Sølvhammeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sølvhammeren er en historisk roman med innhold fra norrøn tid på 1000-tallet skrevet av Vera Henriksen og første bok i «Sigrid-trilogien». Henriksen debuterte med Sølvhammeren i 1961. Året etter kom Jærtegn, og romansyklusen ble avsluttet med Helgenkongen i 1963.

Handlingen i Sølvhammeren foregår i tiden like før kristningen av Norge og den tiden Olav Haraldsson forsøker å fullføre kristningen av landet med vold. Hovedpersonen er Sigrid Toresdatter fra Bjarkøy. Hun er søster av Tore Hund og blir 15 år gammel gift med den langt eldre Olve Grotgardsson fra Egge. Den første natten de var sammen, sa han fram et kvad til henne. Kvadet hette Skirnesmål og handler om Frøy og Gerd. Frøy elsket denne kvinnen og var stum av sorg over at han ikke kunne få henne. Til tider blir forholdet mellom Sigrid og Olve kaldt ved at Olve har en frille ved navn Khadija. Olve var svært mye hos frillen oppe i Ogndal, og senere lot han henne flytte inn på Egge. Sigrid mislikte dette, og etter at Sigrid fødte Olves sønn, lover Olve henne å kvitte seg med Khadija.

Sølvhammeren gir et annet bilde av Tore Hund enn det de fleste kjenner. Her ser man ikke en niding, men en mann som gjorde det han mente var rett.

Litteratur[rediger | rediger kilde]