Rotor (helikopter)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En rotor (fra engelsk rotate, «kretse» etter latin rotundus, «rund») er de roterende vingene som holder helikopteret flygende.

De fleste helikoptre har et tradisjonelt design med en stor, vannrett (eller nesten vannrett) hovedrotor og en mindre, loddrett (eller nesten loddrett) halerotor. Hovedrotoren har som oppgave å skape løft, og muliggjør kontroll av helikopteret. Halerotoren har til formål å motvirke reaksjonsmomentet fra motoren som driver hovedrotoren; som gjør at helikopteret snurrer ukontrollert rundt i luften. Når hovedrotoren snurrer den ene veien vil flykroppen tendere til å dreie i motsatt retning, hvis det ikke appliseres en motvirkende kraft.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første rotoren som vi kjenner til i dag har sitt opphav i Kina. Ca. 3000 år f. Kr. lekte barn i Kina med en rotorlignende leke. Den ble kalt for "Chinese Top", og ble snurret i gang med hendene. Dagens rotorer er mer avanserte enn denne leken, men de samme prinsippene gjelder fortsatt.

Hovedrotor[rediger | rediger kilde]

Hovedrotoren har som oppgave å skape nok løft til at helikopteret kan fly, samt gjøre det mulig å kontrollere helikopteret i retningene, fremover, bakover og til siden. De fleste helikoptre er utstyrt med en hovedrotor som har to eller flere blad.

Hovedrotoren består av disse hoveddeler:

  • Blad: som er festet til rotorhodet og genererer løft.
  • Rotorhode: som er festet til rotorakslingen og bladene.
  • Rotoraksling: som drives av motoren(e).

Bladene kan være laget av tre, metall eller komposittmateriale. De er opplagret i rotorhodet slik at stigningsvinkelen på bladene kan endres, og noen blad er utstyrt med hengsler eller fleksible element som muliggjør "dragging" og "flapping". Bladene har som regel en symmetrisk profil, men nyere bladkonstruksjoner av komposittmateriale kan være bygget usymmetrisk ettersom de tåler at trykksenteret vandrer på langs med korden. Noen blader er bygget med vridning eller en trapesform for å distribuere løftet mer jevnt på rotoren og dermed forhindre store bøyemomenter i rotenden av bladet.

Løftet fra hovedrotoren kan endres både syklisk og kollektivt, og ved å endre mengden og/eller retningen på løftet kan flygeren styre helikopterets flygestilling og bevegelsesretning.

Halerotor[rediger | rediger kilde]

Halerotoren har som hovedoppgave å motvirke reaksjonsmomentet som skapes av motoren som driver hovedrotoren. Uten en halerotor ville helikopteret snurret ukontrollert i motsatt retning av hovedrotoren. Men ikke alle helikopterkonstruksjoner er avhengig av en halerotor ettersom de har løst problematikken med reaksjonsmomentet på en annen måte. Blant løsningene finner vi kontraroterende koaksiale rotorer, tandem rotorer, og overlappende rotorer. I tillegg til å motvirke reaksjonsmomentet kan også halerotoren brukes til å kontrollere helikopteret omkring vertikalaksen.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.