Rosamund Clifford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rosamund Clifford (født før 1150 – død ca. 1176), stundom kalt for «The Fair Rosamund» (Den Vakre Rosamund) eller «Rose of the World» (Verdens Rose), var berømt for hennes skjønnhet og som elskerinnen til kong Henrik II av England. Hun ble videre kjent i engelsk folkeminne.

Rosamund var datteren til lord Walter de Clifford, en walisiske grenseherre (engelsk Welsh Marches; walisisk Y Mers), og hans hustru Margaret Isobel de Tosny. Walter var opprinnelig kjent under det normanniske navnet Walter Fitz Richard («sønn av Richard»), men hans navn ble gradvis endret til hans posisjon, først steward, deretter som lord. Dette var festningen Clifford Castle ved elven Wye. Rosamund hadde to søstre, Amice og Lucy. Amice giftet seg med Osbern fitz Hugh av Richard's Castle og Lucy til Hugh de Say av Stokesay. Hun hadde også tre brødre; Walter II de Clifford, Richard og Gilbert.

Rosamund møtte antagelig kongen første gang da han passerte Clifford Castle i 1163 i løpet av hans hærtokt i Wales mot Rhys ap Gruffydd.

Hadde hun noen barn?[rediger | rediger kilde]

Historikerne er delt over spørsmålet om Rosamunds forhold til kongen produserte barn eller ikke. Spørsmålet er komplisert ved vanskeligheten over å skille fakta i Rosamunds liv fra den mengde av legender og myter som omgir det. Mange historikere har konkludert med at Rosamund antagelig født et enkelt barn med kongen, men det kan ikke identifiseres eller spesifisere en fødselsdato for det. En del moderne forfattere, blant annet Alison Weir, er av det mening at Rosamund ikke fikk noen barn, men om dette betyr at hun aldri hadde en fødsel eller kun at ingen barn overlevde barndommen er fortsatt uklart.

Legendene har knyttet to av kong Henriks illegitime sønner til Rosamund: Geoffrey Plantagenet (11511212), erkebiskop av York, og William Longespée (ca. 1180–1226), jarl av Salisbury. Hennes moderskap for disse to ble først påstått århundrer senere. Ingen av dem var hennes sønner. Henrik og Rosamund møttes rundt 1163, og deres forhold varte fram til 1176. Geoffrey og Rosamund ville derfor være på omtrent samme alder. I tillegg er Geoffrey direkte attestert til en ellers ukjent kvinne ved navn Ykenai, sannsynligvis en annen elskerinne av kongen. Moren til William Longespée er derimot en gåte i mange år, men sannheten ble avdekket da et dokument som ble utstedt av ham ble funnet. Det inneholdt en referanse til «Comitissa Ida, mater mea» (grevinne Ida, min mor).[1] Hun var Ida de Toeny, grevinne av Norfolk.

Andre fortellinger Lite er kjent om Rosamund, men hun er diskutert i flere bøker om Eleanor av Aquitaine, Henriks dronning. Legendene om hennes liv er mange, men svært få solide fakta er tilgjengelige. Fortellingen om at hun ble forgiftet av en sjalu Eleanora er helt sikkert ikke sann, og det samme er fortellingen om at Henrik bygde en jakthytte for henne i Woodstock og omga den med en hage som var en labyrint («Rosamund's Bower», Rosamunds løvhytte, ble revet da Blenheim Palace ble bygget i nærheten. I Den franske krønike i London er hun, merkelig nok, beskrevet som brent til døde av Henriks hustru. I løpet av elisabethansk tid ble fortellinger om at Rosamund var blitt myrdet av Eleanora av Aquitaine populære, men Ballad of Fair Rosamund av Thomas Delaney og The Complaint of Rosamund av Samuel Daniel (1592) er ren fiksjon.

Det er antatt at hun kom inn i kong Henriks liv på den tid da dronning Eleanora var gravid med sitt siste barn, Johan, som ble født den 24. desember 1166 i Oxford. Faktisk er Eleanora kjent for å ha født Johan ved Beaumont Palace heller enn Woodstock: grunn for at Johan ble født ved Beaumont Palace var at selv om det var planlagt at det skulle skje ved Woodstock, nektet hun etter å ha funnet Rosamund der.

