Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Sörla þáttr

Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna (norsk: Tåtten om Sørli eller sagaen om Hedin og Høgna) er en kort fortelling fra Den større saga om Olav Tryggvason (Olafs saga Tryggvasonar en mesta) som er nedtegnet i Flateyjarbók. Dette manuskriptet ble skrevet og utarbeidet av to kristne prester, Jon Thordson og Magnus Thorhalson, i slutten av det 14. århundre. Fortellingen begynner 24 år etter Fred-Frode (Frode Fredegod)s død, og foregår i det 9. og 10. århundre. Det er et sammensatt fortelling som inneholder historien om hvordan Frøya kjøpte et halskjede fra dvergene mot løfte om å sove med dem, hvordan det førte til en blodig krig, og hvordan Olav Tryggvason brakte fred til landet.

Frøya I dvergenes hule, Mary H. Foster, 1901

Historien er parallell med elementer fra Heimskringla, deler av diktet Loketretten (Lokasenna) (hvor Loke anklager Gjevjon for å sove med en gutt for et kjede), deler av diktet Husdråpa (Loke stjeler kjedet Brisingamen), og den evige kampen, Hjaðningavíg (Deors klagesang). I slutten av historien, løser kristendommens inntog den gamle forbannelsen som etter tradisjonen skulle vare inntil Ragnarok.

Inne i disse historiene er flettet historier om Sørli den sterke – en sønn av kong Erling fra Opplandene. Han feller en kong Halfdan i Danmark og blir så drept av hans sønn Hedin. Så følger sagnet om Hedin, Høgne og Hildr.

Sagaen er et utpreget litterært produkt med lån og minner fra mange steder i kildelitteraturen – Ynglingesagaen (begynnelsen), Gylfaginning (kap. 33) og Þorsteins þáttr uxafóts blant annet. Den er derfor neppe eldre enn fra den første del av det 14. århundre[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]