Roseslottet
| Roseslottet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Vebjørn Sand Eimund Sand | ||
| År | 2020 | ||
| Dimensjoner | × cm | ||
Roseslottet er en kunstinstallasjon ved Frognerseteren i Oslo, skapt av brødrene Vebjørn Sand og Eimund Sand. Den markerte at det i 2020 var 80 år siden Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og 75 år siden frigjøringen.
Kunstparken inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme, som ble satt ut av kraft under okkupasjonen.[1]
Roseslottets navn er inspirert av den tyske ikke-voldelige motstandsgruppen Den Hvite Rose.[2]
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen var mentor for Roseslottet. Under lanseringen av prosjektet 9. april 2019 uttalte Grandhagen: «Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning – unge som gamle. Og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt vi må verne om – og aldri ta for gitt.»[3]
Roseslottet skulle åpnet på 75-årsdagen for frigjøringen, den 8. mai 2020. På grunn av covid-19, ble åpningen forskjøvet til 13. juni 2020.[4]
På samme sted sto Trollslottet (1997/98) og Keplerstjernen (2000), som Vebjørn Sand også sto bak. Roseslottet mottok Sønstebyprisen 2022.[5]
Parken[rediger | rediger kilde]
Kunstparken Roseslottet ligger på høyden bak Frognerseteren, ved inngangen til Nordmarka i Oslo. Den dekker et område på 75 meter i diameter.[6]
Gjennom parken går man på en 250 meter lang vei formet som en spiral. Spiralveien er omkranset av ulike kunstverk, blant annet 95 monumentale malerier som hovedsakelig viser motiver fra andre verdenskrig i Norge. I midten av spiralen er installasjonen De Ufødtes Stjerne. Fem gullfargede seil på mellom 26 og 32 meter, laget for å symbolisere de fem okkupasjonsårene og de ulike sidene av motstandskampen, er synlige fra store deler av Oslo og områdene rundt.[7]
Kunstverkene er integrert i naturen, og på området kan man blant annet se «istidsbjerk», som installasjonene flere steder er bygget rundt.
I Roseslottet er det en utendørs scene med utsikt over hovedstaden og områdene rundt. Fra scenen fremføres konserter, foredrag og andre kulturelle innslag.[8] Roseslottets musikalske leder er komponisten Martin Romberg [9]
Kunsten i Roseslottet[rediger | rediger kilde]
Maleriene[rediger | rediger kilde]
Roseslottet inneholder 153 malerier, malt av Vebjørn Sand. 95 av dem er monumentale friluftsmalerier på 3×4 til 4×6 meter, som hovedsakelig viser motiver fra Norge under okkupasjonen fra 1940-45.[10]
I maleriene skildrer Sand et bredt spekter av temaer, der han viser både kjente og mindre kjente sider ved krigen i Norge. Blant temaene er krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama og motstandskampene i sør og nord. En egen maleri- og lydinstallasjon, kalt Ellinors Hus, handler om forfølgelsen av de norske jødene og Holocaust. Noen malerier viser også vendepunkter i verdenskrigen utenfor Norge.[11]
Bildene er malt i enten farger eller gråtoner, med mange ulike teknikker. I noen bilder brukes sand, stein, karbon, jord, og også kvister o.a., der for eksempel skogscener skildres. Maleriene er malt med akryl på PVC-skum med overflatebehandling i epoxy.[12]
Historiens Ansikter[rediger | rediger kilde]
Inngangspartiet i parken inneholder portrettgalleriet Historiens Ansikter. Det består av malerier av 37 tidsvitner fra andre verdenskrig malt av Vebjørn Sand.
