Ruter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ruter As»)
«Ruter» har flere betydninger.
Ruter
Offisielt navnRuter AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer991609407
BransjeKollektivtransport, kollektivtransportforvalter
Etablert14. august 2007[1]
Forgjenger(e)Stor-Oslo Lokaltrafikk, Oslo Sporveier
Eier(e)Oslo kommune
Akershus (–2019)
Viken (2020–2023)
Akershus (2024–)
DatterselskapInteroperabilitetstjenester
HovedkontorOslo
LandNorge
AdresseDronningens gate 40 0154 OSLO
StyrelederSigurd Grytten (7. juni 2018)[2]
Adm.dir.Bernt Reitan Jenssen (14. desember 2007)
Antall ansatte 303[3] (2024)
Nettstedwww.ruter.no (nb)
Ruters passasjerbåt Oslo XI fra Vippetangen til Hovedøya (juni 2010)
Et av T-banens MX3000-tog.
En av de grønne regionbussene som benyttes i Akershus gjøres klar for trafikk.
En av trikkens SL-95-vogner.
Linje 35 benytter selvkjørende buss

Ruter AS er et offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruter avgjør takster og rutetilbud for T-bane, trikk, buss og ferjer i de to fylkene, som deretter bestilles fra ulike operatørselskaper. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser.[4] For T-bane og trikk forhandles årlige kontrakter med Sporveien T-banen og Sporveien Trikken.[4]

Ruters ansvar omfatter også investeringer, og pengestrømmene i kollektivtrafikken som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har ansvar for går igjennom selskapet.[4] Regionens jernbanetrafikk faller også inn under Ruters takstsystem, men driftes i sin helhet av Vy på oppdrag fra Jernbanedirektoratet. Ruter eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent).

Selskapsstruktur[rediger | rediger kilde]

Ruters datterselskap Konsentra selger, administrerer og planlegger persontransport for mennesker som ikke kan benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet.[5]Disse to selskapene er «sovende selskaper» som er opprettet «kun for å ivareta foretaksnavn, logoer og varemerker».[4] I tillegg er Ruter majoritetseier i Interoperabilitetstjenester AS og Oslo og Akershus trafikkservice AS (Trafikanten).[4] Sistnevnte selskap ble fra januar 2012 et heleid Ruter-selskap og fortsatte etter dette sin virksomhet under Ruter-navnet.[4]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble det foretatt 242 millioner reiser med Ruter, noe som er rundt 50 % av den totale kollektivtrafikken i Norge. I 2010 hadde antall reiser steget til 271 millioner, og i 2013 hadde antall reiser steget ytterligere til 309 millioner.[6] Det er klart flere enn de andre fylkestrafikkselskapene tilsammen. Reisene fordelte seg slik (alle tall i millioner):

Type 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Buss 100 106 119  126 133 136
T-bane 73 74 76 81 82 85
Trikk 40 43 45 48 48 49
Tog 26 26 26 27 32 35
Båt 3,9 3,7 4,2 4,4 4,5 4,4
Sum 242 252 271 285 300 309

Den relative veksten i kollektivtreiser i Ruters trafikkområde fra 2009 til 2013 er høyere enn befolkningsveksten, høyere enn veksten i biltrafikken og høyere enn produksjonsøkningen i kollektivtrafikken.

I hele Ruters trafikkområde er kollektivtrafikkens andel av all motorisert trafikk 33 % (2013), en økning fra 29 % i 2009.[7]

I regi av Ruter kjøres det 1 526 millioner personkilometer i året, noe som tilsvarer cirka 38 000 ganger rundt jorda. I 2010 var 68 % av befolkningen i Oslo og Akershus tilfreds med kollektivtrafikken, en økning på 5 prosentpoeng fra 2009.[7] Befolkningen i Oslo er mest tilfreds med kollektivtrafikken, hvor 82 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2009). Tilfredsheten med kollektivtrafikken er lavere i Akershus, hvor 53 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2009). 91 % av Ruters kunder er fornøyd med reisen.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Målet var å etablere et felles kollektivtrafikkselskap for Oslo og Akershus allerede da Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) ble opprettet i 1974 med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten som eiere. SL skulle i utgangspunktet overta ansvaret for all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus (inkludert togtrafikken), men sent i prosessen valgte Oslo kommune å beholde styring med kollektivtrafikken i Oslo gjennom det kommunalt eide selskapet Oslo Sporveier. Tilsvarende valgte Samferdselsdepartementet å la staten beholde ansvaret for togtrafikken i det samme området. Etter dette var det i flere tiår ønskelig fra både myndigheter og andre involverte parter å etablere et felles kollektivtrafikkselskap, og dette selskapet ble så etablert 23. oktober 2007 gjennom en sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Selskapet ble etablert som Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS, men navnet ble endret til Ruter på det nye selskapets generalforsaming 14. desember 2007. Virksomheten til de to selskapene ble overtatt av det nye selskapet 1. januar 2008.

