Søkemotoroptimalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Søkemotoroptimering»)
Søkemotorer bruker komplekse algoritmer for å tolke hvilke nettsteder en bruker søker. I dette diagrammet, hvor hver boble representerer et nettsted, undersøker programmer benevnt som indekseringsbot (kalles også ofte for en «spider» eller en «webcrawler») hvilke nettsteder som lenker til hvilke, med piler som representerer lenkene. Nettsider som får mer innkommende trafikk, eller sterkere lenker, antas å være viktigere, og hva brukerne søker etter. I dette eksemplet, siden nettsted B mottar en rekke innkommende lenker, har det høyere rangering i et søk. Og lenkene er bestandige (engelsk: carry through), slik at nettsted C, selv om det kun har en innkommende lenke, får den fra et svært populært nettsted (B), mens E gjør ikke det. Bemerk at prosentsatsene er avrundet.

Søkemotoroptimalisering (forkortet SEO fra engelsk, search engine optimization) er å benytte metoder som fører til at en eller flere nettsider oppnår bedre synlighet eller «ranking» på søkemotorenes resultatsider.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

For at sider skal bli tilgjengelige i søk må de kunne finnes av søkemotoren. De må ha en slik struktur at søkemotoren klarer å tolke dem. Motoren må kunne mellomlagre resultatet, slik at det kan presenteres for brukeren.

De første søkemotorene som ble utviklet tidlig i 1990-årene var motorer som brukte treff på enkeltord, noe som var tilstrekkelig effektiv sålenge tilfanget av nettsteder var begrenset. Dette hadde også den gunstige effekten at indekser ble moderate i størrelse og at en derfor kunne bruke maskiner som var lett tilgjengelige.

Etter som internett økte i omfang, ble det gjort flere forsøk på å utvikle modeller for å rangere sider, indeksene ble dermed mer komplekse og generering av søkeresultater tyngre. Dette medfører at søkemotorenes resultater er en avveining mellom hva som er teknisk mulig opp mot hva som er praktisk gjennomførbart med tilgjengelig regnekraft.

Søkemotoroptimalisering er et sett med metoder for å gjøre nettsider mer tilgjengelige for «indekseringsboten» til søkemotorene, for derved å få bedre rangering. For å få dette til bruker en kunnskap om hvordan søkemotorene arbeider og i noen grad kjente problemer og svakheter ved enkelte av søkemotorene.

Indekseringsboten kalles også ofte for en «spider» eller en «webcrawler» og er et automatisk program som henter sider og systematiserer dem. Avanserte søkemotorer kan ofte bestå av flere slike automatiske programmer som utveksler informasjon seg imellom og lagrer resultater i store databaser.

Metoder[rediger | rediger kilde]

Noen av metodene for søkemotoroptimalisering er knyttet til nettstedet mens andre metoder går på manipulering av forhold som ligger utenfor nettstedet. Hver enkelt søkemotor har sine egne særheter og det som slår ut positivt for en søkemotor kan være negativt for en annen.

Forhold utenfor nettstedet kan være at andre lenker til nettstedet, i noen tilfeller på grunn av gjensidige avtaler eller som betalte oppføringer. Ofte er dette såkalte lenkefarmer, ofte av liten interesse for normale webbrukere, men også oppføring i ordinære firmakataloger havner i denne gruppen av metoder. En vanlig måte som er høyst upopulær for å få en bedre ranking er å bruke boter som dumper «linkspam», tekst som inneholder lenker til nettsteder i blogger, gjestebøker og andre nettsteder hvor besøkende kan redigere innhold. Noen søkemotorer vektlegger linker til et nettsted og slik linkspam vil da kunne slå positivt ut.

Forhold knyttet til nettstedet selv er hvordan de forskjellige HTML-elementene er brukt, hvor søkebegrepet er nevnt i teksten, hvordan ord står i forhold til teksten og om andre nettsteder bruker de samme begrepene. I noen grad prøver enkelte søkemotorer også å indeksere nettadresser og påvise ord i disse.

Motsatt av optimalisering er metoder som reduserer sidens tilgjengelighet under indeksering. Generelt er de som har søkemotorer forsiktige med å evaluere JavaScript. Noen nettsteder forsøker å hindre kopiering ved å pakke inn sidens innhold i JavaScript. Dette gjør at siden ikke er tilgjengelig for normal indeksering. For å bøte på dette bruker slike nettsteder omfattende lister av nøkkelord på siden i et eget såkalt meta-element. De samme problemene står en ofte overfor på sider med omfattende flash-animasjoner.

Det finnes også metoder som er i moralsk grenseland, slik som å bruke en versjon av en nettside for en ordinær bruker mens en viser frem en annen versjon for indekseringsroboten til en søkemotor. Hvis innholdet på de to sidene er likt vil det være en fordel for boten mens det generelt er oppfattet som galt å endre innholdet når vanlige besøkende kommer til nettstedet.

Google er fokuset til søkemotoroptimalisering (SEO) grunnlaget for at tilnærmet få bryr seg om søkemotorer som Bing, Yahoo og andre er at disse søkemotorene står for under 3% av den organiske søkemotortrafikken på nett. Nå har flere markedsføringsbyrå spesialisert seg innenfor søkemotoroptimalisering og de benytter teknikker som varierer fra «white hat» til «black hat». Det er forskjellen mellom å oppnå noe på ærlig vis (white hat) og oppnå ved å manipulere algoritmer (black hat).