Som forberedelse til serien reiste Sand rundt i Norge, og til utlandet, for å treffe mennesker som opplevde ulike sider ved okkupasjonen. Serien omfatter blant annet motstandsfolk, Holocaust-overlevende, en sovjetisk krigsfange i Norge, ofre for tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms, en krigsseiler og flere andre.[13]
Installasjonene[rediger | rediger kilde]
I Roseslottet har Eimund Sand og Vebjørn Sand skapt installasjoner som peker på ulike sider ved krigen i Norge, og på verdiene som ble satt ut av kraft da landet var okkupert. I flere av dem brukes geometri for å visualisere universelle verdier. [14]
-
Fem gullfargede seil på mellom 26 og 32 meter skal symbolisere de fem okkupasjonsårene og de ulike sidene av motstandskampen. Seilene er et laminat av forskjellige syntetiske materialer. De er lyssatt, og synlige fra store deler av Oslo og områdene rundt. Foto: Sandbox -
Man går inn i kunstparken Roseslottet gjennom Roseporten. Den fem meter høye porten er skapt av Vebjørn Sand. Den er laget av limtre, og det er brukt en teknologi som former treet, som er frest ut av massive blokker. Foto: Sandbox -
Den Hvite Rose er en 3,5 meter høy skulptur skapt av Vebjørn Sand, laget av styrofoam og plexiglass. Roseslottets navn er inspirert av den tyske motstandsgruppen Den Hvite Rose. I Roseslottet har Sand skapt rosen som et symbol på menneskets kamp mot undertrykkelse. Foto: Sandbox -
Den 250 meter lange spiralformede gangveien som går gjennom Roseslottet heter The Frozen River of Time. Mellom bordgangene er det spalter som slipper ut lys. Ansvarlig Kunstner er Eimund Sand. Kunstnerens idé er at gangveien skal være en visjon av tidens frosne elv som forbinder oss med fortid og fremtid. Foto: Sandbox -
Humanismens Stemmer er en kombinert lyd- og geometri-installasjon, skapt av Eimund Sand og Martin Romberg, musikalsk ansvarlig for Roseslottet. Den skal kaste lys over klassiske utsagn om rettsstat, humanisme og demokrati fra antikke litterære kilder. Foto: Sandbox -
De Ufødtes Stjerne er en skulptur skapt av Eimund Sand. Den er 5 meter høy og 12 meter i diameter, laget av syrefast stål og pleksiglass. Sands visjon er at stjernen skal lyse mot oss fra fremtiden og vitne om at vi også har et fellesskap med generasjonene som kommer etter oss. Ved stjernen kan man lese artikkel 1 fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Foto: Sandbox
Historien[rediger | rediger kilde]
På samme sted som Roseslottet er oppført sto kunstverkene Trollslottet (1997/98) og Keplerstjernen (2000), som Vebjørn Sand sto bak.
Vebjørn Sand har lenge arbeidet med andre verdenskrig som tema i sine malerier. I 2011 åpnet han utstillingen Scenes from the Second World War i New York. Deretter fulgte utstillingen Guernica – et vendepunkt, som åpnet på Fine Art i Oslo i 2017.
Eimund Sand har gjennom flere år arbeidet med å utvikle ulike geometriske former og skulpturer fra SandAtelier på Tjøme i Vestfold og Telemark.
Tidlig i 2017 fikk Vebjørn Sand og Eimund Sand ideen til kunstparken Roseslottet. Deres kunstneriske visjon er å bruke de fem krigsårene som bakteppe, for å grave frem grunnpilarene i samfunnet: Rettsstaten, demokratiet og humanismen – for å minne om at dette er verdier som lett kan mistes om man ikke tar vare på dem. Gjennom ulike kunstuttrykk ønsker de å bidra til å styrke det mentale vernet, som et forsvarsverk mot totalitære krefter. Tanken har vært å skape kunst som forener mennesker i et verdifellesskap, der man kan bygge en fremtid basert på troen på menneskeverd og frihet. Kunsten skal derfor henvende seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder.
Brødrene Sand har lagt stor vekt på å skape Roseslottet som et pedagogisk prosjekt og det er utarbeidet et eget pedagogisk opplegg for skoleelever som skal besøke Roseslottet.
Ved siden av hvert kunstverk kan man lese fortellingene og ideene bak maleriene og installasjonene. Informasjonen om okkupasjonshistorien er utviklet i samarbeid med forskere og historikere fra HL-senteret, Jødisk Museum, Narvik krigsmuseum, Falstadsenteret, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Skeivt Arkiv, samt Marianne Neerland Soleim og Arnfinn Moland.[15][16]
Historiske og litterære tekster til geometri-utstillingen er utviklet i samarbeid med Vemund Blomkvist og Christian Janss.
