Rosenborg Ishockeyklubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rosenborg Ishockeyklubb
{{{navn}}}
Liga GET-ligaen
Grunnlagt 1934
Historie Rosenborg BK Ishockey
1934–1991
Rosenborg IHK
1991–
Beliggenhet Trondheim Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Arena Leangen Ishall
Kapasitet 3 000
Lagfarger               
Drakt Hjemme- og bortedraktene til Rosenborg IHK.
Organisasjon
Styreleder Norge Arve Moksnes
Hovedtrener Canada Barry Martinelli
Ass. trener Norge Pål Kristian Gulbrandsen
Kaptein Russland Ilja Dubkov
Annet
Nettside http://rihk.no/

Rosenborg Ishockeyklubb (RIHK) er en ishockeyklubb fra Trondheim, stiftet som ishockeyavdelingen til Rosenborg Ballklub i 1934. Klubbens fotball- og ishockeyavdeling skilte lag og ble to uavhengige klubber i 1991. Rosenborg hadde inntil 2010 aldri spilt høyere enn nest øverste nivå i Norge. Da TIK ble nedlagt i 2008 banet dette vei for at Rosenborg kunne satse mot norgeseliten, og klubbens seniorlag for herrer spiller fra og med sesongen 2010/11 i GET-ligaen. Siden Leangen Ishall ble ferdigstilt i 1977 har hallen vært Rosenborgs hjemmearena, etter at man hadde spilt utendørs på naturis siden klubben ble stiftet.

Historie[rediger | rediger kilde]

1934–1960: Klubben blir til[rediger | rediger kilde]

Den første ishockeykampen i Trondheim ble spilt 19. februar 1933, som en oppvisningskamp i forbindelse med VM i hurtigløp på skøyter arrangert på Trondheim Stadion. 18. januar året etter ble Trondhjems Ishockeyklubb stiftet (må ikke forveksles med Trondheim Ishockeyklubb), og 18. september påfølgende høst ble Norges Ishockeyforbund grunnlagt. Noe senere på høsten fant også Rosenborg Ballklub ut at man ville ha en ishockeyavdeling, etter initiativ fra Trygve Falstad, Harald Petersen og Olav Fossum. Dette gjør Rosenborg Ishockeyklubb til den eldste i landet som har deltatt sammenhengende fra grunnleggelsen og fram til i dag.

I begynnelsen deltok klubben i det som ble kalt nordnorsk mesterskap, siden omdøpt til Distriktsmesterskap Trøndelag, samt i den lokale turneringen hvor man kjempet om Gråkallbanens pokal på Lianvannet. Rosenborg sikret seg første napp i pokalen i 1937, samme år som det ble arrangert en storstilt kronerulling for å finansiere lysanlegg på Rosenborgbanen. Nye seire i turneringen i 1948 og 1951 gjorde at Rosenborg fikk vandrepokalen til odel og eie.

Etterkrigstiden introduserte også samarbeidet med svensk ishockey, en tradisjon som fortsatt ivaretas av Rosenborg i sesongoppkjøringen. Svenske klubber som Östersund og Strömsund var vertskap for trønderne, og kom på gjenvisitt til Trondheim for å spille treningskamper.

Sesongen 1953 ble meget god for Rosenborg, laget vant julecupen og gikk gjennom serien uten å avgi poeng. Det første tapet kom med 1-4 for norgesmestrene Furuset, og senere i sesongen deltok klubben sammen med Wing i en norsk/svensk serie mot Östersund og Strömsund. Samme år ble det satt banerekord på Rosenborgbanen da Rosenborg slo Freidig med hele 26-0. Mot slutten av 50-tallet startet for alvor diskusjonen om å etablere kunstis i Trondheim, som følge av at regn og mildvær satte en stopper for en rekke seriekamper.

1960–1975: Kampen for ishallen[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 60-tallet forelå det forslag om å etablere kunstisbane flere steder i byen, blant annet bak hovedtribunen på Lerkendal, i "Dødens Dal" og på Stadion. Likevel skjedde det lite i Trondheim, mens byer som Oslo og Bergen fikk kunstfrosne baner. På naturis sikret Rosenborg seg krestmesterskapet i 1962/63-sesongen, med fotballprofiler som Paul Fornes og Birger "Bikkja" Thingstad som toneangivende spillere på laget. I 1964 ble "Aksjon Kunstis" startet, med formål om å skaffe 750 000 kroner i startkapital til et anlegg med hurtigløpsbane og ishall, i alt kostnadsberegnet til fire millioner kroner. En del av aksjonen var den såkalte "Borgergaven", som søkte å engasjere hele byens befolkning i arbeidet med å få ishall til Trondheim. Samtidig som Rosenborg var omtrent utilnærmelige i de årlige kretsmesterskapene, var rekrutteringen til idretten på vikende front mot slutten av 60-tallet. Det syntes åpenbart at en ny ishall var det eneste som kunne redde Trondheim som ishockeyby.

