Russeblåstjerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Russeblåstjerne
Russeblåstjerne
Russeblåstjerne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Othocallis siberica
(Haw.) Speta
Norsk(e) navn: russeblåstjerne
Hører til: Othocallis,
hyasintfamilien,
Asparagales
Habitat: fuktig, åpen skog
Utbredelse: Sørøst-Europa, Vest-Asia

Russeblåstjerne er en svært gammel hageplante. Det vitenskapelige navnet er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica. Den ble tidligere regnet til den store liljefamilien, men etter den ble spilttet opp regnes russeblåstjerne til hyasintfamilien.

Blomsten er en løkplante med vakre blå klokkeblomster, og mange kjenner den som Scilla. Den er en av de aller første blomstene som kommer i april til mai og ofte dukker den opp lenge før all snø er borte. Planten regnes som svært gammel og finnes idag i mange hager, parker, i kratt og langs veikanter mange steder i Norge.

Arten kommer opprinnelig fra områdene rundt Syria, Irak og det sørlige Russland. Man vet at russeblåstjerne ble dyrket i Europa allerede i 1800, og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante i hager, i parker og på kirkegårder. Planten kom til Norge ca. 1820, og i 1823 ble den dyrket i botanisk hageTøyen i Oslo.

Russeblåstjerne danner etterhvert store bestander der den liker seg og forvilles lett. Etter blomstringen legger blomsterstanden seg ned på bakken med frø som har et oljeholdig vedheng. Maur elsker disse frøene og sleper dem av gårde og spiser dem. På denne måten blir frøene spredd videre.

En sjelden gang kan blomstene til russeblåstjerne også bli hvite.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nærbilde av blomst.
Russeblåstjernebestand i en park.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Othocallis siberica – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Othocallis siberica – detaljert artsinformasjon