Sønner av Norge (nasjonalsang)
- for andre betydninger se: Sønner av Norge
«Sønner av Norge» er den mest brukte tittelen på «Norsk Nationalsang» - Norges første nasjonalsang. Sangen ble kåret som vinner etter at Selskapet for Norges Vel hadde utlyst en konkurranse i 1819 om å skrive en ny nasjonalsang for Norge. Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) skrev teksten, mens melodien ble komponert av Christian Blom (1782–1861). «Sønner av Norge» ble brukt som nasjonalsang fram til «Ja, vi elsker dette landet» kom i 1864.
«Ja, vi elsker» er aldri formelt anerkjent som nasjonalsang, men har etablert seg som nasjonalsang av ren praksis. Fram til tidlig på 1900-tallet ble begge sanger brukt om hverandre, men «Sønner av Norge» ble benyttet i mer formelle sammenhenger.
Innhold |
[rediger] Sangteksten
[rediger] Første vers
- Sønner av Norge, det eldgamle rike,
- sjunger til harpens den festlige klang!
- Mandig og høytidsfullt tonen la stige!
- Fedrenelandet innvies vår sang.
- Fedreneminner
- herlig opprinner
- hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
- Svulmende hjerter og glødende kinner
- hyller det elskte, det hellige navn.
[rediger] Opprinnelig sangtekst
Nationalsang
Sønner af Norges det ældgamle Rige,
Sjunger til Harpens den festlige Klang!
Mandigt og højtidsfuldt Tonen lad stige,
Fædrenelandet indvies vor Sang.
Fædreneminder herligt oprinder,
Hvergang vi nævne vor Fædrenestavn.
Svulmende Hierter og glødende Kinder
Hylde det elskte, det hellige Navn.
Flyver vor Aand til de hensvundne Tider,
herligt den skuer vort Fædrelands Glands;
Kæmpere gange om Dovrefjelds Sider,
Vandre til Ledingefærd som til Dands.
Mandige Skarer Bølgen befarer,
Norriges Ros bær til fjerneste Kyst;
Hjemme er Kæmpere nok som forsvarer
Arvede Frihed med modige Bryst.
Medens de Staalklædte prøve sin Styrke,
Medens de stande i kæmpende Rad,
Skjalde og Sagamænd Kunsterne dyrke,
Riste i Runer de herligste Qvad.
Konninger bolde Scepteret holde,
Røgte med Viisdom det hellige Kald;
Gennem Aarhundreders Nat deres Skjolde
Genstraale klart i Erindringens Hal.
Oldtid! du svandt; men din hellige Flamme
Blusser i Nordmandens Hjerte endnu:
End er af Æt og af Kraft han den Samme,
End staaer til Frihed og Ære hans Hu;
Og naar han kvæder Norriges Hæder,
Svulmer hans Hjerte af Stolthed og Lyst;
Ham er selv Sydens de yndigste Steder
Intet mod Norriges sneedækte Kyst.
Frihedens Tempel i Nordmandens Dale
Stander saa herligt i Lye af hans Fjeld;
Frit tør han tænke, og frit tør han tale,
Frit tør han virke til Norriges Held.
Fuglen i Skove, Nordhavets Vove
Friere er ej end Norriges Mand;
Villig dog lyder han selvgivne Love,
Trofast mod Konning og Fædreneland.
Elskede Land med de skyhøje Bjerge,
Frugtbare Dale og fiskrige Kyst!
Troskap og Kjærlighed fro vi dig sverge;
Kalder du, bløde vi for dig med Lyst.
Evig du stande, elskte blandt Lande!
Frit som den Storm der omsuser dit Fjeld!
Og medens Bølgen omsnoer dine Strande,
Stedse du voxe i Hæder og Held!
[rediger] Innspillinger (i utvalg)
- Herman Ivarson med akk. (trp., vln., og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
- Øystein Frantzen med Hjalmar Lindbergs okrester. Innspilt 27. juni 1951. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7054 og på EP-platen Odeon GEON 15.
- Glittertind, utgitt 2004 på albumet Evige Asatro.