Tvistesak om T2000-vognene[rediger | rediger kilde]

Ruter leier trikker og T-banevogner fra Oslo Vognselskap, og leier disse videre ut til Sporveien Trikken og Sporveien T-banen. For T-banevognene av typen T2000 endte det med en tvistesak mellom Ruter og Oslo Vognselskap. Vogntypen ble tatt ut av trafikk pga. stadige problemer med vognene (samtidig som de ble erstattet med MX3000-vogner), og av den grunn sa Ruter opp leien av vognene med virkning fra og med 1. januar 2010. I 2011 ble leien for T2000 betalt direkte fra Oslo kommune til Oslo Vognselskap. Ruter ble trukket 22 millioner kr i tilskuddet fra Oslo kommune, og disse pengene gikk med til å betale vognleien for T2000 i 2011.[5]

Korrupsjonssaken i Unibuss[rediger | rediger kilde]

I september 2011 ble det tatt ut siktelse for korrupsjon mot to sentrale personer i ledelsen til Unibuss. Utgangspunktet for korrupsjonssaken var en rettsprosess mot den tyske bussprodusenten MAN, som hadde betalt ut bestikkelser, blant annet til ansatte i Unibuss, i den hensikt å tilegne seg kontrakter på leveranse av bussmateriell. Etter at politiet startet sin etterforskning økte «Unibuss-saken» stadig i omfang. I alt var per januar 2012 tilsammen 13 personer blitt siktet, deriblant administrerende direktør i Unibuss som ble avskjediget.[8]

På samme tid foregikk det en abudskonkurranse om busstjenester i Oslo vest. I alt seks tilbydere var prekvalifisert til konkurransen. Unibuss ble i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene avvist med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 20-12. Denne bestemmelsen gir oppdragsgiver adgang til å avvise et tilbud fra en leverandør som «i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje». Ruter vurderte det slik at Unibuss hadde «begått alvorlige forsømmelser mot faglige og bransjeetiske krav av en karakter som er relevant for anskaffelsen av busstjenester Oslo vest». Ruter påpekte også at selskapet er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, og derfor konsekvent må følge regelverket for å sikre likebehandling av tilbyderne. I samråd med ekstern advokat ble det ansett riktig å avvise Unibuss. Avvisningen ble også behandlet av styret i Ruter og tiltrådt 14. november 2011.[8]

Anbudet ble til slutt tildelt Nobina Norge 9. januar 2012 dagen før sakens foreløpig siktelse kommer, en av Ruters egne ansatte som jobber direkte med anbudsprosessen.[9] Tildelingen av anbudet ble påklaget av flere av søkerne, men alle er avvist.

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Selskapet eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent), og administrerer og planlegger all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus med unntak av Vys togvirksomhet.[10] Fra politisk hold i Oslo og Akershus er det imidlertid ytret ønske om at lokaltogene i regionen også skal legges inn under selskapet.[11]

Ruter har 126 ansatte (per juni 2011). Styreleder er Ragnar Søegaard, mens administrerende direktør er Bernt Reitan Jenssen.

Endringer[rediger | rediger kilde]

Ruter viderefører Oslo Sporveier og Stor-Oslo lokaltrafikks arbeid med implementering av nytt elektronisk billettsystem (NBB, «Nytt billett- og betalingssystem», eller EBIR, «Elektronisk billettering i Ruter») som inkluderer Flexus for periodekort og reisepenger samt Impuls for enkeltreiser, og arbeider for flere og hyppigere avganger, nye direkte linjer og kortere reisetid. Noen endringer ble innført allerede i løpet av 2008, men de største kom først i 2009.[12]

Blant endringene som kom allerede i 2008 var at reisende med enkeltbillett fra Akershus kan bruke billetten til overgang i Oslo fra 1. januar 2008. Motsatt kan også reisende med enkeltbillett i Oslo bruke denne til overgang hvis de vil fortsette reisen ut i Akershus. Fra samme dato startet også linje 151 (Rykkinn-bussen), som går via E18 Sjølystveien og Ring 1, å ta med lokalreisende innen Oslo. Andre endringer som innføres gradvis innebærer omprofilering av transportmidler underlagt selskapet (buss, båt, trikk, og T-bane vil alle bære Ruters logo) og en samordnet utforming av stasjoner og holdeplasser i hele regionen (særlig gjennom det såkalte «TID-prosjektet»).

