Rundhus

Rekonstruert crannog på innsjøen Loch Tay i Skottland.

Rundhus er en type bolighus med et sirkulær plan, opprinnelige bygget i vestlige Europa før den romerske okkupasjonen. Veggene var enten gjort av stein eller av trestokker som var knyttet sammen av panaler gjort av kvistflettverk og mørtel, og hadde et konisk (kjegleformet) tak av strå. Rundhus kunne være små som mindre enn 5 meter i diameter til over 15 meter eller større. I moderne tid, mot slutten av 1900-tallet, har moderne design av rundhus vært økologisk bygget ved å benytte teknikker som mørtel, favneved eller halmstråvegger og tilsvarende grønne tak. I førhistorisk tid var de tilsvarende nordeuropeiske boligene avlange, derav kalt langhus. De nordboere fra eksempelvis Norge som bosatte seg på De britiske øyer tenderte i begynnelsen til å bygge slik de var vant til, og flere steder kan man derfor se hvor det har vært norrøne beboere kontra den stedlige og opprinnelige innbyggerne.

De britiske øyer

En rekonstruksjon av et britisk-keltisk rundhus fra jernalderen.

Rundhus har blitt bygget på De britiske øyer siden jernalderen. De benyttet vegger gjort av stein eller trepaneler mellom trestokker gjort av flettverk og mørtel. Taket var kjegleformet. Deres diameter kunne være mellom 5 meter til over 15 meter. Atlantiske rundhus, broch og hjulhus var byggestiler som ble benyttet i Skottland. En annen særegen førhistorisk bygningstype er Crannóg som først og fremst er blitt avdekket i Skottland (med unntak av et enkelt tilfelle i Wales, og noen få i Irland). En crannóg er en plattformbosetning ved at de lå på en øy eller en kunstig øy. Det var en rund, spissformet bolig bygget i tre på en plattform. Plattformen sto på påler i en innsjø.

Det meste av hva som er antatt om disse forhistoriske bygningsstrukturene er avledet fra formgivingen av stokkehullene, skjønt noen få tømmer har blitt funnet bevart i myrer. Det øvrige utover grunnstrukturen har blitt utforsket og forsøkt rekonstruert ved hjelp av eksperimentell arkeologi, noe som har vist den mest sannsynlige formen og funksjonen til disse bygningene. For eksempel har eksperimenter vist at et kjegleformet tak med en helning på rundt 45 grader ville ha vært den sterkeste og mest effektive designet.

Peter J. Reynolds, en britisk arkeolog kjent for nettopp eksperimentell arkeologi, har også demonstrert at, enskjønt et sentral ildsted ville ha blitt fyrt opp innenfor for varme og for matlaging, ville det ikke ha vært et røykhull i spissen på taket, ettersom det ville ha ført til en oppvind som raskt ville ha satt taket i brann. Isteden ville røyken ha blitt akkumulert harmløst på innsiden av taket og langsomt lekket ut gjennom takhalmen. Det er blitt bygget flere moderne etterligninger av rundhus, blant annet:

• Butsers oldtidsgård, Hampshire, England
• Bodriftys jernalderbosetning, Cornwall, England
• Brigantium Archeological Centre, High Rochester, Northumberland
• Castell Henllys, Pembrokeshire, Wales
• Cockley Cley, i nærheten av Swaffham, Norfolk, England
• Flag Fen i nærheten av Peterborough, England
• Mellors rekonstruksjon av rundhus, Stor-Manchester, England
• Peat Moors besøkssenter, Somerset, England
• St Fagans National History Museum, South Glamorgan, Wales
• Tattons jernalderrundhus og hule, Cheshire, England
• Skotske Crannog-senter, konstruksjon av rundhus på kunstig øy, Loch Tay, Perthshire, Skottland

Moderne britiske rundhus

Rundhus med ny design blir igjen bygget i Storbritannia og andre steder. I Storbritannia blir konstruksjoner med vegger favneved eller stråballer med tilsvarende grønne tak benyttet.

Rundhuset That (ordspill fra «That roundhouse» = «Det rundhuset») er et tidlig eksempel på et moderne rundhus som ble bygget i all hemmelighet i nasjonalparken Pembrokeshire Coast National Park i Wales uten tillatelse som del av landsbyen Brithdir Mawr og som ble oppdaget av myndighetene i 1998. Den ble konstruert fra rammeverk i tre av håndhogd douglasgran og med grønt torvtak hovedsakelig fra de samme permakulturprinsippene ved å benytte kun naturlige ressurser. Dette huset ble et juridisk stridsemne og ble behandlet i lengre tid i rettssystemet før det ble dømt revet i september 2008.

Palloza, Galicia

En palloza i Galicia i Spania

En [[palloza]] er et tradisjonelt stråtekket rundhus som er funnet i Serra dos Ancares i Galicia i nordlige Spania. De er enten sirkulære eller ovale, og mellom ti og tyve meter i diameter og er bygget for å tåle hardt vintervær i fjellene på opptil 1 200 meter.

Hovedstrukturen er gjort i stein og inne i huset er det delt i adskilte områder for familien og tamdyrene som har egne innganger. Taket er kjegleformet og gjort av rugstrå på rammeverk av tre. Det er ingen skorstein slik at røyken fra ildstedet siver ut gjennom taket.

Foruten rom for mennesker og dyr har en palloza sin egen brødovn, verksted for å arbeide med treverk, metall og lær og vevstol. Kun det eldste paret i en utvidet familie har sitt eget soverom som de dog deler med sine yngste barn. Resten av familien sover på et høyloft under taket.

Raun Haus, Papua Ny-Guinea

Rundhus er fortsatt i bruk i Papua Ny-Guinea og er svært lik tilsvarende som ble bygget i vestlige Europa før den romerske okkupasjonen av Gallia og Britannia.

Rondavel, sørlige Afrika

Rundhus av afrikansk type, rondavel, i Lesotho

Rondavel er et rundhus i typisk afrikansk stil som kan bli funnet i mange området og land i sørlige Afrika, blant annet Botswana, Lesotho (hvor hytten også er kjent som en mokhoro), Sør-Afrika og Swaziland.

Nord-Amerika

Moderne rundhus har også blitt forsøkt bygget i Nord-Amerika, eksempelvis som et i økolandsbyen Dancing Rabbit som ble gjort ut av en mørtel som kalles for «cob/cobb» på engelsk, det vil si et byggematerial som er gjort av leire, sand, strå, vann og jord, ganske likt slik amerikanske adobehus ble bygget.

Eksterne lenker

Engelske

• BBC: Animasjon som viser hvordan de gamle britiske rundhusene kan ha bli bygget
• Karakterisering walisiske rundhus, kronologi, beboelse og landskap
• En del eksempler på rekonstruerte keltiske rundhus