I tiåret som fulgte fortsatte trenden med ustabile værforhold, og i sesongen 1972/73 ble det ikke spilt en eneste seriekamp. Den tradisjonelle julecupen hadde nå blitt avlyst fem år på rad, og da spillerne en sjelden gang fikk prøve seg på isen demonstrerte man et sørgelig ferdighetsnivå. Like fullt var Rosenborg byens beste lag, og hentet hjem sitt 15. kretsmesterskap i sesongen 74/75. Året etter skulle det imidlertid endelig skje noe på anleggsfronten.

1975–1991: Under tak[rediger | rediger kilde]

18. desember 1975 vedtok Trondheim bystyre kunstisplanene, og i mai 1976 ble spaden satt i jorda på Leangen. Paradoksalt nok ble påfølgende vinter en av de mest stabile klubben hadde hatt på naturis, og etter seier i 3. divisjon Trøndelag skulle Rosenborg for første gang spille kvalifisering til 2. divisjon. Opprykket røk med ett poengs margin, men klubben hadde bevist at det var mulig å spille jevnt med de beste lagene i 3. divisjon på Østlandet. Senhøsten 1977 sto Leangen Ishall ferdig, og 15. november samme år ble ishallen offisielt åpnet av ordfører Axel Buch.

Opprykket til 2. divisjon ble sikret i sesongen 1978/79, Rosenborgs andre sesong i egen storstue, etter kvalifiseringsspill mot Holmen og Lillehammer. Den kanadiske spillende treneren James Webster hadde stor innflytelse på det taktiske spillet i Rosenborg i denne perioden, og en annen kanadier, Lynn Joergensen, kom til klubben foran debutsesongen i landsomfattende ishockey. Over 2 000 tilskuere samlet seg i Leangen Ishall foran den første hjemmekampen i 2. divisjon høsten 1979, et signal om at det lokale publikum var sultefôret på ishockey. Rosenborg avsluttet sesongen med en høyst respektabel fjerdeplass på tabellen.

I 1981/82 møtte Rosenborg for første gang en lokal rival i 2. divisjon, nemlig Strindheim. Det første møtet mellom klubbene trakk 2 350 tilskuere – publikumsrekord på dette tidspunktet. De følgende sesongene kjempet Rosenborg, Strindheim og Astor om hegemoniet i Trondheim, samtidig som stadig flere kom til erkjennelsen om at sammenslåing måtte til dersom man skulle greie å etablere et topplag i byen. Rosenborg var imidlertid i en gunstig økonomisk situasjon på grunn av fotballaget, og ønsket ikke å løsrive seg fra moderklubben. Da Astor og Strindheim inviterte til å puste liv i TIK svarte derfor Rosenborg med å tilby spillerne fra de andre to klubbene å melde seg inn i RBK i stedet, noe som ble avslått, og de to førstnevnte klubbene slo seg sammen til TIK. Allerede i 1986/87-sesongen rykket den nye klubben opp i 1. divisjon, og fra nå av var det ingen tvil om at Rosenborg måtte finne seg i å spille andrefiolin i byens ishockeymiljø. I 1988/89 endte Rosenborg som nummer ni av ti lag, og rykket ned i 3. divisjon. Returen til 2. divisjon ble sikret ved at klubben vant alle sine kamper påfølgende sesong. Da 1. divisjon ble til eliteserien i sesongen 1990/91 sanket Rosenborg nok poeng til å få plass i den nye 1. divisjon. I begge de to følgende sesongene startet Rosenborg høstsesongen i 1. divisjon, rykket ned til 2. divisjon ved halvspilt serie, og berget opprykk igjen på våren.

