Roxburgh Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene etter Roxburgh Castle, med Floors Castle i bakgrunnen

Roxburgh Castle er festning i nærheten av dagens Roxburgh i grenseområdene mellom Skottland og England.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stedet var først kjent som Marchidun og nevnes i kildene som oppholdsstedet til jarlen av Northumberland i 1107. Etter festningen ble reist av kong David I av Skottland fikk den sitt nåværende navn og ble oppholdsstedet for de skotske kongene i de neste to hundre år.

Dagens plassering gir ikke noe godt inntrykk av festningens posisjon ettersom elven Tweed har flyttet seg nordover. Opprinnelig gikk elvene Tweed og Teviot sammen rundt festningen og skapte en befestning på en «øy» med vollgrav på tre kanter, og dermed vanskelig å erobre.

Strid mellom England og Skottland[rediger | rediger kilde]

Spesielt under den skotske uavhengighetskrig ble festningen av stor betydning. I 1296 ble den erobret av kong Edvard I av England. Den ble erobret, tapt og gjenerobret gjentatte ganger mellom England og Skottland inntil den i 1460 forble engelsk i de neste hundre år, men fra 1124 og til den endelig ble ødelagt i 1550 hadde den var kontinuerlig okkupert av den ene eller den andre siden.

I 1174 var den overgitt til England etter at kong Vilhelm I av Skottland ble tatt til fange ved Alnwick, og festningen var ofte i engelske hender siden da. Skottene gjorde mange forsøk på å gjenerobre festningen:

I 1314 ble den stormet av den berømte James Douglas, også kjent som «den svarte Douglas».

I 1356 gjorde Svarte Douglas' nevø, William, 1. jarl av Douglas, et mislykket forsøk på å angripe festningen direkte. I 1385 gjorde Williams sønn og arving, James, 2. jarl av Douglas, sammen med Archibald den grimme Douglas, den senere 3. jarl av Douglas gjorde et forsøk på å erobre Roxburgh Castle etter å ha brent de engelske landområdene fra Newcastle til Berwick, og herjet Wark Castle, men de oppga beleiringen da hertugen av Lancaster kom marsjerende nordover med en svær hær.

I 1460 ble kong Jakob II av Skottland drept mens hans hær bombet festningen. Det var hans egen kanon som ved et uhell eksploderte. Beleiring av festningen fortsatte etter kongens død av George Douglas, 4. jarl av Angus, også kalt «Den røde Douglas». Kongens hustru, dronning Maria av Guelders som sørget tungt over sin døde ektemann, lot festningen bli revet etter at den ble endelig var blitt erobret.

I 1545, i løpet av herjingene i årene 1544 til 1551, kalt «Rough Wooing» av Walter Scott, bygget engelskmennene en rektangulær festning på det samme stedet på oppfordring av jarlen av Hertford. Den nye festningen ble ødelagt i 1550 i henhold til vilkårene i Boulogne-traktaten.

Berømte fanger[rediger | rediger kilde]

  • Kong Aleksander I av Skottland hadde minst en sønn utenfor ekteskap, Máel Coluim mac Alasdair (Malcolm). Han ble senere involvert i et opprør mot David I, som etterfulgte broren Alexander, i løpet av 1130-tallet. Han ble fengslet og satt innsperret på Roxburgh Castle i mange år etterpå, kanskje helt til han døde en gang etter 1157.
  • Torfinn Haraldsson, sønn av den norske eller norrøne Orknøyjarlen Harald Maddadsson, ble tatt til fange av kong Vilhelm I etter et skotsk hærtokt mot Caithness i 1202. For å straffe og ydmyke Orknøyjarlen ble Torfinn ført til Roxburgh Castle hvor han ble sterkt mishandlet: først ble han blindet ved at øynene hans ble stukket ut, deretter kastrert foruten at han ble torturert på andre måter. Hvor lenge nordmannen satt på Roxburgh Castle til han døde er uvisst.
  • I 1255 ble skottene oppmerksom på styrken til Roxburgh Castel da en engelsk fraksjon ved det skotske hoffet kidnappet den unge Alexander III av Skottland og holdt ham som fange ved Roxburgh.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mike Salter (1985): Discovering Scottish Castles. Shire Publications Ltd. ISBN 0-85263-749-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]