Royal Canadian Mounted Police

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Royal Canadian Mounted Police •
Gendarmerie royale du Canada
RCMP • GRC
Royal Canadian Mounted Police •Gendarmerie royale du Canada
Type Politi
Virkeområde Canada
Etablert 1. desember 1920
Hovedkontor Ottawa
Motto Maintiens le droit
Ansatte 28 640 (2013)
Nettside rcmp-grc.gc.ca
Gallaantrekk med Stetsonhatt.
Tjenesteantrekk sommer.
Tjenesteantrekk vinter.
Tjenesteantrekk sommer med skuddsikker vest.
Kravallutstyr.

Royal Canadian Mounted Police (RCMP; engelsk) eller Gendarmerie royale du Canada (GRC; fransk) er en canadisk nasjonal politietat av ridende politi. Etaten har ansvar for føderale og nasjonale politioppgaver og tilbyr regionale og lokale polititjenester gjennom kontrakt til Canadas provinser og kommuner.

«The Mounties», med røde jakker og brede hatter ble udødeliggjort i Hollywoods filmer i trettiårene og er blitt et av Canadas mest kjente symboler. Det som på folkemunne het «de får alltid tak i han de er ute etter», er kjent over hele verden. Det ridende politis fargerike musikkparade, en oppvisning i ridekunst med musikk, er stadig en populær attraksjon for turister som kommer til Canada og når de drar på turné utenlands.

Men det ridende politi er ikke bare en del av canadisk mytologi og deres aktiviteter teller mere enn rideoppvisninger. RCMP er Canadas nasjonale politistyrke som har fått internasjonalt ry for å være et av verdens mest erfarne politiorganer.

Historie[rediger | rediger kilde]

RCMP ble etablert i 1873 under navnet North West Mounted Police, et «midlertidig» eksperiment i politimyndighet i distriktene.

Det fantes ingen større politistyrke i Canada da de første bosetningene fant sted. Da den kanadiske konføderasjon ble etablert i 1867, var det noen få heltidsansatt konstabler i de største byene som Montreal og Toronto og den lille «Dominion Police Force» håndhevet de konføderale lover. Men småbyene og landdistriktene hadde ikke noe politi. Loven ble håndhevet av konstabler eller soldater som var midlertidig utnevnt av domstolene.

Men i 1870, da Canada kjøpte landet nord for den amerikanske grensen mellom Great Lakes og Rocky Mountains, bestemte den kanadiske regjering at det var nødvendig med et politiorgan. Et enormt område som var sparsomt befolket med pelshandlere, fangstfolk og pelsjegere ville være helt åpen for nybygging. Uten fast styring, kunne den plutselige strøm av nybyggere inn på indianernes tradisjonelle områder føre til voldsomheter av uanede dimensjoner.

Slike voldsomheter kunne føre til tap av menneskeliv og dessuten hadde ikke Canada råd til noen omfattende krig med indianerne som kunne utarme landet fullstendig. Den kanadiske regjering ønsket en bedre måte å håndtere nybyggerne på og sikre at indianerne fikk en rettferdig behandling.

Regjeringen vedtok å etablere en paramilitær politistyrke for å opprettholde orden til områdene i vest var befolket av nybyggere som respekterte etablerte organer. Denne styrken ble grunnlagt i 1873 og kalt det nord-vestre Ridende Politi (NWMP). Meningen var å oppløse den når området var ferdig bosatt på en fredelig måte.

Styrken rekrutterte i begynnelsen 150 mann, men snart ble tallet øket til 300. NWMP dekket sitt område til hest og bar sine berømte røde uniformsjakker.

I løpet av de neste årene etablerte NWMP en nær kontakt med indianerne og forberedte dem på traktatforhandlinger og opptrådte som mellommenn i konflikter med nybyggerne.

Styrken ble økt til 500 i 1883 og fikk større ansvar som også innebar å sørge for fred under byggingen av den kanadiske Stillehavsjernbane (Canadian Pacific Railway). Etter et Metis-opprør i 1885, ledet av Louis Riel, ble styrken øket til 1000 mann.

Et voldsomt gull-rush i Yukon ved århundreskiftet forsterket muligheten for voldsomheter ettersom gullgravere samlet seg i området. Tilstedeværelsen av NWMPs sørget for at gullrushet foregikk i ordnede former.