Moralske problemstillinger[rediger | rediger kilde]

Enkelte firmaer leverer tjenester for å utnytte kjente feil og svakheter i søkemotorer for å gi sine kunder en ranking som er vesentlig over det de ellers kunne få. Dette ses på som moralsk forkastelig av mange, mens andre mener man ikke skal blande etikk og butikk. Resultatet for sluttbrukeren er som oftest det samme, og muligheten til å se hvorfor siden fikk en høy ranking er begrenset. Et eksempel på slike tjenester er private bloggernettverk som SAPE, som ble nedgradert av søkemotorene[1] og spamming av diverse kommentarseksjoner og liknende. Google har flere programmer for å motvirke manipulasjon, Penguin og Panda er eksempler. Google har endret motto fra "don't be evil", til "do the right thing"[2] og fortsatt fokuset på å gi det mest relevante søkeresultatet til brukere. I Norge jobber bransjeorganisasjon Bra Søk for bedre etikk innen søkemotormarkedsføring.[3]

Blogger[rediger | rediger kilde]

Søkemotoroptimalisering for å oppnå en ufordelaktig høy eller lav ranking utført av bloggere som av politiske, personlige eller økonomiske motiver ønsker å manipulere søkeresultater er ikke ønsket av Google da det truer deres kjernefunksjon. Sommeren 2021 ble det rullet ut en rekke oppdateringer mot spam.[4] SpamBrain ble lansert i 2018 og er Googles mest effektive løsning mot spam til nå.[5] SpamBrain er basert på kunstig intelligens som automatisk detekterer web spam.[6] Nå kan SpamBrain både detektere nettsteder som kjøper linker og nettsider som selger lenker for å manipulere ranking. Det har i noen grad blitt brukt et spesielt HTML-attributt, rel="nofollow" for å hindre at et nettsted benyttes til søkemotoroptimalisering.[7][8] Dette attributtet angir at den aktuelle lenken ikke skal tillegges vekt av søkemotorene, og brukes oftest i sammenheng med brukergenerert innhold. Samtidig virker det som om søkemotorene, spesielt Google tar med forholdet mellom «nofollow» og «dofollow».[7][8]

Backlinks: En Nøkkelkomponent i SEO[rediger | rediger kilde]

Backlinks[9] , også kjent som innkommende eller inngående lenker, spiller en kritisk rolle i søkemotoroptimalisering (SEO). Disse er lenker fra ett nettsted til et annet. Søkemotorer som Google vurderer backlinks som en indikator på kvaliteten og relevansen av innholdet på et nettsted. Dette er fordi søkemotorer tolker dette som en slags anbefaling fra ett nettsted til et annet[10], indikerende at innholdet er verdifullt, troverdig og har en genuin relevans for å sikre at resultater har en viss kvalitet.

Eksperiment med Backlinks[rediger | rediger kilde]

I et nylig eksperiment utført av den norske markedsføringseksperten Henrik Alvestad, ble betydningen av backlinks i SEO demonstrert. Alvestad brukte en rekke teknikker for å skaffe backlinks til et bestemt nettsted, med mål om å forbedre nettstedets rangering i Google-søk for nøkkelordet 'Norges beste markedsfører'. Hans tilnærming inkluderte etablering av samarbeid med andre nettsteder, gjesteblogging, og aktiv deltakelse i relevante online fora og diskusjoner.

Eksempelet med Alvestad illustrerer hvordan kvalitative og relevante backlinks kan påvirke et nettsteds synlighet og autoritet i søkemotorer. Dette eksemplet understreker også viktigheten av en strategisk tilnærming til linkbygging innenfor SEO.

[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Google Penalizes Another Link Network: SAPE Links
  2. ^ «Google Removes 'Don't Be Evil' Clause From Its Code of Conduct». Gizmodo (engelsk). Besøkt 8. desember 2021. 
  3. ^ «Bra Søk - Bransjerådet for Søkemotormarkedsføring». Bra Søk - Bransjerådet for Søkemotormarkedsføring (norsk). Besøkt 8. desember 2021. 
  4. ^ 323shares; 16kreads (12. november 2021). «Google Spam Update Done Rolling Out». Search Engine Journal (engelsk). Besøkt 8. desember 2021. 
  5. ^ developers.google (engelsk) https://developers.google.com/search/blog/2022/04/webspam-report-2021. 
  6. ^ developers.google (engelsk) https://developers.google.com/search/updates/spam-updates. 
  7. ^ a b «Use rel="nofollow" for specific links - Search Console Help». support.google.com (engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2017. Besøkt 2. oktober 2017. 
  8. ^ a b «rel="nofollow" · Microformats Wiki». microformats.org (engelsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  9. ^ digitalvekst.io (15. november 2023). «Hva er SEO (Søkemotoroptimalisering)». digitalvekst.io (norsk). Besøkt 16. desember 2023. 
  10. ^ Thorsen, Tobias (2. mars 2024). «Hva er SEO?». KRSWEB. Besøkt 9. mars 2024. 
  11. ^ Avisen (16. desember 2023). «Kan Henrik Alvestad bli Norges beste markedsfører med enkel SEO?». Medium (engelsk). Besøkt 16. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]