Romalderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981.

Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.

Romalderen startet med utforskningen av flere teknologier som kulminerte 4. oktober 1957 da Sovjetunionen sendte opp Sputnik 1. Dette var verdens første unaturlige satellitt. Satellitten hadde en omløpsbane rundt jorden på 98,1 minutter og veide 83 kg. Romalderen ble karakterisert av rask utvikling av ny teknologi og en hard konkurranse mellom USA og Sovjetunionen. Utviklingen gikk raskt innom raketter, materialvitenskap, dataer og andre områder. Flere av teknologien som opprinnelig var tenkt brukt i romrelaterte oppfrag har blitt tatt i bruk i andre formål.

Romalderen nådde toppen med Apollo-programmet som nådde frem til størstedelen av verdens befolkning. Da Apollo 11 landet ble det sagt at hendelsen ble sett eller hørt av over 500 millioner mennesker verden over, og er i dag en av de største hendelsene på 1900-tallet. Siden da, og med Sovjetunionens fall, har den allmenne interessen i hovedsak blitt flyttet til andre områder.

På 1990-tallet avtok imidlertid interessen da Sovjetunionen fall og NASA ikke lengre hadde noen direkte konkurranse. Verdens befolkning ble også mer oppmerksomme på kostnadene og farene med romferder, fremfor alt på grunn av STS-51-L-katastrofen i 1986.

Siden den gang har deltakelsen ved romferder økt over hele verden, siden fler og fler regjeringer og privatpersoner viser interesse. Siden 1990-tallet har denne perioden oftere blitt kalt for informasjonsalderen siden romforskning og romrelaterte teknologier blir mer hverdagslige for den vanlige mann.

Større hendelser[rediger | rediger kilde]

  • 4. oktober 1957 – Sputnik 1 ble sendt opp av Sovjetunionen
  • 3. november 1957 – Sputnik 2 med det første levende vesenet i rommet, hunden Laika.
  • 2. januar 1959 – Luna 2 blir det første fartøyet til å krasjlande på et annet himmellegeme.
  • 7. oktober 1959 – Luna 3 tar de første bildene av månens bakside.
  • 12. april 1961 – Jurij Gagarin blir det første mennesket i rommet.
  • 16 juni 1963 – Valentina Teresjkova blir den første kvinnen i rommet.
  • 8. mars 1965 – Aleksej Leonov gjennomfører verdens første romvandring.
  • 21. desember 1968 – Første menneske i bane rundt månen.
  • 21. juli 1969 – Neil Armstrong blir det første mennesket til å gå på månen.
  • 23. april 1971 – Den første (lille) romstasjonen, Saljut 1 skytes opp.
  • 14. mai 1973 – USA skyter opp sin første romstasjon, Skylab.
  • 3. desember 1973 – Pioneer 10 blir det første fartøyet som direkte observerer Jupiter, og det første til å passere gjennom asteroidebeltet.
  • 15. juli 1975 – Første samarbeide mellom USA og Sovjetunionen. Dokkingen i ASTP.
  • 20. juli 1976 – Viking 1 lander på Mars og sender de første tv-bildene fra planeten.
  • 12. april 1981 – Den første romfergen i NASAs romfergeprogram, STS-1 skytes opp.
  • 19. februar 1986 – Den første større romstasjonen, Mir, startes. Mir låg i omløpsbanen i mer enn 15. år.
  • 14. februar 1990 – Voyager 1 tar for førte gang bilder av hele solsystemet.
  • 24. april 1990 – Det første store romteleskopet, Hubble-teleskopet, settes inn i bane.
  • 20. november 1998 – Den første modulen til den internasjonale romstasjonen skytes opp.
  • 2. november 2000 – Expedition 1 flytter inn på den internasjonale romstasjonen, den største romstasjonen designet av et menneske.

Kilder[rediger | rediger kilde]

romfartstubbDenne romfartrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.