Autoritetene har ulike meninger om Rosamund ble værende avsondret i Woodstock mens Henrik dro fram og tilbake mellom England og hans kontinentale besittelser, eller om hun reiste sammen med ham som en del av hans husholdning. Om det siste var tilfellet kan de to ikke tilbrakt mer enn en fjerdedel av tiden sammen av tidsrommet 1166 og 1176. Som historikeren Marion Meade har sagt det: «Til tross for all hennes påfølgende berømmelse, Rosamund må ha vært en av de mest neglisjerte konkubiner i historien». Historikerne synes å være enige om at Rosamund var det motsatte av Eleanoras personlighet, og at Henrik og Rosamund synes å ha delt en dyp kjærlighet.

Rosamund har ofte blitt knyttet til landsbyen Frampton on Severn i Gloucestershire, en av hennes fars besittelser. Walter begunstiget møllen ved Frampton til klosteret Godstow Abbey til gode for sjelene til datteren Rosamund og hustruen Margaret. Landsbyens gressbane i Frampton ble kjent som Rosamund's Green ved 1600-tallet.[2]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Henriks utenomekteskapelige forhold ble offentlig kjent i 1174 og det ble avsluttet ved at Rosamund trakk seg tilbake til nonneklosteret ved Godstow i nærheten av Oxford i 1176, kort tid før hun øde. Hennes død ble husket i Hereford Cathedral den 6. juli, for øvrige den samme dagen som kongen blir minnet.

Henrik og Clifford-familien betalte for hennes grav ved Godstow i koret i klosterkirken og for begavelse som ville sikre at nonnene vil ta vare på hennes grav. Den ble populær lokal helligdom fram til 1191, to år etter Henriks død. Hugh av Lincoln, biskop av Lincoln, besøkte Godstow og oppdaget Rosamunds grav rett foran høyalteret. Graven var dekket med blomster og lys, noe som viste at lokalbefolkningen fortsatt ba her. Biskopen kalte Rosamund for en skjøge og beordret at hennes levninger skulle bli fjernet fra kirken og gravlagt utenfor sammen med de øvrige. Han skal ha sagt at «den kristne religion kan ikke vokse inn i forakt, og at andre kvinner, advart av hennes eksempel, kan avholde seg fra utillatelig og utenomekteskapelig samkvem». Hennes grav ble flyttet til gravlunden av nonnenes kapittelhus hvor det fortsatt ble besøkt inntil det ble ødelagt under oppløsningen av Englands klostre som kong Henrik VIII av England beordret. Levningene av nonneklosteret Godstow står fortsatt og kan bli besøkt.

Den franske forfatteren Guillaume Apollinaire benyttet seg av Rosamund som en sentrale figur i sitt dikt «Rosemonde», tatt fra hans samling Alcools fra 1913.[3]

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

  • Rosamund Clifford er et emne i Samuel Daniels dikt fra 1592, «The Complaint of Rosamond».
  • Rosamund Clifford er nevnt i Virginia Henleys historiske romanse, The Falcon and the Flower. (1988)
  • Kjærlighetsforholdet til Henrik II er også beskrevet i Sharon Penmans historiske roman Time and Chance. Denne representerer livet til kongen basert på forskerundersøkelser. Den fortsetter i Penmans Devil's Brood.
  • Forholdet mellom Rosamund og Henrik er en rammefortelling i Robin Paiges kriminalroman, Death at Blenheim Palace. (2006)
  • Rosamund er nevnt og er kreditert som mor til en kommende nonne med det samme navn i Lynsay Sands' romantiske roman, Always. Mens hun egentlig ikke framstår som en sann figur i romanen er Henrik II det som nonnens far.
  • Rosamund er en figur i den fiktive romanen The Book of Eleanor, A Novel of Eleanor of Aquitaine av Pamela Kaufman.
  • Rosamund opptrer som en død figur i den fiktive romanen The Death Maze (utgitt i USA under tittelen The Serpent's Tale) av Ariana Franklin. (2008)
  • Rosmonda d'Inghilterra (Rosamund av England) er en italiensk opera fra 1834 av Gaetano Donizetti.
  • Rosamund er diskutert i skuespillet og filmversjonene av dette stykket kalt The Lion in Winter. Stykkets hovedperson er Rikard Løvehjerte, sønn av Henrik II med sin hustru.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bradenstoke Cartulary, 1979
  2. ^ British History Online: Frampton on Severn
  3. ^ 'Alcools', Garnet Rees 1975 edition of Guillaume Apollinaire's Alcools; The Athlone Press; London

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]