Da gull-rushet var over, retter NWMP sin oppmerksomhet mot Øst- og Vestarktis hvor styrken åpnet underavdelinger for å dempe påstått misbruk av urbefolkningen og trusler fra europeiske land mot kanadisk suverenitet.

Nå var NWMP stilltiende blitt akseptert som en fast institusjon. I 1904 føyet Kong Edward VII «Kongelig» til styrkens navn som en anerkjennelse av det den utrettet. I 1920 ble RNWMP til Det Kongelige Kanadiske Ridende Politi og styrken ble offisielt utvidet til å være en nasjonalpolitistyrke. Samme år ble hovedkvarteret flyttet fra Regina i Saskatchewan til Canadas hovedstad, Ottawa.

I 1928 begynte RCMP å utføre politiplikter utover føderal rettsmyndighet etter kontrakt med forskjellige provinser og kommuner. Ifølge Canadas grunnlov er håndhevelse av loven et provinsialt ansvar. Men flertallet av provinsene vedtok at de kunne ivareta dette ansvar mest effektivt gjennom tjenester fra det ridende politi. Idag yder RCMP stadig disse tjenestene.

RCMPs hovedansvar er å sørge for ro og orden, men styrken har også bidratt sterkt til Canadas deltagelse i krigstid. Medlemmer av RCMP tjenestegjorde i boerkrigen og under 1. og 2. verdenskrig. I 1921 fikk etaten status som dragonregiment, som gir etaten rett til å bære slagutmerkelser for sin tjeneste i krig.

Dagens GRC/RCMP[rediger | rediger kilde]

I dag er RCMP en meget erfaren politistyrke med avansert teknologi. RCMP blir ledet av en politimester som er underlagt de føderale myndigheter gjennom riksadvokaten. Politimesteren er også underlagt de provinsiale regjeringers statsadvokater i de provinsene der RCMP yder polititjenester.

Styrken som har mer enn 16 000 freds-offiserer og omkring 5000 sivile ansatte, driver laboratorier hvor man søker å løse forbrytelser over hele landet, et datastyrt informasjonssenter for politisaker, den kanadiske politihøyskole i Ottawa og et utdannelsessenter i Regina. Politihøyskolen tilbyr avanserte kurs til såvel styrkens egne medlemmer som medlemmer av andre politistyrker i Canada og ellers omkring i verden.

Hovedsansvarsområder[rediger | rediger kilde]

  • Kommunalt politi: RCMP fungerer som den kommunale politistyrke i ca. 200 kanadiske storbyer og byer.
  • Provinsialt politi: RCMP har kontraktsavtaler om å yde polititjenester til Yukon, Northwest Territories og 8 av Canadas 10 provinser (Ontario og Quebec har sine egne politistyrker).
  • Føderal håndhevelse av loven: RCMP håndhever omkring 140 føderale lover og statutter vedrørende narkotikasaker, vinningsforbrytelse, immigrasjon og passkontroll, tollavgifter og bedrageri.
  • INTERPOL: RCMP representerer Canada internasjonalt som medlem av INTERPOL. Styrken har også sambandsoffiserer i 30 land.
  • RCMP spiller en betydelig rolle som en del av UNSMIH som er FNs fredsbevarende operasjon på Haiti ved å hjelpe til med å trene Haitis nasjonale politi. En offiser fra RCMP var faktisk den første politimester for FN.
  • I 1984 overtok den kanadiske etterretningstjeneste (CSIS) RCMPs ansvar for etterretning, men RCMP har enda ansvar for den nasjonale sikkerhet.

Ettersom årene er gått har RCMP utviklet seg fra å være en liten «midlertidig» politistyrke i landdistriktene til å bli av internasjonalt format. RCMP har vært trofast mot sitt motto «Opprettholdelse av lov og rett» og er fortsatt et karakteristisk symbol på Canada ikke bare for kanadiere men for folk over hele verden.

Personale[rediger | rediger kilde]

RCMP hade 2011 19,281 politifolk, 3 760 sivilt ansatte med kontrakter og 6 194 sivile tjenestemenn.[1]

Alt politipersonell må begynne som politibetjenter for så å avansere etter vist kompetanse inntil politidirektør og sjef for RCMP.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Organization of the RCMP». Rcmp-grc.gc.ca. 1. september 2011. Besøkt 11. januar 2012. 
  2. ^ Long-time Mountie chosen as next RCMP commissioner

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]