De vidt forskjellige økonomiske situasjonene til fotball- og ishockeyavdelingen i RBK hadde på dette tidspunktet begynt å tære på samarbeidet innad i idrettslaget. Stadig flere sentrale personer i fotballadministrasjon og -styre mente at fotballdelen av Rosenborg drev ren veldedighet, og at det var på tide å skille de to avdelingene av klubben. Man jobbet med flere alternative løsninger for organisasjonsform, men på årsmøtet 27. november 1991 ble det endelig vedtatt at fotball- og ishockeyavdelingen skulle skille lag. Den nå selvstendige Rosenborg Ishockeyklubb fikk et engangsvederlag fra RBK og preferanser på inntektsgivende arbeid i forbindelse med arrangementer på Lerkendal.

1991–2008: På egne ben[rediger | rediger kilde]

2008–: Elitesatsing[rediger | rediger kilde]

Ilya Dubkov, kaptein for Rosenborg, i kamp mot Jutul sesongen 09/10

Etter at TIK ble oppløst valgte mange av TIK-spillerne å skrive kontrakt med Rosenborg, for å hjelpe til slik at Trondheim kunne få et eliteserielag igjen. Med ett gikk klubben fra å være middelhavsfarer i 1. divisjon til å bli en av favorittene til å rykke opp i eliteserien. Samtidig gikk sentrale TIK-sponsorer inn med penger i Rosenborg, og supporterklubben Kjernen, som vanligvis følger RBKs kamper, samlet noen titalls ishockeyinteresserte medlemmer i Leangen ishall for å bidra til å dra opp stemningen i hallen. I starten av 2008/09-sesongen var Rosenborgs kaptein Paul Vincent lagets store stjernespiller og fikk hele 59 poeng på sine første 17 seriekamper, men forlot klubben halvveis i sesongen til fordel for den nederlandske klubben Heerenveen. I mange kamper var Rosenborg knusende overlegne mot rekruttlagene til klubber i GET-ligaen, og klubbrekord i 1. divisjon ble satt da laget slo Furuset 2 med hele 27-1 i Trondheim. Rosenborg feide nesten all motstand til side i serien, men feilet da det gjaldt som mest mot topplagene Manglerud Star og Kongsvinger – idet Rosenborg bare tok ett poeng på fire kamper (på bortebane) mot disse to lagene. Dermed endte RIK på tredjeplass i 1. divisjon, mens de to beste lagene fikk spille kvalifisering om opprykk.

Rosenborg i kamp mot Frisk Tigers, kvalifisering for opprykk til eliteserien, 11. mars 2010

Før sesongen 2009/10 vendte den gamle TIK-helten Ilya Dubkov tilbake til Trondheim, og ble umiddelbart valgt til kaptein for RIK og plassert i førsterekka. Samtidig ble det i oktober klart at eliteserielaget Comet gikk konkurs, slik at eliteserien måtte ferdigspilles med kun ni lag. Som en følge av dette bestemte ishockeyforbundet at ett lag fra eliteserien og tre lag fra 1. divisjon skulle spille kvalifisering om to plasser i eliteserien på slutten av sesongen, i stedet for den vanlige kvalifiseringspraksisen hvor to eliteserielag møter to lag fra 1. divisjon. Dette var naturligvis en fordel for klubbene i 1. divisjon, siden lagene fra toppdivisjonen vanligvis er overlegne mot motstanderne fra divisjonen under i kvalifiseringen. I serien var Rosenborg utilnærmelige, og gikk ubeseiret gjennom alle 34 kampene samtidig som laget scoret hele 230 mål. Poengstatistikken ble vunnet av Ilya Dubkov med 94 poeng (33 mål, 61 assists), mens den unge backen Lars Petter Mengshoel imponerte etter overgangen fra Lillehammer med hele 69 poeng på 31 kamper. For å stå sterkere i kvalifiseringen hentet Rosenborg inn rutinerte spillere i form av Ørjan Næss og Duane Harmer, i tillegg til at Svein Enok Nørstebø, en av tidenes beste norske ishockeyspillere, gjorde comeback for å hjelpe klubben opp i eliteserien. I kvalifiseringsspillet møtte Rosenborg eliteserielaget Frisk, samt Kongsvinger og Grüner fra 1. divisjon. Åpningskampen mot Grüner i Leangen ishall ble en nervepirrende affære, hvor Rosenborg nesten rotet bort en 4-0-ledelse i sluttminuttene av kampen. Deretter vant laget komfortabelt 5-1 borte mot Kongsvinger, etterfulgt av et knepent 2-3-nederlag mot Frisk foran nesten 2 000 tilskuere i Trondheim. Opprykket ble sikret med seier 4-0 i bortekampen mot Grüner, før et RIK i perlehumør vant over Kongsvinger med hele 11-1 i en betydningsløs kamp i Leangen ishall. I den siste kvalifiseringskampen tapte Rosenborg 1-2 etter straffeslag borte mot Frisk – et signal om at overgangen til eliteserien ikke nødvendigvis ville bli så stor som mange fryktet.

Den 16. juni 2010 offentliggjorde Rosenborg nyheten om at de hadde sikret seg målvakten Ruben Smith fra Storhamar.[1] Dessuten hentet laget hjem de utflyttede trønderne Inge Stokvik fra Lørenskog og Dag Morten Wehn fra Sparta, og forsterket med utenlandske spillere som backene Ryan Fairbarn og Niklas Arell samt de nordamerikanske løperne Colin Vock og Thomas Beauregard. Den gamle TIK-løperen Wayde Bucsis overtok som hovedtrener foran lagets debutsesong i GET-ligaen. I sesongens første kamp ble det tap 0-3 mot Vålerenga i Jordal Amfi, mens tidenes første Rosenborg-seier på toppnivå kom allerede runden etter med 4-3 borte mot Lillehammer. Som ventet utviklet sesongen seg til en kamp for å unngå kvalifiseringsspill om nedrykk, og en uoverensstemmelse mellom hovedtrener og målvakt førte til at Ruben Smith ble erklært uønsket i klubben før jul[2], noe som gjorde at reserven Andreas Micka fullførte sesongen i mål for Rosenborg. Ut over våren gikk klubben på en rekke stygge tap mot topplagene, men holdt stort sett bunnrivalene fra livet i kampen for å berge sluttspillplassen. Sesongens siste kamp gikk hjemme i Leangen mot Stjernen, som allerede før kampen var garantert sisteplassen på tabellen, mens Rosenborg måtte vinne for å redde sluttspillplassen. Trass i at motstanderen ikke hadde noe å spille for, og Rosenborg desto mye mer, ble kampen en nervepirrende affære hvor stillingen var 3-3 før tredje og siste periode. Denne perioden ble en målfest, hvor Stjernen så ut til å trekke det lengste strået da de tok ledelsen 6-5 med 1:17 igjen på klokka. Rosenborg nektet imidlertid å gi seg, tok ut målvakten for å få en ekstra utespiller og den svenske backen Erik Rosén utlignet med et knallhardt slagskudd med 55 sekunder igjen av kampen. Desperate etter å unngå nedrykksspill, etablerte Rosenborg seg igjen i offensiv sone, tok ut målvakten på nytt og Ryan Fairbarn ble den store helten da han pirket inn 7-6 med kun 30 sekunder igjen, til ekstatiske jubelscener i Leangen ishall. Dermed var sluttspillplassen berget, og Manglerud Star måtte ut i kvalifisering. I NM-sluttspillets kvartfinale ble Rosenborg et lett bytte for de senere norgesmestrene fra Sparta, som vant 4-0 i kamper, men alt i alt var alle fornøyde med debutsesongen i GET-ligaen.

Foran 2011/12-sesongen ble laget forsterket med den svenske målvakten Simon Nordh, som skulle bli en svært god investering i den påfølgende sesongen. Et i høy grad urutinert mannskap blant Rosenborgs backer gjorde at motstanderne kom til mange målsjanser, men Nordh sto som en levende vegg i en rekke kamper og endte sesongen med et gjennomsnitt i baklengsmål på 2,74 og en redningsprosent på 91,6, i tillegg til at han hele 6 ganger på 34 kamper holdt nullen - meget respektable tall for en målvakt for et bunnlag. Den bunnsolide sisteskansen hjalp Rosenborg til en rekke oppsiktsvekkende gode resultater, dog etter en svak innledning på sesongen med 8 tap på de første 10 kampene. Etter dette våknet klubben, og særlig må nevnes 2-0-seieren borte mot Lørenskog 27. november, da Simon Nordh stengte buret og stoppet 48 skudd fra hjemmelaget. Denne gangen ble sluttspillplassen sikret tidlig gjennom relativt stabile resultater ut over vårsesongen, men klubben lyktes ikke i å forbedre tabellplasseringen fra året før og endte på nytt som lett motstand for de blivende norgesmestrene, denne gang Stavanger.

