Rosstjeneste
Rosstjeneste var en tjeneste til hest i full rustning som var adelens hovedplikt i Danmark frem til innføringen av eneveldet i 1660. Ordet rosstjeneste fremkommer imidlertid først på slutten av 1500-tallet og stammer fra det tyske Rossdienst.[1]
Tidligere var det snakk om adelens plikt til å holde «rustning» og selv om adelsmannen som regel kjempet til hest, var det egentlige grunnlaget for hans privilegerte stilling at han personlig og i full rustning våget livet for fedrelandet.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge ble ikke bare adelen, men også geistligheten og de mest velstående odelsbøndene flere ganger taksert for rosstjeneste. Lensherrene på Akershus festning og Bohus var forpliktet til å stille et bestemt antall «gerust heste» også i fredstid, men forøvrig var de tjenestpliktige aldri personlig oppbudt. Plikten ble nemlig omsatt i en pengeavgift og for disse vervet man fremmede ryttere.
Se også[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Ross, gl. høytysk, althochdeutsch: hros = «Pferd», hest