Romanum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Romanum eller den gammelromerske bekjennelse er en svært gammel kristen trosbekjennelse, og regnes som grunnteksten til de fleste antikke trosbekjennelser av vestlig type[1]. Den apostoliske trosbekjennelse som brukes av de fleste kirkesamfunn i Norge, bygger i stor grad på Romanum.

Romanum ble opprinnelig skrevet på gresk, som var gudstjenestespråk i de kristne menighetene i Roma fram til ca år 200. Bekjennelsen er derfor senest fra dette tidspunktet, men den har røtter lenger tilbake i Oldkirken[2]. En likelydende, eller nesten likelydende bekjennelse, er kjent fra ca år 140.[3] Vi kjenner til at Romanum ble brukt i forbindelse med katekese og dåp i menigheten i Roma på 200-tallet e.Kr.

Norsk tekst[rediger | rediger kilde]

Romanum lyder slik i Oskar Skarsaune sin norske oversettelse:[4].

Jeg tror på Gud Fader den Allmektige
Og på Jesus Kristus, han eneste sønn, vår Herre,
som ble født av Den Hellige Ånd og jomfru Maria,
ble korsfestet under Pontius Pilatus,
ble begravet,
oppstod tredje dag fra de døde,
for opp til himmelen,
sitter ved Faderens høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde
Og på Den Hellige Ånd,
den hellige kirke,
syndenes forlatelse,
kjødets oppstandelse

Latinsk tekst[rediger | rediger kilde]

Credo in deum patrem omnipotentem;
et in Christum Iesum filium eius unicum, dominum nostrum,
qui natus est de Spiritu sancto ex Maria virgine,
qui sub Pontio Pilato crucifixus est et sepultus,
tertia die resurrexit a mortuis,
ascendit in caelos,
sedet ad dexteram patris, unde venturus est iudicare vivos et mortuos;
et in Spiritum sanctum,
sanctam ecclesiam,
remissionem peccatorum,
carnis resurrectionem.

Gresk tekst[rediger | rediger kilde]

Πιστεύω οὖν εἰς θεòν πατέρα παντοκράτορα·
καὶ εἰς Χριστὸν Ἰησοῦν, τὸν υἱὸν αὐτοῦ τὸν μονογενῆ, τὸν κύριον ἡμῶν,
τὸν γεννηθέντα ἐκ πνεύματος ἁγίου καὶ Μαρίας τῆς παρθένου,
τὸν ἐπὶ Ποντίου Πιλάτου σταυρωθέντα καὶ ταφέντα
καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρα ἀναστάντα ἐκ τῶν νεκρῶν,
ἀναβάντα εἰς τοὺς οὐρανούς
καὶ καθήμενον ἐν δεξιᾳ τοῦ πατρός, ὅθεν ἔρχεται κρίνειν ζῶντας καὶ νεκρούς·
καὶ εἰς τò ἅγιον πνεῦμα,
ἁγίαν ἐκκλησίαν,
ἄφεσιν ἁμαρτιῶν,
σαρκὸς ἀνάστασιν,
ζωὴν αἰώνιον.[5]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skarsaune, Oskar: «Troens ord – De tre oldkirkelige bekjennelsene», Oslo, Luther Forlag 1997 s.43
  2. ^ Skarsaune s.44
  3. ^ Mæland, Jens-Olav (red), Konkordieboken, Lunde Forlag, Oslo 2000, s.15
  4. ^ Skarsaune s.44
  5. ^ John Norman Davidson Kelly Early Christian Creeds, Longman, 1972, pp. 103