Rolf Skjefte
| Rolf Skjefte | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. feb. 1856[1] Steinkjer | ||
| Død | desember 1885 | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rolf Henrik Skjefte (født 5. februar 1856 i Sparbu, død desember 1885 i Stockholm) var en norsk billedhogger.[2][3]
Han tok artium i 1874, arbeidet en tid som huslærer og ble i 1880 elev av Christopher Borch. I 1883 overtok han Borchs atelier i Akersveien 2. Han døde ung, og rakk aldri å utføre noen større arbeider. Det som finnes etter ham er noen portrettbyster og statuetter. Han deltok på Høstutstillingen 1883.
Kunstnermiljøet rundt Skjeftes atelier (som de selv kalte «Mangelgården», men som i romanen er kjent som Kjærka) er kjent gjennom Herman Colditz' (1861–89) roman Kjærka (1888), som av Kitty Wentzel[4] blir referert som en nøkkelroman med Gustav Wentzel til stede under navnet Gunnar Moen. Også Edvard Munch (alias «Nansen»), Harald Bertrand, Lorentz Norberg, Thorvald Torgersen, Frederik Macody Lund, Lauritz Haaland, og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84[5], på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå gjennom.
Atelieret er også kjent fra malerier av Gustav Wentzel: Et billedhuggeratelier (1883) og Dagen derpå (1883) er de mest kjente. Også Sjakkspillere (1886) stammer fra denne samme kunsterklikken.
Skjefte fikk Finnes legat to ganger og Schäffers legat i 1884. For dette legatet oppholdt han seg høsten 1884 i Stockholm. Oppholdet ble forlenget. Han ble sist sett i Stockholm 20. desember 1885, og ble tre måneder senere funnet druknet i en av byens kanaler. Ole Richter besørget at han ble begravet.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID e6ac9859-8b89-4d34-86f2-82a5aacc4c27, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b John Wold (2011). «En kunstnerbohem fra Steinkjer». Årbok for Nord-Trøndelag historielag. s. 163-179.
- ^ «Indherreds Posten 4. juni 1886». 1886. s. 3.. Nekrolog
- ^ Kitty Wentzel henviser til Colditz både i artikkelen hun skrev om ektemannen Gustav Wentzel i Kunst og Kultur 1942 og i biografien Gustav Wentzel 1956.
- ^ Handlingen kan tidfestes på grunn av referansene til Riksrettssaken våren 1884; ifølge Ingeborg Ydstie. «Herman Colditz' roman, "Kjærka : Et Atelier-Interiør", som generasjonsportrett og kildeskrift til tidens kunstliv». I: Kunst og kultur 1996.