Av 140 nye busser som ble satt i trafikk i Asker og Bærum i 2010 hadde 14 biogass som drivstoff. Fra før dette var det 21 bioetanolbusser i trafikk for Ruter, og det ble i 2010 bestilt fem hydrogenbusser til bruk i Ruters trafikk. Disse fem vil bli satt i drift fra 2012. Blant Ruters miljømål er utfasing av alt fossilt brensel innen 2020.[7] Derfor testes 6 el-busser fra 2017 for å kunne kjøpe 100 el-busser i 2020.[13] Rundt 180 elbusser kjører for Ruter i Oslo i 2023.[14]

Ruter utvidet fra 1. februar 2010 sin reisegaranti, som ble innført av Oslo Sporveier i Oslo i 1994, til å også gjelde reiser i Akershus. I april 2010 satte Ruter i drift et nytt morgenbusstilbud i Oslo. Morgenbussene kjører avganger langs de viktigste kollektivtraséene før det ordinære driftsdøgnet starter. I oktober 2010 satte Ruter i drift et nytt og forbedret nattbusstilbud i Oslo og Akershus. Dette innebar bl.a. innføring av heldøgnsdrift på linjene 31 og 37 alle ukedager. I tillegg ble nattbusslinjenettet i helgene endret slik at det er mer likt dagbusslinjenettet. Busstilbudet på Øvre Romerike ble også lagt om i oktober 2010. De viktigste endringene ble gjennomført for å styrke tilgjengelighet på tvers av det sentrumsrettede tilbudet. Ruter mente det var særlig viktig å gi et bedre lokalt reisetilbud mot Gardermoen. Samtidig ble det gjort tilbudsreduksjoner på linjer med lite kundegrunnlag, og tilbudet mot Oslo ble noe redusert og bedre samordnet med togtilbudet. Tilbudsreduksjonene skapte reaksjoner hos en del av de reisende.

Ruter er også en av de ansvarlige, sammen med sine eiere og NSB, for den nye pris- og sonestrukturen for Oslo og Akershus som ble innført 2. oktober 2011.[7]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ruters omsetning var i 2008 på 4,478 milliarder kroner. I 2010 steg den totale omsetningen i selskapet til 5,2 milliarder kroner, og av dette utgjorde offentlige tjenestekjøp 45 % mens billettinntektene dekket 55 %. I 2011 var omsetningen i selskapet på 5,595 milliarder kroner.[4] Offentlig tjenestekjøp fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune finansierte i 2011 35,9 % av kollektivtrafikken i regionen.[4] Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 ble 46,1 % av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus finansiert gjennom tilskudd i 2011.[4]

En rapport utarbeidet på oppdrag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i 2011 konkluderte med at «Det fremgår at Ruter i dag leverer mer kollektivtrafikk for pengene».[15] Dette gjennom bl.a. at:

  • Passasjerveksten har vært større enn veksten i kommunale tilskudd i perioden etter etableringen av Ruter.
  • Belegget er høyere enn før etableringen av Ruter, noe som medfører at kapasiteten utnyttes bedre.
  • Kostnadene per kjørte kilometer har gått ned. Beregninger viser at Ruter måtte ha økt inntektene med 350 millioner for å levere samme tilbud som selskapet gjør per 2011 dersom denne utviklingen ikke hadde skjedd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brønnøysundregistrene, «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene», besøkt 11. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.mynewsdesk.com/no/ruter/pressreleases/nytt-styre-i-ruter-2534106.
  3. ^ «Ruter AS - 991 609 407 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer». Besøkt 11. februar 2024. 
  4. ^ a b c d e f g h i «Årsberetning og regnskap 2011 for Ruter AS» (PDF). Oslo kommune, Byrådet. Besøkt 2. juli 2012. [død lenke]
  5. ^ a b «Årsrapport 2011» (PDF). Ruter AS. Arkivert fra originalen (PDF) 12. januar 2014. Besøkt 4. august 2012. 
  6. ^ «Årsrapport 2013» (PDF). Ruter AS. mai 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. 
  7. ^ a b c d e «Ruters årsrapport 2010» (PDF). Ruter AS. april 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 12. januar 2014. Besøkt 27. mai 2011. 
  8. ^ a b «Redegjørelse fra byråd Ola Elvestuen til Bystyret» (PDF). Oslo kommune. 25. januar 2012. Besøkt 7. april 2012. [død lenke]
  9. ^ – Lønner seg ikke å varsle om korrupsjon[død lenke] Fagbladet 26. januar 2012
  10. ^ Selskapsinformasjon
  11. ^ «Ruter vil erstatte NSB». VG Nett. 8. april 2010. Besøkt 25. mai 2011. 
  12. ^ Transportforum nr. 8-2008, side 8-9: «Ruter – et trumfkort!»[død lenke], Arne Danielsen.
  13. ^ «Om tre år skal 100 batteribusser settes i drift: Nå tester de tre ulike elbussteknologier». Teknisk Ukeblad. 11. januar 2017. Besøkt 12. januar 2017. 
  14. ^ Solberg, Mari Gisvold (17. april 2023). «Første dag med 183 nye elbusser: Én måtte berges etter tekniske problemer». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
  15. ^ «Ruter ble et effektivt ess». Aftenposten. 26. mai 2011. Besøkt 2. juni 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruter&oldid=24256453»