Rundebordskonferansene om India

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den andre rundebordskonferansen ble arrangert fra oktober til desember 1932. Her var Gandhi og Kongresspartiet representert for første gang
Maharaja Ganga Singh av Bikaner deltok som representant for de mange hundre fyrstestatene
B. R. Ambedkar representerte de kasteløse

Rundebordskonferansene om India var en serie møter mellom britiske parlamentsmedlemmer og representanter for India som fant sted i London mellom 1930 og 1932.[1] På dagsorden sto den konstitusjonelle og politiske framtiden til det britisk koloniriket på Det indiske subkontinent. Det ble holdt tre konferanser og arbeidet ledet fram til Government of India Act 1935. Rundebordskonferansene kom i stand på bakgrunn av økende krav om politiske reformer og økt selvstyre i Britisk India, særlig etter Kongresspartiets mobilisering og politiske agitasjon for selvstendighet.

Første rundebordskonferanse[rediger | rediger kilde]

Den første rundebordskonferansen ble arrangert fra oktober 1930 til januar 1931. Her deltok en tverrpolitisk britisk delegasjon. Den ble ledet av Ramsay MacDonald, Storbritannias statsminister. Fra Britisk India deltok 58 personer oppnevnt av visekongen. Herskerne i fyrstestatene sendte en delegasjon utpekt av Fyrstekammeret.

Representative organer, ansvarlig regjering eller parlamentarisme og status som dominion var blant sakene som ble diskutert. Ingen representanter fra Kongresspartiet var imidlertid med. Partiet hadde kommet med krav om full selvstendighet, lansert en sivil ulydighetskampanje og organisert saltmarsjen.[2]

I første runde gikk britene med på å innføre parlamentarisme, det vil si en regjering utgått fra folkevalgte forsamlinger, i hver enkelt av provinsene i Britisk India. Det ble også fremmet et forslag om en føderal struktur for India, der de mange hundre fyrstestatene kunne innpasses. Mens valg og ansvarlig regjering ble innført, kom det ikke noe ut av planene om å opprette en forbundsstat.[1]

Andre rundebordskonferanse[rediger | rediger kilde]

I mars 1931 ble det oppnådd enighet om å trekke Kongresspartiet med i drøftingene om Indias framtid og en ny rundebordskonferanse ble avholdt fra oktober til desember 1932. Her representerte Mohandas Gandhi Kongresspartiet, men delegatene ved konferansen hadde ulike interesser og prioriteringer og konferansen kom ikke til enighet. Særlig representanter for muslimer, sikher og kasteløse avviste standpunktene til Gandhi og Kongresspartiet.[3]

Tredje rundebordskonferanse[rediger | rediger kilde]

Den tredje rundebordskonferansen ble avholdt i november og desember 1932. Her var stemmerettsspørsmålet den viktigste sak som ble diskutert.[1] Det var diskusjon om separate elektorater og representasjon for muslimer og hinduer, samt for kasteløse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Surjit Mansingh: Concise Encyclopedia of Indian History, New Delhi: Vison Books, 2009, s. 592–594.
  2. ^ Arild Engelsen Ruud, Eldrid Mageli og Pamela Price: Indias historie med Pakistan og Bangladesh, Oslo: Cappelen akademisk forlag, 2004, s. 290ff.
  3. ^ John McLeod: The history of India, Westport: Greenwood Press, 2002, s. 114.