Rosendals slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosendals slott
Rosendals slott 2012
Generelt
StedStockholm
Byggeår1823-1826
Arkitektur
PeriodeEmpire
ArkitektFredrik Blom
TeknikkPrefabrikert i tre, forsterket med tegl
MaterialeTre og tegl
Interiør
Rom17
DiverseBygget som lystslott for Karl III Johan
Beliggenhet
Kart
Rosendals slott
59°19′44″N 18°07′06″Ø

Rosendals slott er et lystslott som ble bygget for Karl III JohanDjurgården i Stockholm. Huset ble oppført i årene 1823–1826 etter tegninger av arkitekt Fredrik Blom. Siden 1913 har Rosendals slott vært museum og et såkalt statligt byggnadsminne siden 1935.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før den nåværende bygningen[rediger | rediger kilde]

Rosendals slott i 1840-årene, i forgrunnen kong Karl Johan med sine adjutanter

Eiendommen var dyrevokterbolig og ble gitt av Gustav III til kammerjunker, senere stattholder, Georg Johan De Besche. I 1790-årene fikk han oppført en trebygning på stedet, og i 1798 solgte han stedet til grevinne Charlotta Aurora De Geer. Deretter kom det i direktør Hans Niclas Schwans eie. Han overlot det til generalmajoren Louis Marie De Camps. De Camps solgte det så til kronprins Karl Johan.

Nåværende slott oppføres[rediger | rediger kilde]

Etter at den gamle hovedbygningen brant ned i 1819, fikk kronprins Karl Johan oppført den nåværende kongelige villaen i årene 1823-1826, med et tilbygg i 1827. Arkitekt var Fredrik Blom. Bygningen som ble satt opp på Rosendal var et monteringsferdig trehus med 17 rom i to etasjer. Slottet ble bygd i ferdige seksjoner som ble transportert til Djurgården og montert der. Denne teknikken hadde Blom anvendt seg av allerede i 1818 ved byggingen av Borgen på Ladugårdsgärdet, men da slottet på Rosendal ble bygget, ble fasaden i tillegg forsterket med pusset tegl. Bygget er et godt eksempel på svensk empirestil.

Rosendalsvasen[rediger | rediger kilde]

Våren 1823 leverte kong Karl Johan en bestilling til Älvdalens porfyrverk på en gedigen vase, som skulle lages av garbergsgranitt (også omtalt som granitell) og plasseres utenfor bygningens nordre fasade. Den ferdige vasen kom til å måle 2,67 meter i høyden og ha en diameter på 3,59 meter. Den veide cirka 9 tonn, granittsokkelen ikke medregnet. Arbeidet med vasen ble mye vanskeligere og mer tidkrevende enn forventet. På det meste var 40 mann sysselsatt, og 3 500 dagsverk gikk med innen vasen var ferdig høsten 1825. Året etter ble vasen plassert på sin nåværende plass. Det har blitt påstått at vasen er utført i porfyr, noe som ikke er tilfelle.[1][2]

Lystpark og pongtongbro[rediger | rediger kilde]

Lystparken og pongtongbroen

Samtidig med fornyelsen av lystslottet fikk kong Karl Johan anlagt feltherrepaviljongen Kungliga borgen på Ladugårdsgärdet på nordsiden av Djurgårdsbrunnsviken. Til anlegget hørte også en lystpark nedenfor slottet. Fra denne kunne man følge troppeøvelsene på Ladugårdsgärdet. En pongtongbro, tegnet av Fredrik Blom, ble bygget samtidig. Denne forkortet veien fra lystslottet til Kungliga borgen. Pongtongbroen ble lagt ut under militærøvelsene om sommeren mellom 1820-årene og 1848. På plassen planlegges nå (2014) en ny gang- og sykkelbro.[3]

Interiøret[rediger | rediger kilde]

Slottets sentrale salong er Lanternin-rommet som tydelig markerer slottets midte.[4] Hoffmaler Per Emanuel Limnell stod bak rommenes faste dekorasjoner. Svenske møbler av blant annet Lorentz Wilhelm Lundelius ble benyttet, sammen med stormønstrede ulltepper fra Tournai og svensk silkestoff i sterke farger. Alle rom i slottet fikk i samsvar med tidens smak en fargekode. Kongens salong fikk for eksempel navnet «den røde salongen», og kronprinsens forkammer «det blå og gule kabinettet». I 1827 ble det i tilknytning til slottets vestre kortside bygd en fløy for å romme en ny spisesal. Denne fløyen ble innredet som ett teltrom med vegger og tak kledd i stoff.

Senere anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rosendals slott omkring år 1900

Efter kong Karl Johans død i 1844 ble slottet anvendt og forandret av de etterfølgende generasjoner i kongefamilien. Det ble blant annet bygget en veranda i to etasjer på husets nordre side. Oscar II fikk innredet spisesalen som våpensal, og rommene ble dekorert i samsvar med innredningsidéer fra siste del av 1800-tallet. Disse forandringene ble i stor grad fjernet da slottet ble åpnet for almenheten. På initiativ av prins Eugen, og under ledelse av overintendant John Böttiger, ble slottets interiører gjenskapt før åpningen av Rosendals slottsmuseum i 1913. Slottet, som siden har vært åpent for almenheten om sommeren, er et museum over kong Karl Johan og hans tid. Museet viser 1820- og 1830-årenes innredningssmak - den stilretning som i Sverige ofte kalles Karl-Johansstilen. Til severdighetene hører biblioteket der Karl Johans boksamling er bevart, og innredningen av Karl Johans sengekammer som ble flyttet fra det kongelige slottet til Rosendal i 1913.

Fra 21. januar 1935 er Rosendals slott et statlig byggnadsminne og forvaltes av Kungliga Djurgårdens Förvaltning. Slottets løse inventar ivaretas og vedlikeholdes av Kungliga Husgerådskammaren.

Bilder fra nåtiden[rediger | rediger kilde]

Andre bygninger[rediger | rediger kilde]

Like øst for slottet finnes dronningens paviljong, som ble anvendt av dronning Desideria og senere av dronning Sofia. Bygget, som er i to etasjer, ble oppført før hovedbygget. Lenger øst ligger Rosendals stall, som også er tegnet av Fredrik Blom. Parken Rosendals trädgård og orangeriet fra 1848 ligger like vest for slottet.

Panoramabilde[rediger | rediger kilde]

Rosendals slott våren 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Älvdalen: Gamla Porfyrverket.». Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 12. januar 2015. 
  2. ^ «Bebyggelseregistret». Arkivert fra originalen 14. desember 2014. Besøkt 12. januar 2015. 
  3. ^ Planbeskrivelse for den nye broen.
  4. ^ Christian Laine 2003, s. 165

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]