvirkelsen på de yngre skal bli mindre, men internett og DVD-kjøp har gjort dette mer og mer vanskelig å kontrollere. Den tidigere Japanske førstedamen Kiyoko Fukuda sa selv at hun så på Koreanske dramaer ofte, og hadde lyst til å lære seg Koreansk på grunn av disse, noe some satte deres egen kulturminister i en vanskelig posisjon.

[rediger] Innflytelse internasjonalt

Både musikk og kultur har blitt mer populært i Kina, men har ikke nådd de store høydene som i Japan. Kina har ikke prøvd å begrense inntaket, og viser noen av seriene i beste sendetid. Mongolia, Thailand, deler av Russland, Filippinene og Laos har alle blitt påvirket av Sør-Koreansk popkultur, og er vanligvis faste stoppesteder for artister på turné. I Amerika sender man nå Koreanske TV-Serier i stater som California, og New York, og flere unge Amerikanere viser en stor interesse for Asiatisk kultur generelt.

[rediger] Kritikk

Koreanske artister starter gjerne i tretten-fjorten års alderen med hard trening. Det er veldig få grupper som blir «oppdaget» i Korea, og man får først og fremst sjansen sin gjennom utseendet alene, for så å trene opp sang eller dansetalent og deretter bli satt sammen i en gruppe. I de senere årene har det også kommet frem at mange av gruppene og artistene er signert til kontrakter, som nesten kan ligne slavekontrakter. Det seneste eksempelet, DBSK har avdekket at gruppen måtte selge mer enn et visst antall album de første dagene etter at den ble sluppet ut for å i det hele tatt tjene noen penger. Vanligvis strekker kontrakten seg over mange år, gjerne 15-20. Det kommer stadig rapporter om at artister havner på sykehus av utmattelse eller underernæring, og det rettes stadig krass kritikk mot Sør-Korea fra Koreanere og utlendiger generelt om å få bedre forhold innenfor denne industrien. Et annet problem som kommer mer frem er mangelen på fritid. En artist fra jentebandet KARA kommenterte i 2010 at hun ikke hadde sett foreldrene sine siden hun debuterte i 2008, og det var bare en gang siden hun begynte å trene i 2006. Dramaindustrien kommer heller ikke utenom dette, og dette har resultert i mange triste skjebner som selvmord og psykiske skader de siste årene. Enda en trend som har blitt støpt fast, er at karrieren din er over når du er 30, og det er da vanligvis kontrakten tar slutt med selskapet.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ 행정구역(구시군)별 국토적. Korea Statistical Information Service. Besøkt 27. mars 2006.
  2. ^ a b Geography of Korea, Asia Info Organization
  3. ^ New York Times - Business South Korea

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sør-Korea – bilder, video eller lyd


Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk