Roman de Fergus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fergus i manuskript Ferguut, en tekst avledet til lavtysk fra den opprinnelige romansen.

Roman de Fergus er navnet på en arthurisk romanse skrevet på gammelfransk i Skottland på begynnelsen av 1200-tallet av en skribent som kaller seg selv for Guillaume le Clerc (= Vilhelm kontoristen). Hovedfiguren i romansen er Fergus, sønn av Soumilloit (gælisk Somhairle; engelsk Sorley eller Somerled), en fattig og enkel mann som klatrer opp til å bli ridder under sagnfiguren kong Arthur.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hovedfiguren er basert på en historisk faktisk skikkelse, Fergus av Galloway. Romansen har blitt løftet opp av mange litteraturforskere for dens meget sofistikerte bruk av parodi, delvis rettet mot hele sjangeren med arthuriske romanser. Det har blitt foreslått av tidligere litteraturforskere som Dominicia Legge at arbeidet ble skrevet under støtte av Alan av Galloway, men dette forslaget er blitt forkastet av andre av flere grunner, blant annet fordi romansens satire over Fergus, den berømte forfaderen til Alan. Nylig har det blitt foreslått av D.D.R. Owen at den ble skrevet for å underholde Vilhelm I av Skottlands hoff, og at forfatteren er ingen annen enn William Malveisin, en kongelig kontorist som klatret i posisjoner til både biskop av Glasgow og St. Andrews. Forskerne har også merket seg romansens utstrakte geografikunnskap om sydlige Skottland som har blitt gjengitt på en troverdig måte og står i kontrast til de andre verker i denne sjangeren som geografisk sett er ofte vage og urealistiske.

Noen forskere mener at satiren er rettet mot det innfødte skotske samfunnet. Soumilloit er rik nok til å eie en festning, men han er født i en lavere klasse og at festningen er bygget opp av tre og ikke stein. Hans sønn Fergus arbeider på gården. Fergus’ karakter er en hindring ved at selv om han er tapper, overtrer han stadig etikettene som det frankofile aristokratiske samfunnet tar for gitt.

Festningen Dunnottar

Romansen er det første skrift i ikke-gælisk verdslig litteratur som har overlevd i Skottland, en ære som vanligvis har blitt tilegnet «The Bruce» (eller «The Brus») av John Barbour, skrevet et og et halvt århundre senere på middelengelsk. Romansen har blitt neglisjert i Skottland ettersom litteraturforskerne ikke har vært oppmerksom på det før ganske nylig ved at det har vært oppbevart i ulike versjoner utenfor de britiske øyer og på kontinentale Europa. En annen grunn til at det har blitt oversett er at det ble skrevet på fransk, en litterær språklig tradisjon som døde ut på slutten av høymiddelalderen. Roman de Fergus viser at, til tross for dens skjebne, at fransk kultur blomstret i Skottland under høymiddelalderen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Fortellingen begynner med en hjortejakt i Carlisle hvor kong Arthur og hans ridder jakter på en stor, hvit hjort som unngår dem inntil Perceval endelig fanger den i Galloway. På dette tidspunkt arbeider Fergus på gården under sin far, ser ridderne og blir inspirert av dem. Fergus overtaler sin far til å skaffe ham en rustning slik at han kan slutte seg til ridderne. Fergus drar på vegen til Carlisle, dreper to banditter underveis og overlever hodene deres til kong Arthur. På hoffet blir han latterliggjort av ridder Kay som utfordrer Fergus til å vise sin verdi blant annet å drepe kongens bitre fiende, Den sorte ridder, og Fergus aksepterer utfordringen. Etter å ha blitt lært riddernes kunst av datteren til den kongelige kammerherre blir Fergus utnevnt til ridder av kong Arthur og får oppmuntring og et sverd fra ridderne Percival og Gawain.