Roseslottet er et privat initiativ; laget som et samarbeid mellom kulturlivet, privat næringsliv og staten. Totalsummen for prosjektet er 50 millioner kroner. Prosjektet ble støttet med henholdsvis en million kroner fra Forsvarsdepartementet og en million kroner fra Kulturdepartementet. I begrunnelsen uttalte kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande: «Okkupasjonen er en sentral del av Norges historie og det er viktig å gjøre denne perioden av vår felles fortid forståelig for nye generasjoner. Kunstinstallasjonen vil treffe et bredt publikum med sitt budskap om demokrati, rettsstat og humanismens vilkår i krigsårene.» [17]
Tomten der Roseslottet ligger er lånt av Oslo kommune. Det har kommet kritikk fra foreningen Norske Billedkunstnere for at Vebjørn Sand får låne tomten gratis av kommunen. De har også vært kritiske til at det koster penger å komme inn i Roseslottet. I forbindelse med kritikken uttalte Bymiljøetaten at Roseslottet er et ikke-kommersielt prosjekt. Det er den ideelle stiftelsen Roseslottet 2020 som har fått tillatelsen. Inngangspengene skal dekke løpende kostnader og lønninger, og et eventuelt overskudd går inn i stiftelsen.[18]
Byggingen av Roseslottet startet sommeren 2019 og varte frem til våren 2020. Det var planlagt en stor åpningsseremoni i forbindelse med 75-årsmarkeringen av freden den 8. mai 2020, der tidsvitnene i portrettserien «Historiens ansikter» skulle være hedersgjester.[19] Som følge av Covid-19 ble markeringen denne dagen avlyst, og Roseslottet åpnet portene den 13. juni 2020.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «– En boksekamp, sier Vebjørn Sand om sitt største og mest komplekse prosjekt noensinne». www.aftenposten.no. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Carlsen, Marianne Rustad (15. januar 2020). «Vebjørns Sands Roseslott reiser seg i Holmenkollen». NRK. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Vebjørn Sand lanserer omstridt kunstinstallasjon på Frognerseteren: – Jeg bryr meg lite om kritikken». www.aftenposten.no. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Vigsnæs, Maria Knoph (13. juni 2020). «Roseslottet åpner på Tryvann: Prislapp på 50 millioner». NRK. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Sønstebyprisen 2022 til Roseslottet – NO24 – Gunnar Sønstebys minnefond». Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Sperre, Hanne-Karine. «– Sterk og viktig krigsformidling». Akersposten (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «– Et gullslott i skogen». forsvaretsforum.no (norsk). 8. mai 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Roseslottet er en hyllest til individets ukrenkelighet». Sivilisasjonen. 13. juni 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Ble musikksjef på Roseslottet». Tønsbergs Blad. 10. september 2020. Besøkt 2. november 2020.
- ^ Grønneberg, Anders (9. april 2019). ««Roseslottet 2020» - Vebjørn Sand bruker millioner på gigantprosjekt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Dette kan du ikke unngå å legge merke til fremover». TV 2 (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Korona dag 55 - Brødrene Sand». Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (10. februar 2020). «Kunstner Vebjørn Sand lager portretter av tidsvitner fra krigen». NRK. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Vebjørn Sand: - Her det 17.mai hele året». TV 2 (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Vebjørn Sands Roseslottet minnes okkupasjonen». PLNTY | kulturmagasinet (engelsk). 18. juni 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Vebjørn Sands Roseslott og Ingeborg Refling Hagen». Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim på Tangen. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Kulturdepartementet (14. oktober 2019). «To millioner kroner til kunstprosjektet Roseslottet 2020». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Larsen, Av Dag Eivind Undheim; Hammer, Thomas Espevik og Sara Hegna. «Kritiske til tomtegave». Klassekampen. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (8. mai 2020). «101 år gammel – og minnes krigen som om den var i går». NRK. Besøkt 5. oktober 2020.