Etter denne sesongen sa Wayde Bucsis takk for følget, og ble erstattet som hovedtrener av Barry Martinelli.

Siste fem sesonger[rediger | rediger kilde]

Forkortelser: Sp = Kamper spilt, S = Seire, U = Uavgjort, T = Tap, P = Poeng, MF = Mål for, MM = Mål mot, SS/KV = Sluttspill/kvalifisering

Oversikt pr. 1. august 2012[3]

Sesong Sp S U T P MF MM Plass SS/KV
2007–08 30 9 5 16 23 106 115 10. (1.div.) -
2008–09 30 26 1 3 53 235 65 3. (1.div.) -
2009–10 34 31 3 0 65 230 57 1. (1.div.) 2. i kvalifisering til GET-ligaen (opprykk)

Forkortelser: Sp = Kamper spilt, S = Seire, OTS = Seire i overtid/straffekonkurranse, OTT = Tap i overtid/straffekonkurranse, T = Tap, P = Poeng, MF = Mål for, MM = Mål mot, SS/KV = Sluttspill/kvalifisering

Sesong Sp S OTS OTT T P MF MM Plass SS/KV
2010–11 45 12 2 3 28 43 118 189 8. Tap i NM-kvartfinale, 0-4 (Sparta)
2011–12 45 14 3 1 27 52 113 165 8. Tap i NM-kvartfinale, 0-4 (Stavanger)

Viktige spillere[rediger | rediger kilde]

Spillerstall 2012/13[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 2. november 2012.[4]

# Land Spiller Pos Skudd/hanske Alder Til klubben Hjemsted
94 Norge Bààr, Mathias SaksvikMathias Saksvik Bààr A V 20 2012 Trondheim
23 Norge Bråten, SigveSigve Bråten F V 19 2011 Trondheim
12 USA Skille, JackJack Skille A H 26 2012 Madison, USA
5 Canada Engelland, DerykDeryk Engelland F H 32 2012 Edmonton, Canada
54 Canada Dickenson, LouLou Dickenson A V 31 2012 Orleans, Canada
21 Russland Dubkov, IlyaIlya Dubkov (K) A V 42 2009 Moskva, Russland
48 Norge Erbe, JoakimJoakim Erbe A V 23 2009 Trondheim
29 Sverige Eriksen, JesperJesper Eriksen F H 22 2012 Stockholm, Sverige
88 Norge Fremming, Kim AndréKim André Fremming A V 26 2012 Kongsvinger
81 Norge Gullikstad, ArntArnt Gullikstad A V 23 2010 Trondheim
55 Norge Juell, LinusLinus Juell F V 21 2012 Oslo
15 Norge Juell, RasmusRasmus Juell A V 23 2011 Oslo
44 Canada Martinelli, RyanRyan Martinelli (A) F H 27 2012 London, Canada
17 Canada McDonald, IanIan McDonald (A) A H 29 2012 Edmonton, Canada
67 Norge Nielsen, MariusMarius Nielsen F V 22 2009 Trondheim
71 Norge Nilsen, Niklas UngerNiklas Unger Nilsen A V 22 2010 Trondheim
63 Sverige Nordh, SimonSimon Nordh M V 24 2011 Hudiksvall, Sverige
22 Norge Noteng, MarkusMarkus Noteng F V 20 2010 Trondheim
10 Norge Rosvold, Erik SkarErik Skar Rosvold A V 21 2011 Trondheim
18 Norge Rålm, FredrikFredrik Rålm F H 24 2012 Asker
40 Norge Spets, VegardVegard Spets A V 22 2011 Trondheim
8 Norge Stokvik, IngeInge Stokvik A H 32 2010 Trondheim
9 Norge Valde, SanderSander Valde A V 21 2009 Trondheim
26 Norge Volden, Emil HolstEmil Holst Volden A V 23 2010 Trondheim
14 Norge Wiig, ThomasThomas Wiig (A) F V 31 2008 Trondheim

Tidligere spillere[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Landslagsmålvakt klar for Rosenborg. Besøkt 16. juni 2010.
  2. ^ Ruben Smith ferdig i Rosenborg. Besøkt 1. august 2012.
  3. ^ PointStreak GET-ligaen Standings. Besøkt 1. august 2012.
  4. ^ Spillerstallen 2012/13. Besøkt 1. august 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]