Fergus seg deretter på ved og kommer til Liddel Castle hvor han møter festningsherrens datter Galiene for første gang. Hun erklærer sin kjærlighet til ham, men han kan kun love å komme tilbake til henne etter at han har gjort sin oppgave. Etter at han har beseiret Den sorte ridder kommer han tilbake, men da har Galiene forsvunnet og det er da kjærlighetens magi treffer Fergus. Han drar ut på leting etter henne, men forgjeves i et helt år inntil han møter en dverg som forteller at han vil finne sin kjærlighet om han kan få tak i et skjold til en gammel heks i Dunnottar Castle. Inspirert av det nye håpet drar Fergus til Queensferry for å «krysse» fra England til Skottland, men han havner i en diskusjon med fergemennene, overvinner dem alle og blir nødt til å seile over på egen hånd. Da han når Dunnottar dreper han vaktene ved skjoldet og drar tilbake til Lothian. Der blir han fortalt at Galiene er den nye hersker av Lothian, men er beleiret i Roxburgh av en nabokonge. Fergus drar til Roxburgh. På vegen blir han overfalt i bakhold ved Melrose av ektemannen til heksen han hadde beseiret i Dunnottar. Etter å ha vunnet over denne og drar han til Melrose, uvøren ødelegger han hæren og overvinner noen av de største ridderne, men selv ikke det er nok til å ende beleiringen.

Kong Arthur arrangerer en ridderturnering for å lokke Fergus tilbake. Bildet er en moderne rekonstruksjon.

Etter en stund sender kongen sin nevø Arthofilaus for å beordre at Galiene overgir festningen, men Galiene nekter og de beslutter at om Galiene kan finne en verdig ridder skal de avgjøre konflikten ved en tvekamp. Galiene angrer hurtig på avtalen ettersom hun hun ikke makter å finne en verdig kandidat blant sine menn. Galiene sender derfor sin ledsager, Arondele, for å be om en kandidat fra Arthur i Carlisle. Arthur har ikke mulighet for skaffe en ettersom alle hans riddere er ut og elter etter Fergus. Uten resultat vender Arondele tilbake til sin herskerinne. På vegen passerer hun Melrose og forteller historien til Fergus før hun drar videre til Roxburgh. Nyheten om at Arondele ikke maktet å fullføre sin oppgave gjør Galiene ulykkelig ettersom tvekampen må skje den påfølgende dagen. Når tiden er inne er Galiene klar til å kaste seg ut fra festningens høyeste tårn, men der ser hun et skinnende skjold i horisonten. Den mystiske ridderen slakter Arthofilaus, og kongen gir opp sitt krav på Lothian. Det er da som Galiene lærer identiteten til ridderen, hennes tapte kjærlighet Fergus, men Fergus har allerede forlatt området.

Tilbake i Carlisle hører kong Arthur om hendelsene og benåder den slagne kongen. Arthur beslutter personlig å dra ut for å lete etter Fergus, men Gawain mener han har en bedre sjanse til å finne ham om kongen er vert for en ridderturnering. Turneringen blir arrangert ved Jedburgh og prisen er ikke mindre enn dronning Galiene og hennes kongerike. I løpet av den ukelange turneringen er Fergus uovervinnelig, og overvinner blant andre Kay, Lancelot og Den sorte ridder. Deretter blir Fergus og Galiene forent i ekteskap og Fergus blir konge av Lothian.

Roman van Ferguut[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1200-tallet var romansen oversatt og tilpasset lavtysk språk. Den første delen ble oversatt fra fransk rimelig nøyaktig, men andre del, muligens av en annen oversetter, er mye mer omtrentlig oversatt. Roman van Ferguut har i dag en utstrakt berømmelse som en hollandsk og flamsk klassiker, mye mer berømt enn Roman de Fergus har i Skottland og Frankrike. Den hollandske utgaven har siden blitt oversatt til engelsk av en amerikansk forsker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Guillaume le Clerc, Fergus of Galloway, tr. D.D.R. Owen, (London, 1991).
  • Legge, M. Dominica, Some Notes on the Roman de Fergus, in Mélanges de linguistique romane et de philologie médiéval offerts à M. Maurice Delbouille, (Gembloux, 1964), Vol. III, pp. 399-408
  • Owen, D.D.R., The Reign of William the Lion: Kingship and Culture, 1143-1214, (East Linton, 1997).
  • Stringer, Keith J., The Emergence of a Nation-State, 1100-1300, in Jenny Wormald (ed.), Scotland: A History, (Oxford, 2005), pp. 38-76.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]