Rudolf Brandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Brandt
Rudolf Brandt som tiltalt i Legeprosessen i Nürnberg
FødtRudolf Hermann Brandt
2. juni 1909[1][2]Rediger på Wikidata
Frankfurt (Oder) (Det tyske keiserrike)[3]
Død2. juni 1948[1][2]Rediger på Wikidata (39 år)
Landsberg fengsel
BeskjeftigelseJurist, jurist, stenograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena[4]
Humboldt-Universität zu Berlin[4]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[4]
NasjonalitetTyskland
Medlem avAhnenerbe
Rudolf Brandt på Commons

Rudolf Brandt (født 2. juni 1909 i Frankfurt (Oder) i Brandenburg i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg fengsel) var en tysk jurist, offentlig statstjenestemann og offiser i SS. Han var med å administrere medisinske eksperimenter på mennesker i konsentrasjonsleirer.

Brandt ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rudolf Brandt var utdannet stenotypist. Etter et juridisk studium i Berlin og Jena promovering til Dr. jur. i 1934, ble han ministerialråd og sjef for ministerialbyrået i Rikets innenriksministerium. Allerede før dette var han i 1932 blitt medlem av NSDAP[5] (Medlemsnummer 1 331 536) og i 1933 av SS (medlemsnummer 129 771). Han fikk til slutt graden Standartenführer i SS.

Fra 11. desember 1933 var Brandt med i Reichsführers-SS-personlige stab. Fra 1936 arbeidet han som personlig administrativ offiser for Reichsführer-SS Heinrich Himmler. Han var også rådgiver og leder for ministerens kontor i Innenriksministeriet. Han kom med tiden å bli kalt «Himmlers høyre hånd».[6] Fra slutten av 1930-årene var han Himmlers forbindelsesoffiser til innenriksministeriet, og fra 1943 ministerialråd i innenriksministeriet.

Han var delaktig i administreringen av de medisinske eksperiment som ble utført på fanger i nazitysklands konsentrasjonsleirer. Blant annet hadde han ansvar for at minst 86 jøder ble myrdet slik at deres skjeletter skulle inngå i professor August Hirts samling i Strassburg.[6]

I Det tredje rikes aller siste dager var han en av Heinrich Himmlers få ledsagere. Han ble arrestert, antagelig i slutten av mai 1945, i Bremervörde.[7]

Krigsforbryterrettergang[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble han tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen. Tiltalen dekket fire punkter:

  1. Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
  2. Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
  3. Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
  4. Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS

Brandt erklærte seg ikke skyldig. Han ble i likhet med de andre tiltalte i prosessen frikjent på punkt 1, ettersom retten mente at det falt utenfor deres jurisdiksjon. På de tre andre punktene ble han kjent skyldig, ettersom han hadde vært ansvarlig for administrasjon og koordinasjon av eksperimenter i konsentrasjonsleirer, og dømt til døden.

Rudolf Brandt ble henrettet ved hengning på sin 39-årsdag, den 2. juni 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66c0phg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, S. 71.
  6. ^ a b Klee 2007, s. 71
  7. ^ Rudolf Brandt auf www.deathcamps.org


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rudolf_Brandt&oldid=21534455»