Rune Johansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Johansson
Født23. aug. 1920Rediger på Wikidata
Stockholm
Død30. des. 1998Rediger på Wikidata (78 år)
Stockholm
BeskjeftigelseIshockeyspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige

Rune Johansson (født 23. august 1920 i Stockholm, død 30. desember 1998) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo.

Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og USA.

Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3.

Johansson ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 103 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]