Rosinen i pølsa
Rosinen i pølsa er et språklig uttrykk som betyr «en gledelig avslutning på noe», «høydepunktet ved en opplevelse» , en «liten, positiv overraskelse» eller rett og slett bare «det aller beste (av eller ved noe)»[1][2].
Uttrykket skyldes sannsynligvis at man tidligere la inn en eller flere rosiner i enden av pølsene, der man knyter igjen, når man stoppet blodpølser. Leksikografen Matthias Moths samlinger i Det Kongelige Bibliotek i København har registrert utsagnet «tre rosiner i pølsens ende» fra rundt 1620[2][3].
Hanna Winsnes la i sin oppskrift på blodpølse råd om hvordan man unngikk at alle rosinene «synker hen i den ene Ende».[4] 20 år gammel (1848) brukte Henrik Ibsen uttrykket med formen «rosinen i pølseenden» i Norsk Stilebog.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Mannen som fant rosinen i pølsa.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=rosin*&begge=+&ordbok=begge
- ^ a b rosinen i pølsa. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/rosinen_i_p%C3%B8lsa
- ^ Snorre Evensberget og Dag Gundersen: Bevingede ord, Gyldendal/Bokklubben 1967/1982.
- ^ Hentet fra Hanna Winsnes, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, 1845 Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Henrik Ibsen Norsk stilebog, Om Vigtigheden af Selvkundskab.