Roman breton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tristan og Isolde, maleri av Louis Rhead.

Roman breton, fransk for «bretonsk roman», er en verdslig litteratursjanger fra middelalderen, som regnes til ridderromanene. Roman breton var inspirert av keltiske legender fra Wales. Kong Arthur var et gjentagende motiv, og det kanskje mest kjente er kjærlighetstragedien Tristan og Isolde, et såkalt fluktmotiv som var populært.

Begrepet «roman» har en annen mening her enn i moderne tid. Første gang begrepet ble benyttet på fransk var i normanneren Waces diktverk Roman de Brut. Fra andre halvpart på 1100-tallet ble det benyttet for å beskrive de bøker som var oversatt (eller bygde på) latinske verker og til romansk språk, det vil si fransk og dens franske dialekter. Dagens begrep roman henspiller på en fortelling i prosa, men disse var på vers. Wace fabulerte videre om kong Arthurs bedrifter og la således grunnlaget for videre utvikling av denne fortellingen.

Andre sjangre innenfor ridderlitteraturen og samme tidsepoke var roman d’antique og roman d’adventure.

Se også[rediger | rediger kilde]